Er det et minus at partneren din var den som ble dumpet i forrige forhold?

[AnonymBruker]

Leste en interessant artikkel : https://www.kk.no/livstil/menn-liker-at-du-er-blitt-dumpet-68171563 

Første som slo meg var at det er faktisk slik med mitt syn på menn. Jeg liker menn som har blitt dumpet, bedre enn om de har dumpet partneren sin selv. Og årsaken er beskrevet i artikkelen. Hvilke tanker har dere om slikt? 

Anonymkode: f6c07...b50

[Kayia]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste en interessant artikkel : https://www.kk.no/livstil/menn-liker-at-du-er-blitt-dumpet-68171563 

Første som slo meg var at det er faktisk slik med mitt syn på menn. Jeg liker menn som har blitt dumpet, bedre enn om de har dumpet partneren sin selv. Og årsaken er beskrevet i artikkelen. Hvilke tanker har dere om slikt? 

Anonymkode: f6c07...b50

Nei, dette kjenner jeg meg ikke igjen i, men mulig jeg er for gammel. I min alder er det vel vanligere at forhold enten avsluttes fordi man vokser i hver sin retning og ikke lever sammen lenger, eller at den ene finner en annen, dvs man "slår ikke opp" eller "dumper". For min del er det dessuten viktigere hvordan en mann forholder seg til en eks etter et brudd enn hvem av dem som sa hva først. En person som feks snakker veldig nedsettende om en eks er ikke spesielt sexy eller lovende tenker jeg, spesielt om det er felles barn inn i bildet. 

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leste en interessant artikkel : https://www.kk.no/livstil/menn-liker-at-du-er-blitt-dumpet-68171563 

Første som slo meg var at det er faktisk slik med mitt syn på menn. Jeg liker menn som har blitt dumpet, bedre enn om de har dumpet partneren sin selv. Og årsaken er beskrevet i artikkelen. Hvilke tanker har dere om slikt? 

Anonymkode: f6c07...b50

Har jeg aldri tenkt over engang.  Jeg tror jeg er for gammel til å tenke på sånt.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Kayia skrev:

Nei, dette kjenner jeg meg ikke igjen i, men mulig jeg er for gammel. I min alder er det vel vanligere at forhold enten avsluttes fordi man vokser i hver sin retning og ikke lever sammen lenger, eller at den ene finner en annen, dvs man "slår ikke opp" eller "dumper". For min del er det dessuten viktigere hvordan en mann forholder seg til en eks etter et brudd enn hvem av dem som sa hva først. En person som feks snakker veldig nedsettende om en eks er ikke spesielt sexy eller lovende tenker jeg, spesielt om det er felles barn inn i bildet. 

Jeg er enig i at det er ikke noe tiltrekkende med personer som snakker stygge eller nedlatende ord om eksen. 

Anonymkode: f6c07...b50

[Gjest Gargamel]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leste en interessant artikkel : https://www.kk.no/livstil/menn-liker-at-du-er-blitt-dumpet-68171563 

Første som slo meg var at det er faktisk slik med mitt syn på menn. Jeg liker menn som har blitt dumpet, bedre enn om de har dumpet partneren sin selv. Og årsaken er beskrevet i artikkelen. Hvilke tanker har dere om slikt? 

Anonymkode: f6c07...b50

Hvis jeg fikk et sånt spørsmål av en forsker ville jeg kanskje svart:" Jeg har aldri tenkt på det før, men når du først spør så virker det kanskje litt tryggere med en som har blitt dumpet".

1000 andre ting er viktigere.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Gargamel skrev:

Hvis jeg fikk et sånt spørsmål av en forsker ville jeg kanskje svart:" Jeg har aldri tenkt på det før, men når du først spør så virker det kanskje litt tryggere med en som har blitt dumpet".

1000 andre ting er viktigere.

Mitt første forhold innledet jeg da jeg var tenåring. Forholdet varte til jeg var rundt 34 / 35 år. Jeg var vernet fra kjærlighetssorger, og alt sånnt. Hadde aldri opplevd å bli dumpet før den tid. Men etter den tid så ble det en del tøffe år.

Jeg opplevde det mange opplever i tenårene og tyveårene... Følte meg ofte brukt og elendig. Jeg husker at jeg fikk nesten panikk om å finne meg en partner fordi det føltes så håpløst fordi jeg ble mye avvist og dumpet, eller så følte jeg at jeg kun var sex... . Jeg avviste noen selv, men jeg tok avvisningene ganske tungt. Og da opplevde jeg å tenke over det. 

