Uføretrygdet - kjeder meg. Flat meningsløs tilværelse.

[AnonymBruker]

Jeg kjeder meg veldig i hverdagen og er veldig sjeldent glad.

Jeg sliter m å være redd om natta- søker pinterest for oppskrifter og går tur og gjør håndarbeid etc.

Trener litt også.

Allikevel føler jeg meg på utsiden av meg selv og nedfor.

Gitt opp romantikk ettersom jeg ble 40 i sommer uten å ha truffet noen.

Bare det at jeg er en person som pleier å være veldig engasjert og glad.

føler jeg bor mentalt i kjelleren nå.

Anonymkode: d0d1a...ee9

[AnonymBruker]

Det er en ganske meningsløs tilværelse. Man lever ikke, bare eksisterer.

Anonymkode: 71b5b...d5b

[AnonymBruker]

Når det ble som det ble er jeg fornøyd med å være ufør. Men så er jeg ikke deprimert. Bekymringer tar mye av livskvaliteten. Men jeg har det greit som ufør. Jeg har også kutta ut dating. Jeg har blitt for fet til at jeg synes jeg selv er attraktiv. Og da er det ett for dårlig utgangspunkt. Å være ufør er vel ikke noe sjekketriks det heller.

Anonymkode: 8919e...8cf

[AnonymBruker]

Hvorfor fikke du uføretrygd? Har det vært utsatt overgrep eller/ og har du vært utsatt for kriminelle handlinger eller belastninger  som aldri har vært tatt tak i av rette myndigheter eller venter du på erstatninger som aldri kommer? 

Anonymkode: db824...ff7

[emilie321]

Jeg er også uføretrygdet. I gode perioder kjeder jeg meg ikke så ofte, da greier jeg å holde meg sånn noenlunde aktiv. Når da kvelden kommer er jeg så sliten at jeg ikke orker annet enn å sløve på sofaen. Det jeg synes er kjedelig er at jeg ikke tåler så mye inntrykk, må ofte hvile selv om jeg har lyst til å gjøre andre ting. 

I dårlige perioder så kan jeg kjede meg en del uten at jeg greier å gjøre noen ting.

Når ting er som det er så er jeg glad for at jeg har uførepensjon, men aller helst ville jeg vært "normal" og fungert både i jobb og sosialt. Er glad for at jeg er norsk og ikke feks fra USA, da hadde jeg nok levd på gata eller vært død.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor fikke du uføretrygd? Har det vært utsatt overgrep eller/ og har du vært utsatt for kriminelle handlinger eller belastninger  som aldri har vært tatt tak i av rette myndigheter eller venter du på erstatninger som aldri kommer? 

Anonymkode: db824...ff7

Uføretrygd får man fordi man er for syk til å jobbe.

Anonymkode: 71b5b...d5b

[AnonymBruker]

Jeg fikk ufør pga ekstrem angst og post traumatisk stress blandet med bipolar m sterk depresjon og «

lettere» psykoser. Dvs blandede episoder.

Dette ble utløst av søvnmangel og en stalker. For maaange år siden da.

I gode perioder så er jeg veldig bra og da er ufør ok bortsett fra lite penger da.  Så lenge jeg er aktiv og trener etc.

 

 

Anonymkode: d0d1a...ee9

[AnonymBruker]

Men nå i det siste har livet føltes flatt. Og meningsløst. Til tider.

Anonymkode: d0d1a...ee9

[AnonymBruker]

Nå har jeg blitt litt bedre da. Siste uken.

Meldt meg på tinder lagret oppskrifter fra pinterest vært på hyttetur lagd mye middag.

og skal begynne å trene igjen!!!

+ begynt å skrive dagbok!!!

 

 

Anonymkode: d0d1a...ee9

[emilie321]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg blitt litt bedre da. Siste uken.

Meldt meg på tinder lagret oppskrifter fra pinterest vært på hyttetur lagd mye middag.

og skal begynne å trene igjen!!!

+ begynt å skrive dagbok!!!

 

 

Anonymkode: d0d1a...ee9

Så bra

Trening gjør meg bedre

 

 

[tilstede]

På 4.9.2018 den 18.45, AnonymBruker skrev:

Men nå i det siste har livet føltes flatt. Og meningsløst. Til tider.

Anonymkode: d0d1a...ee9

Vil anbefale deg å komme i gang med noe frivillig arbeid i de periodene hvor du fungerer best, det gir mye mening. Frivillighetssentralen, Røde kors, Kirkens bymisjon er noen forslag. Man trenger ikke ha en meningsløs tilværelse om man er uføretrygdet, men man må selv ta initiativ og skape seg mening hver dag.

[FjellOgDalar]

Hva liker du å gjøre? Jeg synes det må være et sentralt spørsmål når man sitter der og alt av søknadsprosess og å få utbetalingene i gang er unnagjort. Det blir lett til at man parkerer hjemme uten å få til noe særlig. 

Biblioteker har ofte foredrag som kan være interessante for en del - gratis. Man har frivilligsentralen hvor man selv kan jobbe som frivillig (f.eks. som besøksvenn til noen som føler seg ensom, man kan jobbe med språkkafe for innvandrere som trenger å praktisere norsk i tillegg til bare å lese det. Eller andre ting, man må sjekke hva som finnes der man bor. Er det noe gøy på Folkeuniversitetet man kan finne på? Har de Fontenehus der du bor (www.fontenehuset.no). Noen liker å være med på den type tilbud hvor man kan føle seg som en del av et arbeidsfellesskap selv om man ikke er i form til å gjøre særlig annet enn å tømme søpla en dag. Noen kommuner har et tilbud som heter Aktiv på dagtid. Dette er et fint treningstilbud som koster ... tja rundt 800kr i året så man kan trene uten å blakke seg, samt møte andre i lignende situasjon med trygd og kanskje litt vondt for å få endene til å møtes. Alltid godt å møte likesinnede som forstår. Noen kommuner har mer kreative aktivitetstilbud. Selv er jeg med i en billedkunstgruppe jeg trives godt i.

Og det med å skrive dagbok er ikke noen dårlig ide. Jeg gjør det selv. For hånd, og med fyllepenn så jeg kan velge blant mange forskjellige farger. Det gjør hele greia mer motiverende selv om jeg ofte skriver om veldig alvorlige saker som INGEN får vite. Man må bare sørge for å ha en godt utpønsket gjemmeplass. 

Mye preik og forslag, men jeg skal absolutt innrømme at jeg også tidvis havner i den bobla hvor jeg bare er noe levende heller enn noe som lever. Det kan føles bittert at jeg havnet på trygd, og har noen ikke helt vellykkede forsøk i skole/arbeid. Men samtidig synes jeg det er bedre at vi ved å tbetale skatt bidrar så pass til fellesskapet at slike ordninger kan eksistere. Hadde jeg vært amerikaner, ville jeg med skremmende stor sannsynlighet vært hjemløs og narkoman...