Hva har dere av utdanning?

[emilie321]

I dag er utdanning mer viktig enn noen gang. Selv har jeg svært lite skoler, ett år på idrettsskole og to år på det gamle handelsgymnas. Ble syk da jeg gikk siste året. 

Føler at jeg har mistet mye og at det er så mye jeg ikke kan. Skulle gjerne hatt mer kunnskap, men greier ikke å konsentrere meg noe særlig så det å lese seg opp er vanskelig. Samtidig så plukker jeg opp litt her og der. Greier meg brukbart i hverdagen da.

Hva har du av skoler og hva betyr utdanningen for deg i hverdagen?

Har det noe å si i samspillet med andre hvordan skoler du har eller  blir det likegyldig? 

[AnonymBruker]

Ett år som medisinsk sekretær og snart fagbrev i nåværende yrke. 

Pga oppvekstvilkår, økonomi og psykiske utfordringer fikk jeg ingen utdanning utover grunnskolen. Men jeg har 100 % fast stilling, og det er jeg svært takknemlig for. Det er ikke lett å få seg jobb idag, verken med eller uten utdanning, og jeg synes jeg har vært heldig - har hatt jobb hele mltt voksne liv. 

Anonymkode: aafac...589

[laban]

2 timer siden, emilie321 skrev:

Hva har du av skoler og hva betyr utdanningen for deg i hverdagen?

Jeg har det som i dag kalles mastergrad, 5 år på universitetsnivå etter vgs.

Utdanningen har selvfølgelig vært avgjørende når det gjelder jobber og dermed økonomi. Men i hverdagen har nok ikke det faglige all verdens betydning, utover at jeg har tro på at jeg klarer å lære meg nye ting. F.eks. får jeg ikke sammenbrudd når det kommer nye IT-systemer vi må forholde oss til på jobb.

2 timer siden, emilie321 skrev:

Har det noe å si i samspillet med andre hvordan skoler du har eller blir det likegyldig?

Jeg er såpass gammel at mange av mine jevnaldrende har mye av utdanningen sin gjennom internopplæring og kurs i arbeidslivet. I svigerfamilien min er det ingen som har akademisk utdanning, men de har da faglig tyngde allikevel innenfor det de jobber med.  Alle de barndomsvenninnene jeg fortsatt har kontakt med, har noe utdanning etter vgs, men ikke nødvendigvis så mye. Det tenker jeg aldri på til vanlig, det er bare fint at vi har forskjellige jobber og får ulike erfaringer.

Jeg har svært lite til overs for snobberi, enten det gjelder utdanningsnivå, inntekt, bosted eller noe annet. Folk prioriterer forskjellig (innenfor de valgmuligheter man har), og heldigvis for det.

[Gjest Xtra]

3 timer siden, emilie321 skrev:

I dag er utdanning mer viktig enn noen gang. Selv har jeg svært lite skoler, ett år på idrettsskole og to år på det gamle handelsgymnas. Ble syk da jeg gikk siste året. 

Føler at jeg har mistet mye og at det er så mye jeg ikke kan. Skulle gjerne hatt mer kunnskap, men greier ikke å konsentrere meg noe særlig så det å lese seg opp er vanskelig. Samtidig så plukker jeg opp litt her og der. Greier meg brukbart i hverdagen da.

Hva har du av skoler og hva betyr utdanningen for deg i hverdagen?

Har det noe å si i samspillet med andre hvordan skoler du har eller  blir det likegyldig? 

Har utdanning på masternivå. Utdanningen betyr lite for meg i hverdagen, utover at jeg neppe hadde hatt jobben jeg har nå uten. Tror utdannelsen gjør det lettere å sette seg inn i nye problemstillinger innen ulike områder; også området helt utenfor mitt/mine fag. Tror også en relativt høy utdannelse gir en en viss selvsikkerhet og tyngde i diskusjoner med andre i arbeidslivet. Privat betyr det svært lite, selv om de fleste (alle? 🙄) i min omgangskrets har høyere utdannelse.

