Bryte eller bli?

[Mannen4321]

Hei

Skriver en komprimert historie og ber om hjelp

Jeg er gift, vi er lite nær, krangler og har ikke sex. Ho har dårlig selvtillitt som noen rare utslag som igjen gjør at vi har noen vanvittige krangler. Vi har barn, og det praktiske fungerer bra, men jeg gleder meg ikke lenger til å komme hjem

Jeg har møtt en jente, en gang etter prat på sukker. Ho er pen, smart og liker meg veldig godt. Ho sier nei til meg fordi jeg er i forhold. Jeg tror jeg rett og slett har blitt forelska, men jeg vet ikke i hva - er det henne, noe nytt, eller fri fra kona som lokker

Jeg er helt skjelven og dårlig, jeg savner hun andre, men samtidig vet jeg innerst inne at jeg er glad i kona. Problemet er bare så mye at sinnet forkludrer,..

Hva gjør jeg? Klarer jeg å finne tilbake til ganøe følelser? Skal jeg bryte å prøve å vinne hun andre ? Skal jeg være alene?

Jeg er samtidig så redd for å bli ensom, og jeg hater tanken på å ødelegge livet til kona, ho vil bli helt knust

Akkurat nå har jeg det helt ille, og jeg ser ikke hvordan jeg skal få det bra igjen 😐

[Lillemus]

20 timer siden, Mannen4321 skrev:

Hei

Skriver en komprimert historie og ber om hjelp

Jeg er gift, vi er lite nær, krangler og har ikke sex. Ho har dårlig selvtillitt som noen rare utslag som igjen gjør at vi har noen vanvittige krangler. Vi har barn, og det praktiske fungerer bra, men jeg gleder meg ikke lenger til å komme hjem

Jeg har møtt en jente, en gang etter prat på sukker. Ho er pen, smart og liker meg veldig godt. Ho sier nei til meg fordi jeg er i forhold. Jeg tror jeg rett og slett har blitt forelska, men jeg vet ikke i hva - er det henne, noe nytt, eller fri fra kona som lokker

Jeg er helt skjelven og dårlig, jeg savner hun andre, men samtidig vet jeg innerst inne at jeg er glad i kona. Problemet er bare så mye at sinnet forkludrer,..

Hva gjør jeg? Klarer jeg å finne tilbake til ganøe følelser? Skal jeg bryte å prøve å vinne hun andre ? Skal jeg være alene?

Jeg er samtidig så redd for å bli ensom, og jeg hater tanken på å ødelegge livet til kona, ho vil bli helt knust

Akkurat nå har jeg det helt ille, og jeg ser ikke hvordan jeg skal få det bra igjen 😐

Jeg svarer her og ikke i den nye tråden du lagde.  

Den nye flammen skal du glemme akkruat nå - det er ekstremt lett å bli betatt av noen andre når man har det ille hjemme, så prøv å legg det litt til side mentalt inntil videre.

Du har skrevet her inne tidligere om deres dårlig fungerende forhold, har du ikke? Har dere prøvd parterapi? Dere har hatt det sånn lenge såvidt jeg husker? Dere må bli enige om veien videre. Er dere enige i at forholdet hangler? Foreslå parterapi og se hvordan hun reagerer. Det virker som du er klar for å gjøre endringer, enten ved å bryte ut eller at dere sammen tar noen skikkelig grep for å komme ut av denne vonde situasjonen. Dette må dere snakke om, rolig og fattet. Og kanskje sammen med en parterapeut.

Selv om det praktiske rundt barna fungerer greit, så er det garantert at de merker den dårlige stemningen mellom dere og det er ikke noe godt for barn, uansett alder.

[Mannen4321]

Hei!

Du har rett, har skrevet tidligere og forholdet hangler på mange fronter
Vi har hatt sex 15 ganger på 22 måneder og når jeg tar det opp så får jeg beskjed om at jeg er sexgal og at jeg burde finne en dum blondine å stikke kuken i ...det er nivået på dialogen...jeg har all skyld og alt ansvar og jeg får spørsmål om hvorfor jeg prøver å ødelegge livet til barna..., jeg blir helt skrudd i huet...

Jeg er enig i at jeg må glemme hun nye - selv om det ikke er lett

Vi er enige om at forholdet hangler, men hun vil ikke ha hjelp hverken som par eller alene
Hun har ting å jobbe med som virkelig påvirker forholdet og jeg har foreslår flere ting, familievernkontoret, psykolog, samtalepartner, men hun nekter. Jeg føler jeg har prøvd å etablere en saklig og god diskusjon...