Nå i ettertid så ser jeg anderledes på dette. Dette er fortiden og historie som er lagt bak meg. Men det er litt ekkelt å tenke på hvor mye jeg gikk igjennom i leten etter kjærligheten. Jeg er i dag glad for å ha blitt dumpet og avvist. For nå ser jeg at de var jo ikke noe for meg heller. 

Men jeg er faktisk stolt over at jeg ga mye for kjærligheten allikevel, altså for å se det positive i det. Og jeg må si at en som er blitt dumpet er slett ikke negativt sett i mine øyne. Jeg blir gjerne mer redd "dumperen". Altså som nevnt i artikkelen. 

Jeg liker menn med ikke så alfor god selvtillit. Jeg liker å se sjenanse i en mann osv. Men hører mange liker de med god selvtillit. Men vi er ikke alle like. God selvtillit er fint, men jeg liker ikke for selvgode mennesker, og litt sjenanse og usikkerhet er bare en dyd for meg. 

Anonymkode: f6c07...b50

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Gargamel skrev:

Hvis jeg fikk et sånt spørsmål av en forsker ville jeg kanskje svart:" Jeg har aldri tenkt på det før, men når du først spør så virker det kanskje litt tryggere med en som har blitt dumpet".

1000 andre ting er viktigere.

Jeg glemmer aldri da jeg datet en fyr som fortalte at han hadde aldri blitt avvist eller dumpet før. Han var i 40 årene. Han fortalte at han alltid hadde hatt veldig god selvtillit fordi damer var veldig etter han så lenge han kan huske. Han dumpet de en etter en sa han. Han sa: " En dag må du regne med at jeg kan komme til å såre og dumpe deg også, fordi det pleier å være meg som er dumperen". Han fortalte at han visste at han var attraktiv mann. Jeg må si at jeg ble ikke akkurat begeistret av ordene. Og de ordene gjorde det lettere å komme ovrer han, da jeg  tilslutt selv ble avvist av han  

Anonymkode: f6c07...b50

[Lillemus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg glemmer aldri da jeg datet en fyr som fortalte at han hadde aldri blitt avvist eller dumpet før. Han var i 40 årene. Han fortalte at han alltid hadde hatt veldig god selvtillit fordi damer var veldig etter han så lenge han kan huske. Han dumpet de en etter en sa han. Han sa: " En dag må du regne med at jeg kan komme til å såre og dumpe deg også, fordi det pleier å være meg som er dumperen". Han fortalte at han visste at han var attraktiv mann. Jeg må si at jeg ble ikke akkurat begeistret av ordene. Og de ordene gjorde det lettere å komme ovrer han, da jeg  tilslutt selv ble avvist av han  

Anonymkode: f6c07...b50

Så du ble virkelig sammen med ham etter at han hadde sagt dette? Det hadde vært så avtennende for meg på alle mulige måter at jeg ikke hadde orket å se fyren mer overhodet.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Så du ble virkelig sammen med ham etter at han hadde sagt dette? Det hadde vært så avtennende for meg på alle mulige måter at jeg ikke hadde orket å se fyren mer overhodet.

Jeg burde tatt til vett. Men jeg klarte ikke å finne det. Jeg vet. Når jeg tenkte på det i ettertid så forsto jeg ikke hvorfor jeg kunne være så "dum" med å fortsette å treffe han. Men disse ordene som han sa gjorde det ganske enkelt å komme over han. Jeg kom fort over han . Kvalm type som kunne skryte på seg at det var alltid han som gikk lei av damene. Han sa at han synes ofte at de så grå og kjedelig ut etter at han hadde hatt sex med de. Og da ble de ofte avvist. Jeg vet ...Fortid er fortid, og jeg var helt "idiot" som ikke løp av de ordene. 

Min kjæreste har bedre egenskaper. Han sier rett ut at han har ikke den store troen på seg selv, og er heller sjenert. Men han er allikevel angt penere og er hyggeligere enn denne mannen som jeg skrev om. 

Anonymkode: f6c07...b50

[Kayia]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker menn med ikke så alfor god selvtillit. Jeg liker å se sjenanse i en mann osv. Men hører mange liker de med god selvtillit. Men vi er ikke alle like. God selvtillit er fint, men jeg liker ikke for selvgode mennesker, og litt sjenanse og usikkerhet er bare en dyd for meg. 

