Frykter at kjæresten min ikke har følelser for meg

[Gjest Gargamel]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i et stort selskap sammen med kjæresten min i helgen. Jeg hadde ikke sett han på en stund fordi han hadde vært bortreist. Han hadde vært en tur hos sin mor. 

Jeg følte meg oversett fullstendig. Han pratet med alle gjestene, mens jeg ble oversett ganske mye. Gjestene pratet en del med meg. Jeg, og gjestene overnattet hos han. Han hadde sagt på forhånd at han gledet seg til å kysse meg igjen. Men han kysset nesten ikke. Jeg lå ved siden av han hele natten. Han rørte meg knappt. Jeg forsøkte å ta intiativ til nærhet, men han avviste meg.

Neste dag kjørte han meg hjem, fordi han skulle finne på noe sammen med kompisene. Helt greit, men jeg følte meg så oversett. Gamle minner fra fortiden dukket opp. Jeg har opplevd å blitt så såret før, og nå vil jeg sikre meg at jeg ikke sårer meg selv igjen. 

Hvordan ville dere opplevd en slik situasjon? Ville dere latt han skrive noe til dere? Jeg pleier å skrive at jeg elsker han osv etter et treff. Han gjør ofte det samme, men tenker på at han skal få ta intiativ... for jeg går jo med følelsen at noe kan være galt. Mulig det er meg som er paranoid ? 

Anonymkode: 01505...417

Jeg ville opplevd situasjonen sånn som deg og følt meg oversett. Husk allikevel at deg bare var én natt. Han kan ha vært trøtt. Kanskje følelsene hans svinger litt opp og ned også.. 

Du kan ta det opp litt forsiktig. Det kan være litt heavy med "vi må snakke sammen"- samtale dersom det ikke ligger noe bak. 

Hvis du pleier å skrive at du elsker ham etter et treff kan du godt gjøre det nå også, synes jeg. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg ville opplevd situasjonen sånn som deg og følt meg oversett. Husk allikevel at deg bare var én natt. Han kan ha vært trøtt. Kanskje følelsene hans svinger litt opp og ned også.. 

Du kan ta det opp litt forsiktig. Det kan være litt heavy med "vi må snakke sammen"- samtale dersom det ikke ligger noe bak. 

Hvis du pleier å skrive at du elsker ham etter et treff kan du godt gjøre det nå også, synes jeg. 

Han tok kontakt og skriver at han elsker å være sammen med meg. Så tydeligvis oppfattet  jeg signalene for å være avvisning uten å være det. 

Anonymkode: 01505...417

[Kayia]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke skrive om hvilke land det er fra. Jeg dømmer ingen utfra land, men jeg ble bare usikker. 

Ville du sendt han en melding for å se hvordan han svarer? Jeg er nyskjerrig på om han er i ferd med å slå opp med meg eller ikke? Eller om han bare stikker.... 

Jeg har vært sammen med han i 4 måneder. Vi har vært mye sammen. Vi er blitt godt kjent med hveandres familie og venner. Vet ikke om det er naturlig at en kjæreste bare stikker uten å si ifra da? Han har ikke slått opp, men jeg frykter det. 

Anonymkode: 01505...417

Ja jeg ville sendt melding, men da en helt nøytral en, type «Takk for i går, så deilig å se deg igjen og godt å ha deg tilbake etter ferien. Ledig en dag? Finne på noe?» pluss emjoer dere (evt) bruker i meldinger... Noe i den duren.

Jeg ville IKKE sendt klagende, sutrende eller anklagende melding. Dersom du anklager går han mest sannsynlig i forsvar, og klager du må han forholde seg til deg som offer og det er ganske lite konstruktivt og stilig det også. 

Når du får han på tomannshånd og dere har hatt det fint et par timer kan du ta opp temaet, men også da uten å klage eller anklage. Si noe ala «du, hyggelig gjeng de kompisene dine, men skulle gjerne sett mer til deg kjente jeg. Kjenner jo ikke dem så godt ennå». 

Ut over dette ville jeg latt det ligge for å se om dette er et mønster/hans væremåte. Etter fire måneder er dere fremdeles bare i en bli-kjent-fase, men dersom dere fortsetter å henge sammen må dere etterhvert snakke om at hans væremåte ikke dekker ditt behov for nærhet/tilhørighet. Du har lite å tjene på å hause opp en enkeltepisode - selv ville jeg blitt betenkt om ny kjæreste hadde anklaget meg for å ikke være/gjøre sånn eller sånn på fest, vi er jo to selvstendige mennesker. 

