Hvordan kan dette være forsvarlig?

[AnonymBruker]

bipolar type 2, alvorlig depressiv i livskrise. Innlagt 7 uker på dps. Null behandling, kun «oppbevaring» ift livskrisen og rutiner ift mat og søvn. sporadiske samtaler med psykepleiere. Psykiateren som er fast behandler snakker med pasienten tre ganger under oppholdet, og temaet er hver gang «dato for utskrivelse».

ca halvveis i oppholdet får pasienten beskjed om at den polikliniske behandleren skal slutte om kort tid. Pasienten utskrives dårligere enn da hun ble skrevet inn, suicidal, uten poliklinisk behandler. Det er sendt ny henvisning, men pasienten har mange ganger uttrykt ønske om konkrete tiltak. 

Hva kam gjøres i dette tilfellet?

Anonymkode: 0ee4b...db2

[kupton]

Klage til Helsetilsynet v/Fylkeslegen med spørsmål om forsvarlighet.

Håper du har en bra fastlege.

[ISW]

Dette er grunnen til at jeg velger å bruke den gamle betegnelsen «asyl» om en del psykiatriske klinikker fortsatt. Noen lever enda i middelalderen selv om det heldigvis blir færre av dem. 

[kupton]

Jeg er ikke redd for de psykiatriske klinikker/asylene i 2018. De er ofte store, har mange spesialister. Mange nok til at en kan subspesialisere seg. Jeg er langt mer redd for det som her var tilfelle: DPS. Noen så små at de bare har en håndfull spesialister og subspesialisering er umulig. Uten topp spesialister siger det heller ingen spisskompetanse over på de andre behandlerne.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg skrev at det var skrevet ny henvisning, men det eneste pasienten vet er at hun skal bli henvist til en ny enhet.  Ingen holdepunkter, ikke noe håndfast. Dato, hvor og hvem vet hun ikke.

 Hun har forøvrig måttet bytte behandler fem ganger på mindre enn fire år. Nå skal hun i gang med sin sjette.

Terapi fungerer selvsagt derfor dårlig, og det har vært akuttinnleggelser på dps (4 døgns brannslukning) innimellom.

Hvordan kan man ha en pasient i poliklinisk behandling i fire år, hvor hun har måttet byttet behandler seks ganger (ikke av hennes vilje), og 7 uker på døgnpost, og hun er dårligere enn noensinne?

 

 

Anonymkode: 0ee4b...db2

[AnonymBruker]

9 timer siden, kupton skrev:

Jeg er ikke redd for de psykiatriske klinikker/asylene i 2018. De er ofte store, har mange spesialister. Mange nok til at en kan subspesialisere seg. Jeg er langt mer redd for det som her var tilfelle: DPS. Noen så små at de bare har en håndfull spesialister og subspesialisering er umulig. Uten topp spesialister siger det heller ingen spisskompetanse over på de andre behandlerne.

Hvor finnes disse psykiatriske klinikkene/asylene anno 2018? De som virkelig kan tilby den spesialisthelsetjenesten man som pasient og skattebetaler forventer?

TS.

 

 

Anonymkode: 0ee4b...db2

[AnonymBruker]

dette siste spørsmålet er til deg, Kupton.

ts

Anonymkode: 0ee4b...db2

[kupton]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor finnes disse psykiatriske klinikkene/asylene anno 2018? De som virkelig kan tilby den spesialisthelsetjenesten man som pasient og skattebetaler forventer?

TS.

 

 

Anonymkode: 0ee4b...db2

De finner en alle steder der det også er akuttavdelinger. Vanligvis på større steder. Men de finnes også på mindre steder som i Levanger og Namsos. I tillegg må det nevnes at det finnes store DPS med fullverdig kompetanse.

[AnonymBruker]

10 timer siden, kupton skrev:

De finner en alle steder der det også er akuttavdelinger. Vanligvis på større steder. Men de finnes også på mindre steder som i Levanger og Namsos. I tillegg må det nevnes at det finnes store DPS med fullverdig kompetanse.

Hva menes med store DPS og hvor mange pasienter er det plass til der?

Anonymkode: e84d9...88d

[kupton]

Det er et stort spekter av psykiatriske lidelser. Om du tar hver tiergruppe i ICD-10 kapittel F (minus barnepsykiatri) får du ni: organiske lidelser (alderpsykiatri), rus, psykoser, affektive lidelser, angst, spiseforst, pf, pu, ADHD/asperger. En "stor" enhet har en psykiater og helst en psykologspesialist for hver av disse lidelsesgruppene om skikkelig subspesialisering skal være mulig.

Når en vet at legeforeningen hadde problemer med å få aksept for at et DPS skal ha minst tre psykiatere, sier det noe om muligheten for toppkompetanse. Så får hver enkelt vurdere og tenke sitt.

Bare så det ikke misforstås: Spesialister på små DPS er ikke mindre kunnskapsrike enn de på større. Men de er ikke like kunnskapsrike på alle felt. Hvis A driver med affektive lidelser i fem år, og B må drive med psykoser, affektive lidelser og pf i de samme fem årene, er det klart for meg at A vet mest om affektive lidelser.

[AnonymBruker]

På 6.11.2018 den 23.10, kupton skrev:

Det er et stort spekter av psykiatriske lidelser. Om du tar hver tiergruppe i ICD-10 kapittel F (minus barnepsykiatri) får du ni: organiske lidelser (alderpsykiatri), rus, psykoser, affektive lidelser, angst, spiseforst, pf, pu, ADHD/asperger. En "stor" enhet har en psykiater og helst en psykologspesialist for hver av disse lidelsesgruppene om skikkelig subspesialisering skal være mulig.

Når en vet at legeforeningen hadde problemer med å få aksept for at et DPS skal ha minst tre psykiatere, sier det noe om muligheten for toppkompetanse. Så får hver enkelt vurdere og tenke sitt.

Bare så det ikke misforstås: Spesialister på små DPS er ikke mindre kunnskapsrike enn de på større. Men de er ikke like kunnskapsrike på alle felt. Hvis A driver med affektive lidelser i fem år, og B må drive med psykoser, affektive lidelser og pf i de samme fem årene, er det klart for meg at A vet mest om affektive lidelser.

Takk, da ble lille meg også en smule klokere. Kan jeg spørre deg hvilket felt du kan mest om av disse ni?

Anonymkode: e84d9...88d