For meg er det stor forskjell på "selvgod" og "god selvtillit". Jeg ville aldri falt for en fyr med dårlig selvbilde eller dårlig selvtillit, men jeg ville heller aldri falt for en selvgod fyr.

[Lillemus]

8 minutter siden, Kayia skrev:

For meg er det stor forskjell på "selvgod" og "god selvtillit". Jeg ville aldri falt for en fyr med dårlig selvbilde eller dårlig selvtillit, men jeg ville heller aldri falt for en selvgod fyr.

Enig, det er to helt forskjellige ting. Kjæresten har god selvtillit og det liker jeg, men selvgod er han overhode ikke. Heldigvis.

[Babette]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leste en interessant artikkel : https://www.kk.no/livstil/menn-liker-at-du-er-blitt-dumpet-68171563 

Første som slo meg var at det er faktisk slik med mitt syn på menn. Jeg liker menn som har blitt dumpet, bedre enn om de har dumpet partneren sin selv. Og årsaken er beskrevet i artikkelen. Hvilke tanker har dere om slikt? 

Anonymkode: f6c07...b50

For det første synes jeg "dumpet" er et ubehagelig ord jeg aldri bruker om mennesker, det høres ut som et utslitt møbel som er kastet på dynga. Videre tenker jeg at man er to om å bygge opp et forhold, og som regel to om å bryte det ned. Selvsagt vil det som oftest være en av partene som tar initiativet til å bryte ut, men jeg våger den påstand at dette sjelden kommer som lyn fra klar himmel.

Det jeg liker dårligst med uttrykket å bli dumpet, er at det gir assosiasjoner om at den man dumper ikke er bra nok, holder ikke mål, bør kasseres.

Det handler jo om at man ikke får det til å funke sammen, det trenger da ikke være noe som helst galt med mennesket. Noen ganger tar forelskelsen feil, og når den går over, er det ingenting å bygge videre på.

Ser lenger ned her at du nevner selvgod og mye selvtillit som om det var samme sak, men her er jeg hjertens enig med Lillemus og Kayia, det er to vidt forskjellige ting. Selvgodhet er ganske så usympatisk.

Og: Hvis jeg blir interessert i en mann, blåser jeg i  hva slags "dumpehistorikk" han måtte ha.

[AnonymBruker]

Kun om vedkommende tendenserer til ikke selv å ha kommet helt over det. 

Anonymkode: e34c9...b99

[Gjest Gargamel]

16 timer siden, Kayia skrev:

Nei, dette kjenner jeg meg ikke igjen i, men mulig jeg er for gammel. I min alder er det vel vanligere at forhold enten avsluttes fordi man vokser i hver sin retning og ikke lever sammen lenger, eller at den ene finner en annen, dvs man "slår ikke opp" eller "dumper". For min del er det dessuten viktigere hvordan en mann forholder seg til en eks etter et brudd enn hvem av dem som sa hva først. En person som feks snakker veldig nedsettende om en eks er ikke spesielt sexy eller lovende tenker jeg, spesielt om det er felles barn inn i bildet. 

Det føles nok ofte som dumping hvis man blir forlatt til fordel for en annen. Uansett hvor bra prosess man har så er det nok et hardt slag for selvfølelsen. Begge vil nok synes det er mest behagelig å omtale det utad som noe man ble enige om.

Som du skjønner blir jeg litt skeptisk når sånne brudd blir pakket inn til å være nesten ingen ting. Omtrent som å skifte strømleverandør. Det får være grenser for å være voksen og rasjonell også

[Gjest Gargamel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg glemmer aldri da jeg datet en fyr som fortalte at han hadde aldri blitt avvist eller dumpet før. Han var i 40 årene. Han fortalte at han alltid hadde hatt veldig god selvtillit fordi damer var veldig etter han så lenge han kan huske. Han dumpet de en etter en sa han. Han sa: " En dag må du regne med at jeg kan komme til å såre og dumpe deg også, fordi det pleier å være meg som er dumperen". Han fortalte at han visste at han var attraktiv mann. Jeg må si at jeg ble ikke akkurat begeistret av ordene. Og de ordene gjorde det lettere å komme ovrer han, da jeg  tilslutt selv ble avvist av han  

Anonymkode: f6c07...b50

Ja, det var litt av et sjarmtroll.

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han dumpet de en etter en sa han. Han sa: "En dag må du regne med at jeg kan komme til å såre og dumpe deg også, fordi det pleier å være meg som er dumperen".

