Nærpsykose og ringvirkninger

[AnonymBruker]

Sjans  for at dette gjentar seg?  Setter det seg i kropp og sjel ?Leser folk kan ha sårbarheter i seg , men at de ikke behovet og utløses om en ikke trigger utløsende faktorer.

 

 Føler mitt psykiske « immunforsvar « er skjørere enn tidligere , detter lettere ned i vaktsomhet og mistro. Men har ikke lyst til å mure meg inne lenger . 

Forestiller meg sporadisk ting. Kan begynne å stirre på en vegg for å identifisere om et mønster i muren kan gi pek  om «en videre skjebne «.

 Ser flekk på golvet jeg lurer på om spiller meg et puss eller om er virkelig.Er dette resultat av isolasjon og vegitering ...?

Noen som har opplevd at « systemet» anser deg som et usikkert kort når du har  dette i din historikk? 

Kan jeg ha vært helpsykotisk og klart å holde en fasade hvor det tilsynelatende ikke bikket over.  ...?! 

Noen frie tanker og spørsmål som gnagde 🤬...sikkert umulig å svare på uten å kjenne meg.

Kanskje « feberfantasier «:)) Les ; sykdomsangst. 

Anonymkode: a78c9...2b8

[kupton]

Vi er disponert med en ulik høy psykoseterskel. Når denne overskrides, blir vi psykotiske. Etter en psykotisk episode er denne terskelen senket i minst to år etterpå. Det betyr at en tåler en mindre belastning enn før for at psykosen skal komme tilbake. Det er bla. en av grunnene til at en anbefaler medisinering med antipsykotika i nedtrappende doser over et par år etter en enkelt psykotisk episode. Har en hatt flere episoder bør livslang medisinering vurderes. Ofte kan en klare seg med lave doser som ikke gir vesentlige bivirkninger.

[AnonymBruker]

Behandler sa jeg trolig ikke vil tippe over i det helpsykotiske. Merker veldig godt jeg tåler mindre , kan bli helt utslitt av små belastninger . Noe av det psykiske sitter kanskje litt implementert i tankegangen , må derfor ikke konkludere for lett rundt « sannhetsgehalt» i tankerekkene. 

Anonymkode: a78c9...2b8

[stjernestøv]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Behandler sa jeg trolig ikke vil tippe over i det helpsykotiske. Merker veldig godt jeg tåler mindre , kan bli helt utslitt av små belastninger . Noe av det psykiske sitter kanskje litt implementert i tankegangen , må derfor ikke konkludere for lett rundt « sannhetsgehalt» i tankerekkene. 

Anonymkode: a78c9...2b8

Merker jeg tåler lite her også, og når det blir for mye kommer det masse lys som blinker...og det selv om jeg tar medisiner. Har en tendens til å bekymre meg og se svart på ting nå. 

[Gjest Mina1]

33 minutter siden, stjernestøv skrev:

Merker jeg tåler lite her også, og når det blir for mye kommer det masse lys som blinker...og det selv om jeg tar medisiner. Har en tendens til å bekymre meg og se svart på ting nå. 

Du virker positiv her inne stjernestøv. Men jeg vet alt om det å bekymre seg og se svart på ting. Tror legen min tror at problemet mitt er lettere å bli kvitt enn det er.... 

Endret 23. september 2018 av Mina1

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Du virker positiv her inne stjernestøv. Men jeg vet alt om det å bekymre seg og se svart på ting. Tror legen min tror at problemet mitt er lettere å bli kvitt enn det er.... 

Vanskelig å få bukt med sånne negative tanker når de er der, jeg pleier ikke være fullt så negativ. Tror jeg trenger Ad. Ja den legen din har jeg ikke mye tro på, ordne opp i alt selv? Prøv det den som vil!

[AnonymBruker]

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Vanskelig å få bukt med sånne negative tanker når de er der, jeg pleier ikke være fullt så negativ. Tror jeg trenger Ad. Ja den legen din har jeg ikke mye tro på, ordne opp i alt selv? Prøv det den som vil!

Den legen eier ikke peiling på psykriatri. Jeg har merket det ved flere annledninger tidligere. Han er kjempe-dyktig på alt, men når det kommer til noe psykriatrisk så virker det til å være noe han ikke forstår seg på. 

Jeg føler meg ganske invalidisert i angsten. Hvis jeg ser en film om en som har en alvorlig postraumatisk stresslidelse, så minnes det jeg opplever om det. Jeg går kronisk rundt med bilder, og film i hodet som jeg sliter med å skille fra virkeligheten. Det er jo litt rart at man skal så lett som å si til seg selv "stress ned, ro ned.. pust dypt og ro ned tempoet" kan bli kvitt det liksom? Legen sier at det er det som skal til, og pytt pytt til det hele. Det er ikke lett å ordne opp i slike ting selv. Iallefall ikke når det er kronisk, og man lever i angst hele dagene... 

