Ho tar aldri på meg!

[Mannen4321]

Hei!

Min kone tar aldri på meg, tar aldri initiativet til kos eller sex. Jeg får aldri kyss, eller noe så enkelt som at ho stryker på meg. 

Vi har vært sammen i 12 år, og ho har tatt meg på penis kanskje 5 ganger, fordi jeg har bedt om det. 

Vi har sex kanskje 1 gang hver andre måned, og jeg har gitt opp å spørre. Sex skjer bare om vi en spesielt bra dag

Alt dette medfører at vi bare bor sammen og ikke er kjærester slik jeg opplever det. Vi har hatt det sånn i mange år, og det føles umulig å snu trenden

Jeg lurer på, lever dere i kjæresteforhold med mye nærhet, eller kalde forhold sånn som meg ?

[Lillemus]

3 timer siden, Mannen4321 skrev:

Hei!

Min kone tar aldri på meg, tar aldri initiativet til kos eller sex. Jeg får aldri kyss, eller noe så enkelt som at ho stryker på meg. 

Vi har vært sammen i 12 år, og ho har tatt meg på penis kanskje 5 ganger, fordi jeg har bedt om det. 

Vi har sex kanskje 1 gang hver andre måned, og jeg har gitt opp å spørre. Sex skjer bare om vi en spesielt bra dag

Alt dette medfører at vi bare bor sammen og ikke er kjærester slik jeg opplever det. Vi har hatt det sånn i mange år, og det føles umulig å snu trenden

Jeg lurer på, lever dere i kjæresteforhold med mye nærhet, eller kalde forhold sånn som meg ?

Hvorfor bor dere fortsatt sammen?

[Mannen4321]

 

19 minutter siden, Lillemus skrev:

Hvorfor bor dere fortsatt sammen?

Vi har andre ting i forholdet også som jeg sliter med. 

Ho har et voldsomt temperement (sinna /forbanna) og ho har tvunget meg til å velge side, mamma og pappa eller henne for å vise at jeg elsker hennen prioriterer henne. Dette har en bakhistorie det begge parter har ansvar, men jeg klarer ikke å bli ferdig med det. Jeg måtte til slutt si st jeg velger hennes side for å unngå at ho flytta ut. Det andre er at ho truer med å flytte hver gang vi krangler, det går hardt innpå meg. Jeg blir fysisk og psykisk dårlig av det, føler det nesten som makt/misbruk

Vi har ingenting felles lenger og jeg er bare bitte, frustrert og lei

Vi bor sammen fordi jeg ikke klarer å gå fra henne. Jeg er redd for å angre fordi jeg egentlig er veldig glad i henne! Det ironiske er at ho truer med å flytte ut når vi krsngøer, jeg kunne jo bare si ja - men jeg klarer bare ikke

 

 

[Lillemus]

14 minutter siden, Mannen4321 skrev:

Vi bor sammen fordi jeg ikke klarer å gå fra henne. Jeg er redd for å angre fordi jeg egentlig er veldig glad i henne! Det ironiske er at ho truer med å flytte ut når vi krsngøer, jeg kunne jo bare si ja - men jeg klarer bare ikke

Ingen felles barn med andre ord? Du må selv ta ansvaret for ditt eget liv og det første du må finne ut er om du virkelig ønsker å dele resten av livet med henne. Om du gjør det så vet du jo hva du går til. Om du innser at du ikke kan ha det sånn, men synes det er fryktelig vanskelig å gå så er ett steg å ta kontakt med fastlegen og be om å bli henvist til noen som kan hjelpe deg med å finne ut av følelsene dine. For du ser at hennes oppførsel ikke er normal, sant? Om man elsker noen så tvinger man ikke vedkommende til å velge mellom seg og sine foreldre (med mindre dine foreldre er hakkende gale, men jeg tror ikke problemet ligger hos dem i ditt tilfelle).

Hvorfor er du så glad i et menneske som bare gjør deg vondt? Hva er det som får deg til å finne deg i alt hun gjør og fortsette å bli hos henne når hun ikke gir deg noe godt?

[Mannen4321]

Jeg vet ikke hva som gjør at jeg finner meg i det - jeg må være feig eller blind av kjærlighet. Tror egentlig er er medt redd for konflikt - jeg er redd for bruddet og slt hva det drar med seg

Jeg har vært hos fastlegen min og ha sa hun trolig trenger hjelp. Jeg foreslo det for henne på en saklig og pen måte, og ho mista helt fatningen, altså helt fullstendig

Det virker på meg som at ho har en det psykiske issues. Skal jeg da bli for å ta vare på henne? Eller skal jeg tenke på meg selv kun?