Jeg begynner å bli mentalt klar for å gå fra henne, men jeg synes det er leit. Hun sier selv at hun er ingenting uten meg, hun er redd, svak og usikker. Jeg føler jeg ødelegger livet hennes...jeg er ikke redd for å være alene med tanke på økonomi, praktiske ting eller med tanke på barna. Hadde hun sagt at hun klarer seg fint alene så ville ting vært annerledes tror jeg, men hun har et temperament som skremmer meg og som gjør at jeg føler jeg river livet hennes i fillebiter - det gjør meg rett og slett usikker

Det er neste så jeg heller står i dette, fremfor å ta kampen med henne, men jeg vet ikke akkurat nå hva jeg ville få ut av det og hvor lenge jeg orker, jeg begynner å bli sliten nå

 

 

[Lillemus]

4 minutter siden, Mannen4321 skrev:

Jeg begynner å bli mentalt klar for å gå fra henne, men jeg synes det er leit. Hun sier selv at hun er ingenting uten meg, hun er redd, svak og usikker.

Jeg føler jeg ødelegger livet hennes...jeg er ikke redd for å være alene med tanke på økonomi, praktiske ting eller med tanke på barna. Hadde hun sagt at hun klarer seg fint alene så ville ting vært annerledes tror jeg, men hun har et temperament som skremmer meg og som gjør at jeg føler jeg river livet hennes i fillebiter - det gjør meg rett og slett usikker

Du ødelegger ikke livet hennes, det klarer hun fint på egenhånd. Man har selv ansvaret for sitt eget liv når man er voksen. Hun er tydeligvis ikke interessert i få hjelp til å redde forholdet og det virker ikke som hun er særlig innstilt på å gjøre noe selv heller.

Hvordan tror du hun vil samarbeide om ungene om dere skiller lag? Du er sikker på at hun ikke bruker sinnet og beskyldningene som en hersketeknikk overfor deg? Å gi andre all skyld er en velkjent hersketeknikk.

Du kan fint ta kontakt med en samlivsterapeut på egenhånd for samtaler og råd, du trenger ikke ha med henne heller. Jeg tror jeg ville begynt der om jeg var deg. Slik du har det nå er vel ikke særlig fruktbart og heller ikke særlig godt for ungene. Skilsmisse er ikke nødvendigvis verdens undergang for barn, det kommer helt an på utgangspunktet.

[Mannen4321]

Ho har sagt at vi skal samarbeide om barna

Det er helt sikkert at hun bruker hersketeknikk. Hun er så utrygg på alle andre at alt går utover meg, og alt skal skje på hennes premisser med meg pga det ikke gjør det med andre. Jeg skal stå på tå hev og ting som gjelder for henne gjelder ikke for meg osv
Hun kan f.eks være sur, men om jeg er sur så er helvette løs. 

Det var fint sagt det du sa om barna. Vår eldste har skjønte og viser tegn til å være redd for hva som skjer med mamma og pappa
Mor har vært dum der også ved å si dumme ting om meg, og ved å krangle mens hun hører på (var på rommet for å skulle sove, men fikk ikke sove og hørte hva som skjedde)
 

Hadde jeg satt opp en liste med alle tinge og lest det som en annens forhold så tror jeg faktisk at jeg bare hadde rista på hodet...
Hvorfor klarer jeg ikke å bare be henne ryke og reise? 

 

[Gjest Gargamel]

Det er ikke så rart at det er vanskelig å gjøre det slutt når dere har felles barn og mye fortid. Jeg ville gitt henne valget mellom brudd med en gang eller å gjøre et siste forsøk på å redde forholdet ved hjelp av parterapeut. Hun bør da vite at forholdet er over hvis ikke terapien fører til store endringer. Du må være forberedt på å forandre på ting selv også, og lytte til det hun er misfornøyd med. Det som er små ting for deg kan være store ting for henne.

Du bør glemme den andre jenta inntil videre. Det er ikke sikkert det blir noe av selv om hun virker interessert nå.

[Lillemus]

2 timer siden, Mannen4321 skrev:

Det var fint sagt det du sa om barna. Vår eldste har skjønte og viser tegn til å være redd for hva som skjer med mamma og pappa
Mor har vært dum der også ved å si dumme ting om meg, og ved å krangle mens hun hører på (var på rommet for å skulle sove, men fikk ikke sove og hørte hva som skjedde)

Hadde jeg satt opp en liste med alle tinge og lest det som en annens forhold så tror jeg faktisk at jeg bare hadde rista på hodet...
Hvorfor klarer jeg ikke å bare be henne ryke og reise? 

Barn oppfatter utrolig mye mer enn bare det vi sier. Ta det på alvor at barnet viser tegn til utrygghet. Men ALDRI senk deg ned på det nivået at du snakker stygt om mamma så barna hører det. ALDRI! Ikke før barna er voksne og settingen en helt annen i alle fall.

Det er ikke noe rart at man ikke klarer å bryte opp uten videre. Dere har vært sammen i  mange år, har sikkert delt mange fine stunder også, har fått to (?) flotte barn og du har jo vært svært glad i henne. Sorgen over at man ikke får det til kan være stor og gjøre det enda vondere å bryte ut.