Endret 6. september 2018 av Xtra

[Gjest franklyscarlet]

Jeg har en bachelor + et semester fra en master + et semester fra en annen bachelor + et semester fra en fagskole 🙄 Ønsker meg mer utdanning, men sliter med å fullføre, da jeg blir syk en gang i halvåret.

[påskelilje]

Jeg har 5-årig høyskoleutdanning, tilsvarende master nå. Har i tillegg ett år på universitet i Frankrike, men det var ikke noen offisielle eksamener, så det teller ikke helt

De fleste av vennene våre har 3-6 års høyere utdannelse, men det er også noen som har klart seg bra med utdanning på videregående skole (fagbrev).

Jeg har alltid syntes det har vært gøy å lære nye ting, men jeg tror ikke jeg hadde orket å ta noen videreutdanning med eksamener og lange skriftlige oppgaver nå som voksen. For tiden driver jeg og lytter til webpsykologens podcast, og da lærer jeg mye om psykologi - det er kjempespennende! Kunne også ha tenkt meg å bli flinkere i fransk, eller lært meg et annet språk. Tror at en aldri er for gammel til å lære, og at en kan lære mye uformelt som en kan ha glede av i hverdagen.

[påskelilje]

1 time siden, laban skrev:

Jeg har svært lite til overs for snobberi, enten det gjelder utdanningsnivå, inntekt, bosted eller noe annet. Folk prioriterer forskjellig (innenfor de valgmuligheter man har), og heldigvis for det.

Veldig enig. Samfunnet trenger folk med ulik kompetanse.

[emilie321]

1 time siden, laban skrev:

Jeg har det som i dag kalles mastergrad, 5 år på universitetsnivå etter vgs.

Utdanningen har selvfølgelig vært avgjørende når det gjelder jobber og dermed økonomi. Men i hverdagen har nok ikke det faglige all verdens betydning, utover at jeg har tro på at jeg klarer å lære meg nye ting. F.eks. får jeg ikke sammenbrudd når det kommer nye IT-systemer vi må forholde oss til på jobb.

Jeg er såpass gammel at mange av mine jevnaldrende har mye av utdanningen sin gjennom internopplæring og kurs i arbeidslivet. I svigerfamilien min er det ingen som har akademisk utdanning, men de har da faglig tyngde allikevel innenfor det de jobber med.  Alle de barndomsvenninnene jeg fortsatt har kontakt med, har noe utdanning etter vgs, men ikke nødvendigvis så mye. Det tenker jeg aldri på til vanlig, det er bare fint at vi har forskjellige jobber og får ulike erfaringer.

Jeg har svært lite til overs for snobberi, enten det gjelder utdanningsnivå, inntekt, bosted eller noe annet. Folk prioriterer forskjellig (innenfor de valgmuligheter man har), og heldigvis for det.

Takk for fin svar Laban.

Jeg liker heller ikke snobberi, har blitt effektivt kurert for det . Kommer fra en såkalt bra familie hvor fasade var viktigst. Det var kun høyere utdanning som telte, alt annet var annenrangs. At jeg gikk en annen vei ble dårlig tolerert.

Jeg føler at jeg ofte ikke har noe/nok å bidra med fordi jeg har for liten kunnskap og fordi jeg er dårlig på å konsentrere meg så tar det lengre tid før noe sitter.

Har fått i oppdrag  med å prøve og få igang et skrivekurs , men har fått litt kalde føtter for min egen del. Ser jo at jeg mangler kunnskap og kunne ønske at jeg hadde mer av det. 

 

[emilie321]

1 time siden, Xtra skrev:

Har utdanning på masternivå. Utdanningen betyr lite for meg i hverdagen, utover at jeg neppe hadde hatt jobben jeg har nå uten. Tror utdannelsen gjør det lettere å sette seg inn i nye problemstillinger innen ulike områder; også området helt utenfor mitt/mine fag. Tror også en relativt høy utdannelse gir en en viss selvsikkerhet og tyngde i diskusjoner med andre i arbeidslivet. Privat betyr det svært lite, selv om de fleste (alle? 🙄) i min omgangskrets har høyere utdannelse.

