En liten en fra...

[surpompen]

Jeg sliter ut samboeren min. Han lurer på hva jeg skal med ham når jeg blir så sint...

Føler ofte at han ikke er støttende nok, spesielt nå som livet mitt er så turbulent. Jeg elsker ham noe voldsomt, og det er gjensidig. Men likevel blir jeg så innmari sint.. Aner snart ikke hva jeg skal gjøre, og tror jeg må begynne på medisinene mine igjen (Fontex). Men da blir jeg bare sløv, mister interessen for alt og ingenting.... Men da greier jeg i alle fall å oppføre meg som folk!

Hva mener dere her ute? Medisiner og sløv, men medlevbar? Eller sint, litt aggresiv, interessert og levende? Hjelp meg her jeg blir så sliten av dette!!!!

[leila]

Jeg er ikke kjent med din tilstand idet hele tatt, langt mindre medisinene du kan ta, men finnes det ingen medisin som gjør deg mindre aggresiv uten å bli sløv? Har du hørt med legen din?

[surpompen]

Jeg er ikke kjent med din tilstand idet hele tatt, langt mindre medisinene du kan ta, men finnes det ingen medisin som gjør deg mindre aggresiv uten å bli sløv? Har du hørt med legen din?

Har prøvd mange medisiner men samtlige har hatt den samme virkningen. Jeg har en moderat depresjon som gir utslag noen ganger i året, og er ikke slik bestandig. Men det er utrolig slitsomt når det skjer, og det er vanskelig for de jeg har rundt meg.. Vet snart ikke hva jeg skal gjøre jeg nå!

[Lilje]

Har på ingen måte samme problemer som deg, men jeg kjenner meg litt igjen fordi jeg av og til er ganske oppfarende eller lett å såre. Min elskede hadde en del problemer med dette i begynnelsen, fordi han tok mitt sinne personlig eller fordi han ble fortvilet over ikke å kunne hjelpe meg. Vi har pratet veldig mye om dette, og derfor er han oppmerksom på at han ikke kan noe for tempramentet mitt. Jeg er også flink til å fortelle han at jeg er gla for støtten hans, selv om det ikke virker sånn der og da. Det kjennes jo faktsik veldig godt ut at han bryr seg, selv om jeg ikke klarer å vise det der og da, og dette er det i alle fall viktig at han får vite etterpå.

[surpompen]

Har på ingen måte samme problemer som deg, men jeg kjenner meg litt igjen fordi jeg av og til er ganske oppfarende eller lett å såre. Min elskede hadde en del problemer med dette i begynnelsen, fordi han tok mitt sinne personlig eller fordi han ble fortvilet over ikke å kunne hjelpe meg. Vi har pratet veldig mye om dette, og derfor er han oppmerksom på at han ikke kan noe for tempramentet mitt. Jeg er også flink til å fortelle han at jeg er gla for støtten hans, selv om det ikke virker sånn der og da. Det kjennes jo faktsik veldig godt ut at han bryr seg, selv om jeg ikke klarer å vise det der og da, og dette er det i alle fall viktig at han får vite etterpå.

Det er ikke det at han ikke bryr seg.... Han bryr seg masse, men klarer ofte å formulere det på en måte som virker sårende på meg og som jeg tar meg nær av. Mulig han prøver å se på ting fra alle kanter, men det hjelper liksom ikke på meg da. Det eneste jeg trenger å vite (uten å bli forelest for) er at han er glad i meg. Vil så gjerne føle at mine meninger er viktige også. Ikke bare tøfle omkring fordi det er det mest bekvemme!

[Zirine]

Hvorfor er du så sint ?

[surpompen]

Hvorfor er du så sint ?

Ja hadde jeg visst hvorfor.... Syens mange ganger at jeg ikke får støtte nok. Og jeg trenger endel støtte, å få høre at de meningene jeg har er verdt noe. At jeg betyr noe, for han så gjør jeg det veldig.... Men når jeg da forsøker å komme med et problem eller noe jeg trenger støtte til så blir det bare galt. Føler at han foreleser for meg.... Skjønner du no av det her? Ikke jeg heller.....

[Lothlorien]

Ja hadde jeg visst hvorfor.... Syens mange ganger at jeg ikke får støtte nok. Og jeg trenger endel støtte, å få høre at de meningene jeg har er verdt noe. At jeg betyr noe, for han så gjør jeg det veldig.... Men når jeg da forsøker å komme med et problem eller noe jeg trenger støtte til så blir det bare galt. Føler at han foreleser for meg.... Skjønner du no av det her? Ikke jeg heller.....

Sinnet ditt kommer til å forsvinne den dagen du ikke er avhengig av å få anerkjennelse fra andre.

Det høres ut som om du går i forsvar når du ikke får de svarene du forventer, og du bør gå dypt i deg selv, og ha noen intense samtaler med deg selv om selvtilliten din.

Lykke til!

[Zirine]

Ja hadde jeg visst hvorfor.... Syens mange ganger at jeg ikke får støtte nok. Og jeg trenger endel støtte, å få høre at de meningene jeg har er verdt noe. At jeg betyr noe, for han så gjør jeg det veldig.... Men når jeg da forsøker å komme med et problem eller noe jeg trenger støtte til så blir det bare galt. Føler at han foreleser for meg.... Skjønner du no av det her? Ikke jeg heller.....

Jeg har hørt at flere par har hatt nytte av samlivskurs og at enkelte sågar har gått på slike kurs i starten av et forhold - før problemene oppsto. Jeg synes det høres ut som en fabelaktig ting fordi...

Ofte er det snakk om kommunikasjonssvikt, ikke viljen til å forstå.

Jo, jeg tror kanskje jeg forstår deg, men jeg er ikke sikker Du vil formidle noe, men det fører ikke frem til han. Du sender ut signaler om støtte, men han tar dem ikke. Og det gjør deg sint - sikkert også frustrert og deprimert.

Jeg tror det er viktig å være HELT KLAR når man prøver å formidler noe (men det krever jo også at du VET hva du prøver å si). Vi kvinner har en tendens til å forvente å intuitivt å bli forstått eller at mannen vår skal se mellom linjne.

Han har ikke rett til å forelese for deg, for dine følelser er dine og ikke hans. Men først må du definere problemet, være helt ærlig. Et samlivskurs er muligens løsningen ? Lære å kommunisere...

[Zirine]

Sinnet ditt kommer til å forsvinne den dagen du ikke er avhengig av å få anerkjennelse fra andre.

Det høres ut som om du går i forsvar når du ikke får de svarene du forventer, og du bør gå dypt i deg selv, og ha noen intense samtaler med deg selv om selvtilliten din.

Lykke til!

et godt poeng

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei surpompen!

Jeg forstår at du ikke er motivert for medisiner for å dempe sinnet ditt. Jeg synes du skulle respektere vegringen du har mot medisiner og heller se etter andre former for hjelp. Har du overveid om du skulle kontakte en familierådgiver eller lege for terapi? Kanskje du aldri har fått sjansen til å bli skikkelig kjent med deg selv og sinnet ditt og hva det gjør med deg og andre.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontakperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest elena]

Ja hadde jeg visst hvorfor.... Syens mange ganger at jeg ikke får støtte nok. Og jeg trenger endel støtte, å få høre at de meningene jeg har er verdt noe. At jeg betyr noe, for han så gjør jeg det veldig.... Men når jeg da forsøker å komme med et problem eller noe jeg trenger støtte til så blir det bare galt. Føler at han foreleser for meg.... Skjønner du no av det her? Ikke jeg heller.....

Kanskje du rett og slett er lei av ham, og at kjærligheten du føler er en vanesak?