Gargamel sier mye klokt - jeg tror også at et valg mellom et brudd "her og nå" eller et virkelig seriøst forsøk på å redde forholdet ved å få hjelp utenfra, kan være det som får henne til å innse at dere ikke kan fortsette på denne måten. Men da må du faktisk gjennomføre dersom hun fremdeles blånekter å ta i mot hjelp!

Lykke til!

[Mannen4321]

Takk for hjelp!

 

Nei, jeg er den omtenksomme av oss, så jeg passer på barna og snakker godt om mamma

Nei, det er vanskelig å bryte. Jeg var helt oppover ørene forelsket når vi ble sammen, men jeg har nok selv også mista fokus underveis. Jeg har blitt lei, gretten, oppgitt, sliten, sint, frustrert, sinna, kvalm, trist, skuffa osv alt for mye, og jeg har glemt mye av min rolle også. Det bare føles så rart at det er jeg som skal dra lasset hele tiden. Jeg er den som skal forstå, vite, skjønne, ofre, vente, tåle, miste.

Jeg kjenner meg helt ødelagt. Følelsene ruller inni meg, og jeg føler jeg er aller mest sint for at hun er den hun er - det kan ikke være bra!

Jeg er så glad for innspillene jeg får her!

[sammakandetvære]

Enig i Lillemus "Man har selv ansvaret for sitt eget liv når man er voksen".

I grunn enig i alt det som står over her, og trenger ikke gjenta. Dialog er det viktigste verktøyet dere har, bruk det.

Hun fortjener at du er ærlig med henne uansett hvordan dere har det, og du må holde dine forpliktelser når dere er sammen. Uansett utfall, er det klokt, riktig og rettferdig å være ryddig. 

[Mannen4321]

Det er så ille å være i denne situasjonen, jeg hater det. Jeg føler meg feig, dum og redd

[Gjest Gargamel]

3 minutter siden, Mannen4321 skrev:

Det er så ille å være i denne situasjonen, jeg hater det. Jeg føler meg feig, dum og redd

Du måtte vært avstumpet hvis du ikke hadde masse vonde følelser.

Det ikke følelsene som avgjør om du er feig eller dum. Det er hva du gjør. Jeg tror du har veldig lite å tape på å snakke helt ærlig og direkte om at du vurderer å gjøre det slutt. Det er bare en terskel du må komme over. Det går mye lettere når katta er ute av sekken. 

Igjen foreslår jeg parterapi, uansett hvilken vei det bærer. Det kan være godt å sette av tid og sted for å snakke om sånt, sånn at det ikke blir noe du utsetter eller gnager på hele tiden. 

[kupton]

Gå. Hvis en kun krangler og ikke har sex, har ikke forholdet noen fremtid. Alt for mange har blitt og angret når det var for sent.

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Gå. Hvis en kun krangler og ikke har sex, har ikke forholdet noen fremtid. Alt for mange har blitt og angret når det var for sent.

Hvorfor har sex så stor betydning? 

Anonymkode: fbbc1...a30

[Lillemus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har sex så stor betydning? 

Anonymkode: fbbc1...a30

For mange av oss er sex noe som er vakkert, fint, intimt og godt og som vi veldig gjerne vil dele med den vi elsker. Poenget er ikke å ha så mye sex som mulig, men at begge parter i et forhold føler at de får tilfredsstilt sine seksuelle behov, om de nå er 4 ganger i uka eller 1 gang i mnd.

[kupton]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har sex så stor betydning? 

Anonymkode: fbbc1...a30

Fordi det er helt naturlig for voksne mennesker av motsatt kjønn som er så glade i hverandre at de velger å bo sammen, at de også har seksuell tenning på hverandre. I dette tilfelle har den ene det, men ikke den andre. Da er det noe fundamentalt galt med den personen som har mistet lysten og/eller med forholdet. Sex er limet i et forhold. Uten sex er man kun venner. Krangler en hele tiden, er en kanskje ikke venner en gang.

[Kayia]

Jeg tror ikke det er så lurt å ha mange baller i luften samtidig. Når man er i forhold har man ikke profil på datingsider, punktum. Du har barn og skal ha et godt samarbeide med barnas mor, uavhengig av om du bor sammen med henne eller ikke. Du gir henne verdens beste grunn til å miste respekten for deg - også som far - om du blir tatt med buksene nede, og siden dere krangler hele tiden fra før tror jeg ikke du ønsker å gi henne en ny grunn til å nedsnakke deg. 

Slett profilen, og ta en ting av gangen. Forøvrig er jeg enig med resten i at du må stille ultimatum og kreve at dere går til parterapi. 