Takk for svar.

Det var nettopp det jeg trodde, at hvis en har en høyere utdanning så gjør det til at en lettere greier å sette seg inn i nye ting. Kanskje fordi en er vant til å tilegne seg kunnskap.  

[emilie321]

37 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg har 5-årig høyskoleutdanning, tilsvarende master nå. Har i tillegg ett år på universitet i Frankrike, men det var ikke noen offisielle eksamener, så det teller ikke helt

De fleste av vennene våre har 3-6 års høyere utdannelse, men det er også noen som har klart seg bra med utdanning på videregående skole (fagbrev).

Jeg har alltid syntes det har vært gøy å lære nye ting, men jeg tror ikke jeg hadde orket å ta noen videreutdanning med eksamener og lange skriftlige oppgaver nå som voksen. For tiden driver jeg og lytter til webpsykologens podcast, og da lærer jeg mye om psykologi - det er kjempespennende! Kunne også ha tenkt meg å bli flinkere i fransk, eller lært meg et annet språk. Tror at en aldri er for gammel til å lære, og at en kan lære mye uformelt som en kan ha glede av i hverdagen.

Takk for svar.

Jeg kan også tenke meg å lære mer om forskjellige ting, men bruker lang tid på å lære/huske. Noe sitter og noe går meg hus forbi.

En av grunnene til at jeg spurte er at i omgang med andre så synes jeg at jeg noen ganger ramler av lasset , nettopp fordi jeg har litt for lite kunnskap. Nå er det områder jeg er stødigere på da. 

[Gjest]

Har ofte følt at jeg er mindre verdt enn mine klassekamerater fordi jeg ikke fikk noen utdanning. Men en utdanning sier ikke noe om min verdi som menneske. Jeg omgås idag flere mennesker med høy utdannelse både i jobb og privat sammenheng som setter pris på meg for den jeg er og det jeg gjør. 

[Gjest Xtra]

26 minutter siden, MxxM skrev:

Har ofte følt at jeg er mindre verdt enn mine klassekamerater fordi jeg ikke fikk noen utdanning. Men en utdanning sier ikke noe om min verdi som menneske. Jeg omgås idag flere mennesker med høy utdannelse både i jobb og privat sammenheng som setter pris på meg for den jeg er og det jeg gjør. 

Utdannelse har definitivt ikke noe å si for din verdi som menneske!

[Pallida]

Jeg har en bachelorgrad med hovedvekt på pedagogikk og psykologi, som jeg opplever er et nyttig bakteppe og som gir meg grunnleggende kunnskap innenfor et visst område.

Når det gjelder generell allmennkunnskap innenfor samfunn/politikk, historie og naturvitenskap har jeg en del hull. Skyldes muligens at jeg tok handelsskole heller enn allmennfag på videregående - eller at jeg i ungdomsårene var mest opptatt av helt andre ting enn skole!  

Venner og familie har en salig mix av høyere/lav utdanning. Ser tendenser til litt ovenfra-og-ned holdninger hos enkelte med høyere utdanning, noe jeg syns er provoserende. Virker til å være en trend i tiden hos en del, akkurat dét. En type dobbeltmoral, hvor man gjerne ønsker å framstå som politisk korrekt og samtidig synes å ha delvis skjult forakt for de samme menneskene man liksom er så opptatt av å forsvare. 

Jeg er ellers nyskjerrig og vitebegjærlig av natur, og liker å sette meg skikkelig inn i tema som engasjerer. Dessverre er hukommelsen ikke så god, så kunnskap jeg tilegner meg blir lett midlertidig. Liker ellers å se dokumentarer, høre Dagsnytt 18 og diverse andre radioprogram med fokus på samfunn og/eller relasjoner. Sånn type påfyll gir meg en opplevelse av å henge litt med i verden, på tross av å stå utenfor arbeidslivet. 