Og du- om du ikke går på pillen/har spiral bestiller du time til legen på mandag! Å ligge med en fyr du har kjent i fire måneder, som du attpåtil ikke tror føler noe for deg er ikke bare galskap, det er dumskap  

Endret 5. august 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg ville opplevd situasjonen sånn som deg og følt meg oversett. Husk allikevel at deg bare var én natt. Han kan ha vært trøtt. Kanskje følelsene hans svinger litt opp og ned også.. 

Du kan ta det opp litt forsiktig. Det kan være litt heavy med "vi må snakke sammen"- samtale dersom det ikke ligger noe bak. 

Hvis du pleier å skrive at du elsker ham etter et treff kan du godt gjøre det nå også, synes jeg. 

Jeg følte meg oversett. Da jeg kom hjem så mine voksne barn at jeg så lei meg ut. Det hjalp veldig å få en god klem fra dem der og da. Jeg er mulig noe sårbar men tror nok at de fleste lett kunne følt seg oversett slik som jeg gjorde. 

Anonymkode: 01505...417

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Ja jeg ville sendt melding, men da en helt nøytral en, type «Takk for i går, så deilig å se deg igjen og godt å ha deg tilbake etter ferien. Ledig en dag? Finne på noe?» pluss emjoer dere (evt) bruker i meldinger... Noe i den duren.

Jeg ville IKKE sendt klagende, sutrende eller anklagende melding. Dersom du anklager går han mest sannsynlig i forsvar, og klager du må han forholde seg til deg som offer og det er ganske lite konstruktivt og stilig det også. 

Når du får han på tomannshånd og dere har hatt det fint et par timer kan du ta opp temaet, men også da uten å klage eller anklage. Si noe ala «du, hyggelig gjeng de kompisene dine, men skulle gjerne sett mer til deg kjente jeg. Kjenner jo ikke dem så godt ennå». 

Ut over dette ville jeg latt det ligge for å se om dette er et mønster/hans væremåte. Etter fire måneder er dere fremdeles bare i en bli-kjent-fase, men dersom dere fortsetter å henge sammen må dere etterhvert snakke om at hans væremåte ikke dekker ditt behov for nærhet/tilhørighet. Du har lite å tjene på å hause opp en enkeltepisode etter fire måneder - selv ville jeg blitt betenkt om en ny kjæreste hadde anklaget meg for å ikke være/gjøre sånn eller sånn på fest, vi er jo to selvstendige mennesker. 

Og du- om du ikke går på pillen/har spiral bestiller du time til legen på mandag! Å ligge med en fyr du har kjent i fire måneder, som du attpåtil ikke tror føler noe for deg er ikke bare galskap, det er dumskap  

Han sendte. Jeg har lært etter tidligere erfaringer og er veldig å trekke meg helt tilbake om jeg ser noen negative signaler. Jeg kommer ikke til å konfrontere han med slike ting. Det fører aldri noe godt med seg etter erfaring. 

Anonymkode: 01505...417

[Kayia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han sendte. Jeg har lært etter tidligere erfaringer og er veldig å trekke meg helt tilbake om jeg ser noen negative signaler. Jeg kommer ikke til å konfrontere han med slike ting. Det fører aldri noe godt med seg etter erfaring. 

Anonymkode: 01505...417

Tror du må jobbe heftig for å lære deg å leve med at du ikke kan sikres for alt som kan gå galt mhp menn, du må lære deg å oppleve ting som oppleves sårende uten å gå i emosjonell krise av den grunn. Jeg syns det er betenkelig at dette går såpass innpå deg at du ikke har samlet deg innen du kommer hjem og derfor får trøst av egne b a r n som ser at du er lei deg. Syns du ikke selv nå i ettertid at det blir teit og feil at din opplevelse (som viste seg å være overdramatisert) skal påvirke deres liv? 