[Mannen4321]

Vi har forresten to barn sammen

 

 

[Gjest Xtra]

29 minutter siden, Mannen4321 skrev:

Vi har forresten to barn sammen

 

 

Ikke akkurat en uvesentlig detalj😊.  Har man barn sammen strekker man seg langt for å finne ut av ting. Jeg aner ikke om hun er psykisk syk, men jeg ville nok også klikket om partner hang våre samlivsproblemer på mine eventuelle psykiske utfordringer og sa jeg trengte hjelp.

 

Er du sikker på at hun har følt seg sett og elsket? Hvis ikke er det ikke rart om hun etterhvert oppleves kald.

 

Hva med å finne en tredjepart dere kan snakke med sammen, en parterapeut e.l.?

Endret 9. september 2018 av Xtra

[Gjest Gargamel]

Du bør tenke nøye gjennom hva du vil i livet ditt.

Ønsker du å fortsette forholdet hvis det fortsatt er like ille etter 10 eller 20 år? Kan du leve hele livet i et dårlig forhold? Jeg tror du bør begynne å se for deg et liv uten henne. Tenk litt på hvor du ville bo, hva du kan gjøre som singel og hva slags forhold du egentlig vil ha. Det er en øvelse for å bli litt rak i ryggen og ta tak i problemet uten frykt.

Det er mulig hun er ulykkelig, misfornøyd og på vei ut av forholdet. Det er også mulig at hun tar deg veldig for gitt, og føler hun kan true med å gå og stille ultimatum uten risiko. Hun har kanskje erfart at du finner deg i alt. Kanskje du tør å si "javel" neste gang hun truer med å gå. Kanskje hun går, men da lå det vel i kortene uansett.

Uansett er det en god start å bestille time hos en terapeut.

Det går an å snu dårlige forhold så det blir bra. Det har jeg vært gjennom selv. Det er kanskje et poeng at vårt forhold var bra i mange år før det ble dårlig. Jeg er litt mindre optimistisk hvis forholdet har vært dårlig omtrent helt fra starten.

 

[AnonymBruker]

Å be om ekteskapsråd i dag vil ganske raskt bli besvart med forslag om skilsmisse. Jeg tror at når man først begynner å leke med tanken vil man gradvis se sin kone gjennom dette og se mer og mer feil. Da blir det lett å finne gode grunner for å gå og overbevise seg selv mer og mer at man fortjener bedre. Jeg ville heller prøvd å tenke motsatt en stund til. Se hva som er bra og at det enda er mulighet for forandring. Man forplikter seg og lover faktisk noe den dagen man gifter seg og barnas trygghet og stabilitet er også viktig. Din kone har tydeligvis et følelsesmessig problem og er kanskje litt for stolt til å innrømme det. Kanskje du kan gå til en terapeut alene først og få råd. Noen ganger ser vi ikke våre egne feil i et forhold. Noen ganger er det lett å begynne å anklage den andre parten og innta en offerrolle. Ingen liker å føle at man er den som ikke holder mål eller er den skyldige i at ting ikke fungerer. Anklager er som gift i et forhold. Hun har jo tydeligvis kommet med ønsker for at du skal vise at du elsker henne . Da må jo din kjærlighet bety noe for henne?. Da er hun kanskje utrygg på din kjærlighet?. Min mann er veldig opptatt av sex. For han er sex lik kjærlighet. Men han klarte ikke å se alle de små tingene i hverdagen som jeg trengte for å føle meg elsket og verdsatt. Det var vanskelig for meg å snakke med min mann om sex. At jeg elsket han men strevde med lyst. At jeg var deprimert, at jeg hadde opplevd overgrep osv. At siden jeg ikke fikk helt til dette med sex ble det så vanskelig når min mann inntok offerrollen og ubevisst straffet meg med å bli sur og avvisende. Sex ble komplisert og vanskelig. Jeg unngikk kontakt fordi jeg ikke ville oppmuntre til noe mer selv om jeg lengtet etter kontakt.  Nå har jeg gått i terapi alene og vi har gått til samtale sammen. Vi har klart å ha de åpne gode samtalene og har det mye bedre . Jeg vet ikke hva problemet er mellom deg og din kone men ting kan ofte være noe annet enn du tror. Ikke gi opp å få hjelp helt enda.

