Ekspertsvar Vurderer å fortelle om overgrep. Kan du kanskje hjelpe meg med noe?

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg er i tjueårene og har slitt psykisk i mange år. Tidligere har jeg gått til flere ulike psykologer, men jeg har ikke så mye som vurdert å åpne meg ordentlig for noen av de. Nå har jeg en psykolog som jeg vurderer å fortelle alt til.

Saken er at jeg ble misbrukt, egentlig på flere ulike måter, men også seksuelt. Dette begynte etter at foreldrene mine skilte seg, og faren min ikke taklet dette i det hele tatt. Dette var før det kom noen ny kvinne inn i hans liv, og derfor vet jeg med hundre prosent sikkerhet at jeg var syv år. 

Nå som jeg vurderer å fortelle psykologen om det som skjedde, er det mange tanker som popper opp. Blant annet er jeg redd for å ikke bli trodd, selv om jeg egentlig tror at psykologen vil tro meg. Jeg er vant til at folk har tillit til meg, men samtidig er jeg redd for at psykologen vil stille spørsmål ved at jeg var så ung. Det er forståelig for meg hvis det skulle vært tilfellet, da jeg selv tenker at jenter på syv år er så små. 

Jeg har prøvd å google litt om jenters anatomi rundt syvårsalderen, men jeg finner lite informasjon, og jeg tør ikke søke opp informasjonen jeg egentlig leter etter i frykt for å bli fanget opp av en eller annen "internettspaner" som tror jeg er en pedofil som surfer med onde hensikter, hvis  du skjønner. 

Det er nok en del jeg ikke husker fra overgrepene, men jeg husker det som svært brutalt. Faren min var beruset på en spesiell måte. Han drakk ofte, men i denne forbindelse tror jeg han må ha tatt noe annet/i tillegg eller at han var psykotisk. Han var i alle fall totalt endret. Jeg kan ikke huske noen oppvarming til overgrepene, ingen kjæling, kosing eller lignende. Det jeg husker er hvordan det er å ligge under en TUNG kropp, hvordan det er å nesten ikke få puste, hvordan det føltes å få pusten slått ut av lagene gang på gang, og en intens smerte. Jeg husker ikke smerten som fra en kroppsåpning. Ikke fra endetarmsåpningen eller skjedeinngangen. Smerten var omtrent midt i magen, og fryktelig intenst smertefullt.Det betyr ikke at det ikke gjorde vondt disse andre stedene, men de ble muligens overdøvet av dette andre som jeg beskriver. Pluss en like intens redsel, og en lammende følelse av sjokk. 

Jeg kan ikke huske noe fra etter overgrepene. Det vil si, jeg kan huske noen detaljer, men ingenting fysisk i form av smerte, sår eller blod. Jeg tror ikke jeg har fått noen varige mén fysisk. Jeg er usikker på om jeg ble voldtatt analt eller vaginalt, men jeg lå i alle fall på magen. Jeg vet heller ikke hvordan han klare å trenge inn i meg som var et barn, og uten noen form for smøring. Jeg er redd for å bli stilt slike spørsmål, og jeg er redd for å ikke bli trodd hvis jeg sier at jeg ikke vet. 

Derfor lurer jeg vel kanskje på hva du som gynekolog tenker om det jeg skriver. Jeg vet jo selv at det er mulig for en mann å voldta et jente på sju år. Kanskje trenger jeg bare bekreftelse fra en fagperson for å tørre å fortelle psykologen om det. Jeg får panikk og gir nesten opp bare ved tanken, men jeg vet at jeg kan ikke leve slik som jeg gjør lenger. Det er så vidt jeg holder ut. 

Anonymkode: 6812e...785

[AnonymBruker]

*Jeg mente ikke lagene men lungene. 

*Når jeg sier at jeg ikke kan huske fysiske skader etter overgrepene, så tror jeg likevel at de var der. 

* Når jeg sier at jeg fikk vondt i magen, så menger jeg ikke psykisk. Jeg mener at det var som følge av penetrering. Og jeg husker støtene. Det er de som slo luften ut av lungene mine. Har aldri følt en liknende smerte i livet, med unntak av da jeg tok koloskopi som 14-åring. Det var ikke like ille, men det liknet, jeg fikk panikkanfall, og det ble narkose i løpet av få sekunder.

Følte at jeg måtte tilføye det. 

 

Anonymkode: 6812e...785

[Mette Moen, Gynekolog]

Det må jo være en grunn til at du går til psykolog for behandling.  Da er det viktig å være åpen om alt som plager deg. Et overgrep i barndommen kan sette tunge spor, og det bør bearbeides. Man kan ikke forvente behandling, hvis man ikke forteller om det vonde. Detaljer om hva som skjedde er kanskje ikke så viktig, hvis det ikke skal rettsforfølges. Psykologen vil kanskje vurdere om du skal henvises til et senter for overgrep. Koloskopi hos en 14-åring er ikke vanlig, kan det være relasjon til overgrepet?

Jeg håper inderlig at du kan få hjelp til å bearbeide det som har plaget deg i så mange år.

Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Ja, jeg har gått til psykolog flere ganger, men de har ikke klart å hjelpe meg fordi jeg ikke har turt å være åpen. Koloskopien var relatert til overgrepene, ja. På ungdomsskolen begynte de emosjonelle smertene etter barndommen å bli uutholdelige, og jeg prøvde å lure meg selv til å tro at jeg var fysisk syk. Eller, jeg ønsket sterkt at det skulle være en fysisk årsak, men det var selvfølgelig ikke det. Takk for det. 

Anonymkode: 6812e...785

[Mette Moen, Gynekolog]

Fint at du går videre med mer åpenhet. Lykke til, hilsen Mette

[Pegaso98]

Jeg tror det er veldig viktig å være åpen ja. De vil tro deg, det er jeg sikker på. Slike ting er svært tøffe å snakke om, men du er sterk ❤️

Klem