Jeg har sagt det før og sier det igjen, du trenger en psykolog som kan hjelpe deg å bli tryggere på deg selv og lære deg å holde ut når noe føles dramatisk for deg.  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Kayia skrev:

Tror du må jobbe heftig for å lære deg å leve med at du ikke kan sikres for alt som kan gå galt mhp menn, du må lære deg å oppleve ting som oppleves sårende uten å gå i emosjonell krise av den grunn. Jeg syns det er betenkelig at dette går såpass innpå deg at du ikke har samlet deg innen du kommer hjem og derfor får trøst av egne b a r n som ser at du er lei deg. Syns du ikke selv nå i ettertid at det blir teit og feil at din opplevelse (som viste seg å være overdramatisert) skal påvirke deres liv? 

Jeg har sagt det før og sier det igjen, du trenger en psykolog som kan hjelpe deg å bli tryggere på deg selv og lære deg å holde ut når noe føles dramatisk for deg.  

Det gikk bra. Jeg taklet det . Barna er voksne. De så på meg at jeg så trist ut selv om jeg forsøkte å skjule det. Jeg var trist. Men hadde bestemt meg for å trekke meg helt unna å prate mer med han om han ikke tok kontakt selv. Jeg forklarte barna at jeg var litt trist fordi jeg kjente på gamle erfaringer og ble redd for at de kunne gjenta seg. Altså jeg ble redd for å bli kaldt avvist. Jeg tolket adferden hans som tegn på at jeg har avvist fordi den minnet om tidligere opplevelser. Men jeg håndterte det tross at følelsene var litt såre. 

Anonymkode: 01505...417

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Kayia skrev:

Tror du må jobbe heftig for å lære deg å leve med at du ikke kan sikres for alt som kan gå galt mhp menn, du må lære deg å oppleve ting som oppleves sårende uten å gå i emosjonell krise av den grunn. Jeg syns det er betenkelig at dette går såpass innpå deg at du ikke har samlet deg innen du kommer hjem og derfor får trøst av egne b a r n som ser at du er lei deg. Syns du ikke selv nå i ettertid at det blir teit og feil at din opplevelse (som viste seg å være overdramatisert) skal påvirke deres liv? 

Jeg har sagt det før og sier det igjen, du trenger en psykolog som kan hjelpe deg å bli tryggere på deg selv og lære deg å holde ut når noe føles dramatisk for deg.  

Det var ingen emosjonell krise. Det opplevdes ikke på den måten. Men jeg ble litt trist bare. 

Anonymkode: 01505...417

[Kayia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp jeg føler meg skikkelig lei meg. Hadde fått sterke følelser for han og så viser han seg for å virke kjølig ovenfor meg. Jeg følte meg rett og slett stygg og ekkel. 

Dette skriver du for fem timer siden, nesten to døgn etter episoden har hendt jeg oppfattet det som selskapet var fredag?). Det vil ikke jeg kalle å takle situasjonen. 

Endret 5. august 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Dette skriver du for fem timer siden, nesten to døgn etter episoden har hendt jeg oppfattet det som selskapet var fredag?). Det vil ikke jeg kalle å takle situasjonen. 

Jeg har opplevd denne typen avvisning før ganske mange ganger. Derfor tolket jeg situasjonen som en avvisning. Og følte meg slik andre sier de føler seg når man er dumpet. Ingen overdramatisering.  Jeg gikk hjem og vasket hele huset. Og planla andre ting å gjøre. Det var ikke en krise. Men utifra situasjonen minnet den om en avvisning. 

Anonymkode: 01505...417

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kayia skrev:

Dette skriver du for fem timer siden, nesten to døgn etter episoden har hendt jeg oppfattet det som selskapet var fredag?). Det vil ikke jeg kalle å takle situasjonen. 

Jeg planla med en venninne om å gå på kino. Jeg var i ferd med å aktivisere meg og legge andre planer for uken som kommer pga jeg trodde det var en avvisning. Jeg ble såklart såret og trist men jeg taklet det bra. Jeg var fast bestemt på at hvis han ikke tok kontakt så ville jeg aldri ta kontakt igjen. 

Anonymkode: 01505...417

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Kayia skrev:

Dette skriver du for fem timer siden, nesten to døgn etter episoden har hendt jeg oppfattet det som selskapet var fredag?). Det vil ikke jeg kalle å takle situasjonen. 

Jeg skrev dette rett etter opplevelsen. Selskapet var ikke fredag. 

Anonymkode: 01505...417

[laban]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd denne typen avvisning før ganske mange ganger. Derfor tolket jeg situasjonen som en avvisning. Og følte meg slik andre sier de føler seg når man er dumpet. Ingen overdramatisering.  