Kruptons to siste setninger er by the way nær genial: «Uten sex er man kun venner. Krangler en hele tiden, er en kanskje ikke venner engang». Endres ikke dette for dere, bør du bryte. 

[cilie]

1 time siden, kupton skrev:

Fordi det er helt naturlig for voksne mennesker av motsatt kjønn som er så glade i hverandre at de velger å bo sammen, at de også har seksuell tenning på hverandre. I dette tilfelle har den ene det, men ikke den andre. Da er det noe fundamentalt galt med den personen som har mistet lysten og/eller med forholdet. Sex er limet i et forhold. Uten sex er man kun venner. Krangler en hele tiden, er en kanskje ikke venner en gang.

Men er det ikke naturlig at lysten kan avta og at det er mye krangling i perioder? Jeg tror ikke sexen er limet i et forhold etter 20 år feks, men heller følelser. Man er glad i hverandre - familie - og det er det som gjør det vanskelig å bryte, selv om hverdagen ikke er optimal.  Og hvilken garanti har man for at det er så mye bedre etter mange år med noen andre?

Følelsene er limet, tenkjer jeg, selv om mangel på sexlyst og krangling dominerer. « I gode og onde dager.»  Som i diktet Episode https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/03/31/episode-av-inger-hagerup/ 

[Kayia]

1 time siden, cilie skrev:

Men er det ikke naturlig at lysten kan avta og at det er mye krangling i perioder? Jeg tror ikke sexen er limet i et forhold etter 20 år feks, men heller følelser. Man er glad i hverandre - familie - og det er det som gjør det vanskelig å bryte, selv om hverdagen ikke er optimal.  Og hvilken garanti har man for at det er så mye bedre etter mange år med noen andre?

Følelsene er limet, tenkjer jeg, selv om mangel på sexlyst og krangling dominerer. « I gode og onde dager.»  Som i diktet Episode https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/03/31/episode-av-inger-hagerup/ 

Jeg svarer, selv om jeg ser at du spør Kupton  

Det er nok helt vanlig at sexlysten går litt opp og ned når man har vært sammen en stund, men når den ene ikke vil ha sex i det hele tatt og den andre fremdeles ønsker jevnlig sex så blir det nok vrient etterhvert. Jeg tror ikke følelsene er limet, følelsene er derimot det som gjør det komplisert å avslutte langvarige forhold tror jeg. 

Som Kupton tror jeg sex er limet i forholdet, det som gjør kjærester til kjærester og ikke venner, og man skal være svært god til å kose for å erstatte nærheten og intimiteten sex gir. Man har ingen garanti for at man har det bedre etter mange år med en ny kjæreste, men h e r r e g u d så glad jeg er for at jeg har valgt å gi dét en sjanse 

[Nicklusheletida]

3 timer siden, Kayia skrev:

Jeg svarer, selv om jeg ser at du spør Kupton  

Det er nok helt vanlig at sexlysten går litt opp og ned når man har vært sammen en stund, men når den ene ikke vil ha sex i det hele tatt og den andre fremdeles ønsker jevnlig sex så blir det nok vrient etterhvert. Jeg tror ikke følelsene er limet, følelsene er derimot det som gjør det komplisert å avslutte langvarige forhold tror jeg. 

Som Kupton tror jeg sex er limet i forholdet, det som gjør kjærester til kjærester og ikke venner, og man skal være svært god til å kose for å erstatte nærheten og intimiteten sex gir. Man har ingen garanti for at man har det bedre etter mange år med en ny kjæreste, men h e r r e g u d så glad jeg er for at jeg har valgt å gi dét en sjanse 

Det som slår meg er at det begynner å bli ganske mange av oss «middelaldrende» damer her på dol som fant ut av livet faktisk var grønnere på andre siden av gjerdet 😀 

Jeg lurer på  hva det kommer av? 

- Er det fordi vi er ferdige med små barn og har mer tid til å pleie forholdet ?

- Er det fordi vi er flinkere til å velge ?

-Eller kan det være fordi vi er blitt mer modne og mer bevisst på hva vi selv også kan bidra med for å ha er godt forhold ? 

 

 

[Lillemus]

7 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det som slår meg er at det begynner å bli ganske mange av oss «middelaldrende» damer her på dol som fant ut av livet faktisk var grønnere på andre siden av gjerdet 😀 

Jeg lurer på  hva det kommer av? 

- Er det fordi vi er ferdige med små barn og har mer tid til å pleie forholdet ?

- Er det fordi vi er flinkere til å velge ?

-Eller kan det være fordi vi er blitt mer modne og mer bevisst på hva vi selv også kan bidra med for å ha er godt forhold ? 

For min del vokste vi fra hverandre rett og slett og tok oss ikke tid til å være kjærester, var mer opptatte av å være individer og gjøre egne ting.

Min nåværede og jeg kommer til å bli sånne som gjør alt sammen, selv når vi blir gamle.