Hva kan man innen rimelighetens grense forvente av en syk person?

[AnonymBruker]

At man holder seg til sannheten?

Anonymkode: f5c00...24e

[AnonymBruker]

Du gir for lite info, til at noen kan svare på det. Kommer jo an på scenarioet......

 

 

Anonymkode: ee47c...7f6

[AnonymBruker]

Snakker du sånn "fri vilje", og "forvente" her, altså, det du egentlig lurer på er kan du gjøre noe for å forandre hans handling, eller "er han bare slik" og ikke vil respondere uavhengig av hva du gjør for å påvirke hans handlinger, altså om det er "hans" skyld eller bare "sykdommen sin skyld" ? Det varier fra sykdom til sykdom, de fleste vil modifisere handlinger om konsekvensen er stor nok for å ikke gjør det. Det er dette som av mindre oppegående folk blir brukt som "bevis" på at vi har "fri vilje".

Det som er realitten er at vi har.. vilje (dropp "fri" delen). Og i mange tilfeller kan viljen til et individ endres gjennom ytre påvirkning (f.eks ved å si jeg forventer dette av deg, ELLERS skjer dette : ) da revurderes handlingen opp mot konsekvens, og handlingen kan endres avhengig av hvor dypt det sitter og hvor mye kontroll en har. Du må derfor nesten si diagnose for at vi skal kunne si noe særlig, men om vi snakker f.eks antiisosial PF vil jeg ikke "forvente" noe som helst flytt ut så fort som mulig er eneste fornuftige valg. Psykotiske vil jeg ikke forvente noe av (bare håp de blir lagt inn og/eller starter opp på medisinen sin). Utviklingshemmede kan påvirkes noe men mange er ganske låst varier på graden vil egentlig ikke forvente mye her heller. 

Lykke til

Anonymkode: 461a8...9e8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

At man holder seg til sannheten?

Anonymkode: f5c00...24e

Sykdom påvirker sjelden evnen til å være ærlig, men noen ganger kan virkelighetsoppfatningen påvirkes.

Anonymkode: 576e0...497

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

At man holder seg til sannheten?

Anonymkode: f5c00...24e

Hva slags sykdom er det snakk om? (dette er på åpent, ikke psykiatri) Det kan jo være alt fra forkjøla og ikke gidder å støvsuge til dødssyk av kreft...

[AnonymBruker]

Det er litt grensen mellom syk og frisk og sykemelding eller ikke sykemelding.Hvor går grensen. Når pasienten selv gir signal?

Det er en fri verden i dag og ikke som på bestepappas tid heldigvis ,men jeg har på følelsen av at moralens normer ( "ta deg sammen dette må du leve med og så mange har det så mye værre")praktiseres sterkere jo lenger ned i status pasienten befinner seg.

Anonymkode: f5c00...24e

[AnonymBruker]

Kanskje det er bare leger som kan ha en berettiget mening om sånne ting?. Slik det er i dag blir vel deres oppfatning vektet mest? Men også leger er jo forskjellige personer og kanskje ikke alltid like objektive de heller.

Det sies ofte at det sykemeldes så mye men det er ikke mitt personlige inntrykk av de jeg samtaler med av andre mennesker. Veldig rart.

Anonymkode: f5c00...24e

[AnonymBruker]

Så mange gjør det jo slutt i dag i ekteskapet eller samboerskapet. Er dette gyldig sykemeldingsgrunn? 

Anonymkode: f5c00...24e

[Lillemus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så mange gjør det jo slutt i dag i ekteskapet eller samboerskapet. Er dette gyldig sykemeldingsgrunn? 

Anonymkode: f5c00...24e

Man kan gjerne trenge en liten stund (et par uker) på å komme seg dersom det kommer som et lite sjokk at partneren vil skilles. Ikke alltid like lett å gå på jobb og være smilende og blid da.

[AnonymBruker]

På 6.9.2018 den 1.12, AnonymBruker skrev:

At man holder seg til sannheten?

Anonymkode: f5c00...24e

At en gjør så godt en kan.

Anonymkode: ad715...7c6

[AnonymBruker]

Alt er ikke så lett når folk ikke lenger forstår og husker , er mye hva jeg tenker på. Men det kan jo ha mange årsaker er dere ikke enig. Verden rundt er kanskje opptatt av disse tingene vi vet er så viktige  som mat og søvn og hvile og plikter i forhold til jobb eller andre ting. Ting vi er redd skal " ramle sammen" og bli kaos. Jeg føler ofte jeg sviktet og var for opptatt av her og nå. At vi skulle " overleve" som familienhet. Også er ofte helt ubetydelige ting.

Ikke i samme alvorlighetsgrad men jeg har selv møtt på barndomsvenner og kan ikke huske så mye utover noen korte glimt og er ofte redd for å si noe sårende. Man vet jo ofte ikke hva som er skjedd dem på disse femti årene. Enda vanskeligere synes jeg det er når det er kjenninger  av andre familiemedlemmer som kanskje er gått bort. Blir ofte slått av hvordan nyere  livshendelser liksom går over i gamle. Har andre det slik.

Men enig man kan bare gjøre så godt man kan.

Anonymkode: f5c00...24e

[AnonymBruker]

Alle er kanskje bare ikke like robuste eller livskraftige og dermed mer disponert for å få mer problemer i livet.

Jeg har ofte inntrykk av at psykiske problemer kommer sjelden alene. Det er bare en diagnose blant fler og vanskelig å se isolert fra kanskje sukkersyke eller astmaen eller hjertefeilen eller sliasjegikten.

Enkelte ofte fastleger ser ofte psykiske ting som " følgesykdommer" kanskje til fedme el.l. Har dere det inntrykk. Kanskje andre årsaker.

Anonymkode: f5c00...24e

[AnonymBruker]

Det er ikke alle mennesker man finner tonen like lett med men det behøver ikke være noe galt med verken en selv eller andre for det mener jeg.

Anonymkode: f5c00...24e