Mye tolking og føling var det i hvert fall.

Denne her finnes i uttallige eksemplarer på nettet (og med varierende fotballag som avslutning): 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=91261

Jeg mener ikke at den beskriver verken alle kvinner generelt eller deg spesielt, men den har et visst poeng.

[Kayia]

1 minutt siden, laban skrev:

Mye tolking og føling var det i hvert fall.

Denne her finnes i uttallige eksemplarer på nettet (og med varierende fotballag som avslutning): 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=91261

Jeg mener ikke at den beskriver verken alle kvinner generelt eller deg spesielt, men den har et visst poeng.

Hahaha😂😂

[Kayia]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna er voksne. 

Poenget mitt er at det er du også  Å føle seg ekkel og stygg og avvist og såret og tenke å trekke seg helt er ikke en voksen reaksjon. Å stå i det, avvente å se om du misforstod eller «over-følte» er voksent. Kanskje du skal øve deg på å ikke etterspørre råd før du har roet deg? Dette er et godt ment råd, ikke les det som kritikk. Jeg tror er ei bra dame som kan få det godt om du bare blir mer trygg på deg selv og opparbeider sterkere følelse av egenverdi, men da må du først innse problemet og ikke gå i forsvar når du blir motsagt. Deretter må du gjøre noe med det. 

Endret 5. august 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest at religionen hans er imot prevensjon, og at sæden skal ikke gå til spille. Men jeg er usikker på om de praktiserer det. Han sier at han er religiøs innen den religionen. Men vet ikke hvorfor han ikke ønsker bruk av prevensjon / altså om det har med hans religion å gjøre. 

Anonymkode: 01505...417

Men barn skal dere ha?

Anonymkode: 21bc6...296

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Poenget mitt er at det er du også  Å føle seg ekkel og stygg og avvist og såret og tenke å trekke seg helt er ikke en voksen reaksjon. Å stå i det, avvente å se om du misforstod eller «over-følte» er voksent. Kanskje du skal øve deg på å ikke etterspørre råd før du har roet deg? Dette er et godt ment råd, ikke les det som kritikk. Jeg tror er ei bra dame som kan få det godt om du bare blir mer trygg på deg selv og opparbeider sterkere følelse av egenverdi. 

Jeg hadde iallefall planer om å bare stikke unna situasjonen uten å konfrontere eller ta opp noe som helst samtale med han. Men han tok kontakt og derfor så tolker jeg det som interesse for mer kontakt. Jeg er veldig glad i han blitt. Og derfor ble jeg litt oppgitt. Men jeg hadde aldri planer om å si noe om det til han. Før sa jeg det til mannen om jeg ble usikker. Det gjør jeg aldri igjen. For det førte kun negativt med seg. Man lærer så lenge man lever. 

Anonymkode: 01505...417

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men barn skal dere ha?

Anonymkode: 21bc6...296

Ingen kommentar. Jeg får bare kritikk for det om jeg sier ja. 

Anonymkode: 01505...417

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Kayia skrev:

Poenget mitt er at det er du også  Å føle seg ekkel og stygg og avvist og såret og tenke å trekke seg helt er ikke en voksen reaksjon. Å stå i det, avvente å se om du misforstod eller «over-følte» er voksent. Kanskje du skal øve deg på å ikke etterspørre råd før du har roet deg? Dette er et godt ment råd, ikke les det som kritikk. Jeg tror er ei bra dame som kan få det godt om du bare blir mer trygg på deg selv og opparbeider sterkere følelse av egenverdi. 

Jeg vil trekke meg unna før jeg blir såret. Slik er jeg blitt. Hvis jeg merker et signal på at han virker uinteressert så stikker jeg uten å si noe mer. Jeg sier kun noe om han tar kontakt. Mulig jeg er blitt feig med årene. Men jeg har lært av tidligere erfaringer. 

Anonymkode: 01505...417

[Gjest Xtra]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil trekke meg unna før jeg blir såret. Slik er jeg blitt. Hvis jeg merker et signal på at han virker uinteressert så stikker jeg uten å si noe mer. Jeg sier kun noe om han tar kontakt. Mulig jeg er blitt feig med årene. Men jeg har lært av tidligere erfaringer. 

Anonymkode: 01505...417

Kan til en viss grad forstå deg, men tror du må bestemme deg for å ikke gjøre opp status i forholdet etter enhver liten følelse av avvisning.