 

[mariaflyfly]

Jeg har fireårig allmennlærerutdanning som jeg tok i voksen alder. Har akkurat begynt på mastergrad for å fordype meg mer i det faget jeg underviser mest i (som jeg liker desidert best!). Utdanningen betyr mye, akkurat nå er den veldig altoppslukende fordi alt er nytt. Jeg merker at studiene er på et ganske annet nivå enn forrige gang jeg studerte, og jeg synes rett og slett det er vanskelig.

Ellers jobber jeg jo i en utdanningsinstitusjon, og det er viktig for meg at ungdommene jeg underviser prøver å ta gode valg for videregående opplæring. Det er på ingen måte et mål for meg at alle skal ta høyere utdanning, men at de tar valg som gir dem gode muligheter for en jobb de vil trives i seinere i livet. Jeg har innsett at jeg fryktelig sterkt ønsker en klassereise for veldig mange av elevene mine. Jeg ønsker at de skal få muligheter som kanskje ikke foreldrene deres har hatt og bruke dem godt. Det er også viktig for meg å bevisstgjøre både elever og foreldre på en slags realitetsorientering omkring yrkesvalg og utdanning. Alle skal ikke utdannes i ALI-yrkene. For eksempel må en del innse at det kanskje ikke er realistisk at deres sønn/datter skal bli lege, og jeg prøver å få dem til å se de mange andre fine og viktige yrkene innenfor helsesektoren.

Nå skrev jeg meg visst litt ut av det du spurte om, men dette er noe jeg virkelig brenner for.

For øvrig tror jeg at jeg er ganske avslappa og når det kommer til å omgås ulike typer mennesker. Når det gjelder utdanning har det kanskje noe med å gjøre at jeg ikke tok høyere utdanning før jeg var godt voksen. De fleste av mine venner har høyere utdanning, og noen ikke. Som tidligere nevnt, tror jeg det å ha en jobb man trives i er det viktigste. 

[emilie321]

1 time siden, MxxM skrev:

Har ofte følt at jeg er mindre verdt enn mine klassekamerater fordi jeg ikke fikk noen utdanning. Men en utdanning sier ikke noe om min verdi som menneske. Jeg omgås idag flere mennesker med høy utdannelse både i jobb og privat sammenheng som setter pris på meg for den jeg er og det jeg gjør. 

Helt enig. 

Alle er like verdifulle. Hvordan skulle vi feks greid oss uten de som kjører søppel? Hadde ikke tatt lange tiden før det hadde blitt kaos.

[emilie321]

1 time siden, Mari- skrev:

Jeg har en bachelorgrad med hovedvekt på pedagogikk og psykologi, som jeg opplever er et nyttig bakteppe og som gir meg grunnleggende kunnskap innenfor et visst område.

Når det gjelder generell allmennkunnskap innenfor samfunn/politikk, historie og naturvitenskap har jeg en del hull. Skyldes muligens at jeg tok handelsskole heller enn allmennfag på videregående - eller at jeg i ungdomsårene var mest opptatt av helt andre ting enn skole!  

Venner og familie har en salig mix av høyere/lav utdanning. Ser tendenser til litt ovenfra-og-ned holdninger hos enkelte med høyere utdanning, noe jeg syns er provoserende. Virker til å være en trend i tiden hos en del, akkurat dét. En type dobbeltmoral, hvor man gjerne ønsker å framstå som politisk korrekt og samtidig synes å ha delvis skjult forakt for de samme menneskene man liksom er så opptatt av å forsvare. 