Hvor i all verden ramler du borti disse typene???

[Babette]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt første forhold innledet jeg da jeg var tenåring. Forholdet varte til jeg var rundt 34 / 35 år. Jeg var vernet fra kjærlighetssorger, og alt sånnt. Hadde aldri opplevd å bli dumpet før den tid. Men etter den tid så ble det en del tøffe år.

Jeg opplevde det mange opplever i tenårene og tyveårene... Følte meg ofte brukt og elendig. Jeg husker at jeg fikk nesten panikk om å finne meg en partner fordi det føltes så håpløst fordi jeg ble mye avvist og dumpet, eller så følte jeg at jeg kun var sex... . Jeg avviste noen selv, men jeg tok avvisningene ganske tungt. Og da opplevde jeg å tenke over det. 

Nå i ettertid så ser jeg anderledes på dette. Dette er fortiden og historie som er lagt bak meg. Men det er litt ekkelt å tenke på hvor mye jeg gikk igjennom i leten etter kjærligheten. Jeg er i dag glad for å ha blitt dumpet og avvist. For nå ser jeg at de var jo ikke noe for meg heller. 

Men jeg er faktisk stolt over at jeg ga mye for kjærligheten allikevel, altså for å se det positive i det. Og jeg må si at en som er blitt dumpet er slett ikke negativt sett i mine øyne. Jeg blir gjerne mer redd "dumperen". Altså som nevnt i artikkelen. 

Jeg liker menn med ikke så alfor god selvtillit. Jeg liker å se sjenanse i en mann osv. Men hører mange liker de med god selvtillit. Men vi er ikke alle like. God selvtillit er fint, men jeg liker ikke for selvgode mennesker, og litt sjenanse og usikkerhet er bare en dyd for meg. 

Anonymkode: f6c07...b50

Når du skriver at du er glad for å ha bli dumpet og avvist, høres det i mine ører veldig rart ut, ut som om du alltid inntar en passiv rolle. Altså at det ikke ble slutt før du ble forlatt.

Har du generelt problemer med å avvise og sette grenser?

[AnonymBruker]

15 timer siden, Gargamel skrev:

Det føles nok ofte som dumping hvis man blir forlatt til fordel for en annen. Uansett hvor bra prosess man har så er det nok et hardt slag for selvfølelsen. Begge vil nok synes det er mest behagelig å omtale det utad som noe man ble enige om.

Som du skjønner blir jeg litt skeptisk når sånne brudd blir pakket inn til å være nesten ingen ting. Omtrent som å skifte strømleverandør. Det får være grenser for å være voksen og rasjonell også

Enig. 

Anonymkode: f6c07...b50

[AnonymBruker]

14 timer siden, Babette skrev:

Når du skriver at du er glad for å ha bli dumpet og avvist, høres det i mine ører veldig rart ut, ut som om du alltid inntar en passiv rolle. Altså at det ikke ble slutt før du ble forlatt.

Har du generelt problemer med å avvise og sette grenser?

Jeg har ikke problemer med å avvise hvis jeg virkelig vil ut. Men jeg hadde problemer med at jeg burde satt grenser for mye annet utenom. Men det er lett å se i ettertid, men der var ikke lett å se da  jeg var midt oppi det. 

Jeg ser i etterkant at jeg forelsket meg mer i illusjonen og oppmerksomheten hans enn hva jeg gjorde i han. 

Anonymkode: f6c07...b50

[Kayia]

På 11.9.2018 den 16.18, Gargamel skrev:

Det føles nok ofte som dumping hvis man blir forlatt til fordel for en annen. Uansett hvor bra prosess man har så er det nok et hardt slag for selvfølelsen. Begge vil nok synes det er mest behagelig å omtale det utad som noe man ble enige om.

Som du skjønner blir jeg litt skeptisk når sånne brudd blir pakket inn til å være nesten ingen ting. Omtrent som å skifte strømleverandør. Det får være grenser for å være voksen og rasjonell også

Er det så vanlig å omtale det som «enighet» når årsaken er «utroskap» da? Sånn er det ikke i min krets iallfall, der snakker man om «enighet» når forholdet fra begges side er over, når man lever parallelle liv, lever uten sex etc. 

Jeg har til gode å høre en jevnaldrende si at han/hun ble «dumpa» eller selv «dumpet» når en av partene har tatt initiativ til å avslutte, mot den andres vilje. «Gjorde det slutt» er nok det mest fjortis-aktige førtiser rundt meg bruker.