Hun slo opp! Hvorfår?

[Gjest ReCat]

Hun slo opp! Hvorfår?

Eller jeg vet egentlig hvorfår hun slo opp.

Alt skjedde i går, jeg skulle møte henne etter en fest. Og vi

skulle sitte å se på stjernene eller noe såndt. Så sier hun

selvfølgelig; det er noe jeg må si deg....det går ikke lenger.

Etter fulgt av vi er jo aldri sammen, du skjønner.

Men jeg elsker henne så høyt og jeg vet at vi ikke er så mye

sammen, problemet er bare at jeg trenger mere tid. Pga at jeg

har hatt endel problemer physisk i det siste. Det er vansklig å

forklare og enda vanskligere å forklare til henne, hun ville aldri

forstå. Men hvis jeg bare hadde fått litt tid på meg kunne jeg

se henne oftere og vise den possetive og bra siden av meg

selv, ikke bare den deprimerte og usosiale.

Hva skal jeg gjøre nå, jeg grått en hel del i fanget hennes i går

og hun trøstet meg, men jeg er så utrolig utrolig lei meg og jeg

vet at det bare er min feil. Men hun elsker meg fortsatt og vil at

vi skal vøre gode venner veldig gode venner, men tanken på å

aldri kunne holde henne kysse henne og alt det der, gjør meg

helt, ja. Hvorfår må det være sånn, kan hun ikke være

kjæresten min litt til?

Er det noen som helst måte å få henne tilbake, jeg tror ikke

hun mente det hun sa, hvis jeg bare hadde sett henne oftere

som er fult mulig, bare hun gir meg litt tid.

Jeg må få henne tilbake, men kan godt vente et par måneder.

Er det lurt av meg å spørre om en pause i forholde, jeg vet

ikke. er så utrolig lei meg.

og en ting til: det er nå jeg skjønner hvor mye hun betyr for

meg. hva skal jeg gjøre da, jeg bare gråter hele tiden. Vi skal

møtes i kveld, "frognerparken"

Dere må hjelpe meg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære ReCat!

Når du møter henne i kveld ville jeg forsøke å si henne det du er mest opptatt av: at hun betyr så mye for deg. Hvis du i tillegg klarer å være åpen om hva som gjør at du ikke har truffet hennes så ofte, håper jeg det vil bidra til at hun forstår deg bedre. I beste fall kan det føre til økt kontakt mellom dere. Jeg håper du ikke gråter i hele kveld. Det tenner ikke jenter.

[Gjest elena]

Hei!

Prøv å ikke virk for "desperat" hvis du skjønner hva jeg mener...

Men bare fortell henne det du skrev her. At du elsker henne, og vil prøve å være mer sammen med henne. Det er jo positivt så lenge hun fortsatt er glad i deg, vil møte deg og dere er venner. Men som sagt, ikke gråt og gråt og gråt og gråt. Ikke virk desperat...

Klem

[musikeren]

Stram deg opp! Du kommer ingen vei med å være patetisk! Jenta mister jo all respekt for deg når du ligger i fanget hennes og griner! Hvis det er typisk for deg er det ikke rart at hu slår opp.

Jeg skjønner at du har psykiske problemer, og det er det vanskelig for en partner å forholde seg til, særlig når forholdet ikke har vært langvarig. Du burde nok rødde opp i dine egne problemer før du tenker på kjæreste og sånn.

[surpompen]

Skjønner at du har det vanskelig, men tror nok du må på en eller annen måte prøve å bli sterkere. Det hjelper ikke henne noe heller at du på en måte mister hemningene, og tvinger deg på henne. Har du forsøkt å snakke med henne om de problemene du har?

Jeg har problemer selv, og er så heldig å ha en samboer som jeg kan snakke med. Samtidig skal jeg nå ha timer hos en psykolog. Kanskje hun forsto deg bedre om du fortalte henne litt om hva som plager deg? Men det med å bli desperat kan gjøre ting forferdelig galt... Det vet jeg dessverre altfor mye om.

Tror det viktigste du kan gjøre er å prøve å finne fram til deg selv igjen, finne frem til den personen du egentlig er. Prøve å være stolt av deg selv, kanskje forsterke selvtilliten litt? Selv om du har det forferdelig vondt akkurat nå, tror i alle fall ikke jeg at du har så mye i et parforhold å gjøre om du sliter så mye som du beskriver i innlegget. Akkurat nå er det viktigst (tror jeg) at du kommer deg på beina. Stable deg opp igjen, bli sterkere og lære deg til å fungere slik du selv vil at livet skal være. Ikke basere livet ditt på andre. Lære å være deg selv.....

Det er slik jeg så gjerne skulle vært, sterkere...

Lykke til...

klem fra