Jeg er ellers nyskjerrig og vitebegjærlig av natur, og liker å sette meg skikkelig inn i tema som engasjerer. Dessverre er hukommelsen ikke så god, så kunnskap jeg tilegner meg blir lett midlertidig. Liker ellers å se dokumentarer, høre Dagsnytt 18 og diverse andre radioprogram med fokus på samfunn og/eller relasjoner. Sånn type påfyll gir meg en opplevelse av å henge litt med i verden, på tross av å stå utenfor arbeidslivet. 

 

Har selv slitt med konsentrasjonen fra jeg var liten, har derfor mange hull. Jeg liker også å finne ut av ting så googler ofte for å finne svar.

Jeg er vokst opp med ovenfra og ned holdning , kan ikke fordra den holdningen.

[emilie321]

43 minutter siden, mariaflyfly skrev:

Jeg har fireårig allmennlærerutdanning som jeg tok i voksen alder. Har akkurat begynt på mastergrad for å fordype meg mer i det faget jeg underviser mest i (som jeg liker desidert best!). Utdanningen betyr mye, akkurat nå er den veldig altoppslukende fordi alt er nytt. Jeg merker at studiene er på et ganske annet nivå enn forrige gang jeg studerte, og jeg synes rett og slett det er vanskelig.

Ellers jobber jeg jo i en utdanningsinstitusjon, og det er viktig for meg at ungdommene jeg underviser prøver å ta gode valg for videregående opplæring. Det er på ingen måte et mål for meg at alle skal ta høyere utdanning, men at de tar valg som gir dem gode muligheter for en jobb de vil trives i seinere i livet. Jeg har innsett at jeg fryktelig sterkt ønsker en klassereise for veldig mange av elevene mine. Jeg ønsker at de skal få muligheter som kanskje ikke foreldrene deres har hatt og bruke dem godt. Det er også viktig for meg å bevisstgjøre både elever og foreldre på en slags realitetsorientering omkring yrkesvalg og utdanning. Alle skal ikke utdannes i ALI-yrkene. For eksempel må en del innse at det kanskje ikke er realistisk at deres sønn/datter skal bli lege, og jeg prøver å få dem til å se de mange andre fine og viktige yrkene innenfor helsesektoren.

Nå skrev jeg meg visst litt ut av det du spurte om, men dette er noe jeg virkelig brenner for.

For øvrig tror jeg at jeg er ganske avslappa og når det kommer til å omgås ulike typer mennesker. Når det gjelder utdanning har det kanskje noe med å gjøre at jeg ikke tok høyere utdanning før jeg var godt voksen. De fleste av mine venner har høyere utdanning, og noen ikke. Som tidligere nevnt, tror jeg det å ha en jobb man trives i er det viktigste. 

Synes det du skrev var fint.

Lykke er ikke nødvendigvis å klatre til toppen av stigen, men å stoppe på et trinn der man trives  (lånte ord)

 

[stjernestøv]

Har bare grunnskolen, prøvde meg på grunnkurs helse og sosial men var ikke helt god da på den tiden. Det gikk jo rett til Helvete! 

[AnonymBruker]

Har høyskoleutdanning. Jobbet i over 20 år i en ansvarsfull jobb med mye lederoppgaver. Ble psykisk syk og kunne ikke jobbe mer i yrket mitt. Tror ikke jeg bryr meg så mye om status men det var litt vanskelig å begynne helt på nytt på NAV-tiltak. Assistent på SFO og Fretex og slikt. Plutselig blir man sett på som noe helt annet enn det man har vært. Tar litt tid å omstille seg bare. 

Anonymkode: e1857...a16

[Gjest Gargamel]

Jeg tilsvarende Master. Utdanningen betyr alt for jobben, helt åpenbart. Jeg tror ikke jeg ville hatt det like bra uten utdanning

Jeg vet ikke hvor mye det betyr utenom jobb. Hadde jeg vært håndtverker f.eks så hadde det ikke hatt mye å si for livet utenom jobb tror jeg. Hvis jeg skulle bli trygdet vil selvtilliten få en smell, men det har ikke med utdanning å gjøre.