Anonymkode: 2fb00...273

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Den legen eier ikke peiling på psykriatri. Jeg har merket det ved flere annledninger tidligere. Han er kjempe-dyktig på alt, men når det kommer til noe psykriatrisk så virker det til å være noe han ikke forstår seg på. 

Jeg føler meg ganske invalidisert i angsten. Hvis jeg ser en film om en som har en alvorlig postraumatisk stresslidelse, så minnes det jeg opplever om det. Jeg går kronisk rundt med bilder, og film i hodet som jeg sliter med å skille fra virkeligheten. Det er jo litt rart at man skal så lett som å si til seg selv "stress ned, ro ned.. pust dypt og ro ned tempoet" kan bli kvitt det liksom? Legen sier at det er det som skal til, og pytt pytt til det hele. Det er ikke lett å ordne opp i slike ting selv. Iallefall ikke når det er kronisk, og man lever i angst hele dagene... 

Anonymkode: 2fb00...273

Var meg som skrev dette ,stjernestøv. Glemte å ta av anonymfunksjonen.

[stjernestøv]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den legen eier ikke peiling på psykriatri. Jeg har merket det ved flere annledninger tidligere. Han er kjempe-dyktig på alt, men når det kommer til noe psykriatrisk så virker det til å være noe han ikke forstår seg på. 

Jeg føler meg ganske invalidisert i angsten. Hvis jeg ser en film om en som har en alvorlig postraumatisk stresslidelse, så minnes det jeg opplever om det. Jeg går kronisk rundt med bilder, og film i hodet som jeg sliter med å skille fra virkeligheten. Det er jo litt rart at man skal så lett som å si til seg selv "stress ned, ro ned.. pust dypt og ro ned tempoet" kan bli kvitt det liksom? Legen sier at det er det som skal til, og pytt pytt til det hele. Det er ikke lett å ordne opp i slike ting selv. Iallefall ikke når det er kronisk, og man lever i angst hele dagene... 

Anonymkode: 2fb00...273

Nei bytt lege eller kontakt kommunal psykiatritjeneste? De kan også se om du trenger psykolog skjønner du, da kan de ringe legen. En gang fulgte ei meg opp til sjefspsykologen på dps, jeg ble innlagt dagen etter. Så de kan hjelpe til de også. 

[Gjest Mina1]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Nei bytt lege eller kontakt kommunal psykiatritjeneste? De kan også se om du trenger psykolog skjønner du, da kan de ringe legen. En gang fulgte ei meg opp til sjefspsykologen på dps, jeg ble innlagt dagen etter. Så de kan hjelpe til de også. 

Det viktige er at jeg slutter å bekymre meg hele tiden. Det er nok angst og bekymringer som bidrar til å få meg til å få disse tragiske filmene og bildene i hodet. Men det er nok så fastlåst at jeg behøver hjelp til å kvitte meg med det.  Det er ikke gjort med å bare si til meg selv. : slutt å ha kronisk angst osv. Det funker ihvertfall ikke. Enig med deg. Plagene er fryktelig slitsomme å gå rundt med så jeg må forsøke å finne en lege som tar det på alvor. 

[Gjest Mina1]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Nei bytt lege eller kontakt kommunal psykiatritjeneste? De kan også se om du trenger psykolog skjønner du, da kan de ringe legen. En gang fulgte ei meg opp til sjefspsykologen på dps, jeg ble innlagt dagen etter. Så de kan hjelpe til de også. 

Det er også stor forskjell på leger. Jeg husker en episode tidligere hvor alle leger sa at jeg var alvorlig psykisk syk og behøvde hjelp untatt denne legen. Jeg fikk hjelp den gangen pga de andre legene krevde det. 

[stjernestøv]

14 minutter siden, Mina1 skrev:

Det viktige er at jeg slutter å bekymre meg hele tiden. Det er nok angst og bekymringer som bidrar til å få meg til å få disse tragiske filmene og bildene i hodet. Men det er nok så fastlåst at jeg behøver hjelp til å kvitte meg med det.  Det er ikke gjort med å bare si til meg selv. : slutt å ha kronisk angst osv. Det funker ihvertfall ikke. Enig med deg. Plagene er fryktelig slitsomme å gå rundt med så jeg må forsøke å finne en lege som tar det på alvor. 

Ja du må finne en lege som tar det på alvor. Ikke lett å fikse dette alene. 

[stjernestøv]

12 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er også stor forskjell på leger. Jeg husker en episode tidligere hvor alle leger sa at jeg var alvorlig psykisk syk og behøvde hjelp untatt denne legen. Jeg fikk hjelp den gangen pga de andre legene krevde det. 

Ja der ser du, leger er forskjellige. Det spørs hvem man havner hos.