Anonymkode: 67676...458

[Gjest Gargamel]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(...)Hun har jo tydeligvis kommet med ønsker for at du skal vise at du elsker henne . Da må jo din kjærlighet bety noe for henne?. Da er hun kanskje utrygg på din kjærlighet? (...)

Anonymkode: 67676...458

Ja, men altså....hun forlangte at han kuttet kontakten med sine foreldre for å vise at han elsker henne. Er det det du sikter til? Han valgte til og med henne fremfor foreldrene, uten at det hjalp. Kanskje hun bør vise at hun er glad i ham snart.

Jeg tror også at det kan være ting hos ham som ligger bak og som gjør at det har blitt som det har blitt. Det må de finne ut av. Jeg ser ingen holdepunkt for å si nøyaktig hva det kan være, men jeg har ikke tro på å bare ensidig gi etter og finne seg i alt. Jeg tror ikke hun blir veldig tent av det heller.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Ja, men altså....hun forlangte at han kuttet kontakten med sine foreldre for å vise at han elsker henne. Er det det du sikter til? Han valgte til og med henne fremfor foreldrene, uten at det hjalp. Kanskje hun bør vise at hun er glad i ham snart.

Jeg tror også at det kan være ting hos ham som ligger bak og som gjør at det har blitt som det har blitt. Det må de finne ut av. Jeg ser ingen holdepunkt for å si nøyaktig hva det kan være, men jeg har ikke tro på å bare ensidig gi etter og finne seg i alt. Jeg tror ikke hun blir veldig tent av det heller.

 

 

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Ja, men altså....hun forlangte at han kuttet kontakten med sine foreldre for å vise at han elsker henne. Er det det du sikter til? Han valgte til og med henne fremfor foreldrene, uten at det hjalp. Kanskje hun bør vise at hun er glad i ham snart.

Jeg tror også at det kan være ting hos ham som ligger bak og som gjør at det har blitt som det har blitt. Det må de finne ut av. Jeg ser ingen holdepunkt for å si nøyaktig hva det kan være, men jeg har ikke tro på å bare ensidig gi etter og finne seg i alt. Jeg tror ikke hun blir veldig tent av det heller.

 

 Ok. Jeg har da ikke sagt han skal gi ensidig etter for alt?. Sorry. Visste ikke at dette var en diskusjon om å ha rett. Du har sikkert rett. Jeg prøvde bare å se ting fra litt andre sider også og at det kan være andre nyanser her. Men flott at du støtter han og viser forståelse. Det er også terapi i det. Og siden du har hatt egne erfaringer så vet du nok bedre enn meg. Men det kan også være at du filtrerer det helle gjennom din egen erfaring? På samme måte som jeg deler min erfaring. Vi vet absolutt ikke hele bildet her. 

Anonymkode: 67676...458

[Gjest Gargamel]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 Ok. Jeg har da ikke sagt han skal gi ensidig etter for alt?. Sorry. Visste ikke at dette var en diskusjon om å ha rett. Du har sikkert rett. Jeg prøvde bare å se ting fra litt andre sider også og at det kan være andre nyanser her. Men flott at du støtter han og viser forståelse. Det er også terapi i det. Og siden du har hatt egne erfaringer så vet du nok bedre enn meg. Men det kan også være at du filtrerer det helle gjennom din egen erfaring? På samme måte som jeg deler min erfaring. Vi vet absolutt ikke hele bildet her. 

Anonymkode: 67676...458

Hei. Jeg trakk bare et par setninger ut av ditt innlegg, og det var den biten jeg var uenig i. Resten du skrev synes jeg var bra.

Du trenger ikke å skrive masse "sorry", "du har sikkert rett" og sånt for min del. Jeg vet jo ikke bedre enn deg. Jeg har min erfaring du har din og TS har sin. Alle de tre historiene er ganske forskjellige tror jeg, selv om det  er noen likhetstrekk.

Det jeg synes var mest påfallende med historien til TS er det som jeg *ikke* kjenner meg igjen i. Det var den delen med voldsomt temperament, krangling og spesielt det at han nektes kontakt med foreldrene sine. Det er det som gjorde meg såpass kritisk til hele forholdet.

Endret 10. september 2018 av Gargamel