Skal jeg bry meg?

[AnonymBruker]

Når man er så nedynget i psykiske lidelser og ytre problemer at man finner trøst og trygghet i muligheten til å dø. Når det nå også viser seg at en av ens nærmeste i tillegg er dødssyk. Når man visner og trøtner til mer og mer for hver dag. Når selvmordstankene sakte men sikkert blir mer livaktige uten at man er det spøtt bekymret, kun likegyldig. Når man vet dråpen for hvor mye en takler snart nærmer seg. Burde man da være bekymret for seg selv og bedt om hjelp? Hva om man ikke bryr seg om seg selv mer? Hva om troa på å få skikkelig hjelp er helt borte? Hva om fremtiden derfor begynner å bli uoverkommelig? 

Anonymkode: 02f8b...70f

[Gjest]

Det er åpenbart for meg at en da bør søke hjelp for seg selv.

Det er ikke egoistisk og du fortjener den hjelpen. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, MxxM skrev:

Det er åpenbart for meg at en da bør søke hjelp for seg selv.

Det er ikke egoistisk og du fortjener den hjelpen. 

Takk. Har behandler, men hn vet ikke at det er så ille. Tror ikke det iallefall. Vil ikke lage noe oppstyr. Har likevel lite tro på å få hjelp, og så føler jeg at jeg ikke kan hjelpes.

Har gått rundt i så mange år som dette at akkurat nå er jeg nummen. Men ganske destruktiv dessverre. Jeg har pårørende jeg føler ansvar for. Kan ikke forlate den syke heller. Har tilbud om brukerstyrt. Kan ringe dit når jeg vil og spør om plass. Men uansett så har håpet om at jeg kan hjelpes og hjelpe meg selv smuldret vekk, litt etter litt. 

Samtidig føler jeg meg som en svært uviktig person. Som om mitt liv ikke er viktig. At skulle jeg forsvinne så er det ikke så viktig. 

Anonymkode: 02f8b...70f

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Har behandler, men hn vet ikke at det er så ille. Tror ikke det iallefall. Vil ikke lage noe oppstyr. Har likevel lite tro på å få hjelp, og så føler jeg at jeg ikke kan hjelpes.

Anonymkode: 02f8b...70f

Hvordan tenker du at behandler skal kunne hjelpe deg dersom du ikke forteller behandler hvordan du faktisk har det? Vedkommende er ikke tankeleser. Du hadde ikke kommet til legen med en brukket fot og hevdet at "Nei, det er ikke noe galt med foten min, jeg har bare vondt i halsen!"

Jeg tror helt klart du kan hjelpes, men da må du ville det, du må fortelle behandler hvordan du har det slik at h*n kan finne ut hvordan de kan hjelpe deg.

[Betti 11]

Hvorfor går du til behandling? Vil du ikke har hjelp? Du fortjener det samme som alle andre. Du må ikke skamme deg og du har allerede en behandler. Nytt det! 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Lillemus skrev:

Hvordan tenker du at behandler skal kunne hjelpe deg dersom du ikke forteller behandler hvordan du faktisk har det? Vedkommende er ikke tankeleser. Du hadde ikke kommet til legen med en brukket fot og hevdet at "Nei, det er ikke noe galt med foten min, jeg har bare vondt i halsen!"

Jeg tror helt klart du kan hjelpes, men da må du ville det, du må fortelle behandler hvordan du har det slik at h*n kan finne ut hvordan de kan hjelpe deg.

Jeg føler at jeg ikke har krav på så mye hjelp, til å være til bry. Men jeg skal ta det opp på neste time. Får håpe det går bra.

Anonymkode: 02f8b...70f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Betti 11 skrev:

Hvorfor går du til behandling? Vil du ikke har hjelp? Du fortjener det samme som alle andre. Du må ikke skamme deg og du har allerede en behandler. Nytt det! 

Ja prøver å tenke at jeg fortjener det. Ikke lett, når jeg føler jeg ikke fortjener det. Men må jo begynne en plass🤔

Anonymkode: 02f8b...70f