Selvmord i psykiatriens varetekt

[AnonymBruker]

Trist å lese om dette og jeg forstår sinnet og fortvilelsen hos de etterlatte. Synes samtidig at psykologen i vedlagte artikkel har noen gode og modige poeng.

https://www.nrk.no/selvmordipsykiatrien/_-vi-kan-ikke-ta-fra-pasientene-alt-1.14279730

Anonymkode: e7bf8...42a

[Mëmëso]

Enig. Lett å skjønne fortvilelsen til de etterlatte. Da jeg var innlagt nå ble så og si alt innlåst de første dagene, inkl. skolisser, mobil- og laptoplader, tannbørste, deodorant og alt, og personalet var innom "konstant" (hvert tiende eller femtende minutt eller noe sånt). Og jeg ble ikke vurdert som suicidal. Ei heller har jeg aldri selvskadet i den forstand. Kom inn i annen avdeling etterhvert der alt var mye (helt) friere. Om jeg til syvende og sist skulle tatt livet av meg, så hadde det vært mitt ansvar, ingen annens, ingen andre som kan lastes for det, og det hadde stått øverst i evt. selvmordsbrev. Men skjønner at det nok vurderes annerledes om en er psykotisk eller ikke er klar av andre grunner. 

[AnonymBruker]

Jeg er imot psykologspesialistens vinkling. Dersom man har det så vondt inni seg at man der og da ikke ser noen annen mulighet enn å få sin befrielse gjennom selvmord, så burde enhver avdeling ha strikte rutiner i forhold til denne problematikken. Jeg kjenner at jeg blir provosert av å lese innlegget til psykologspesialisten. Mennesker som er innlagt, er der pga dype problemer og det er helt klart at de er ustabile og bør fratas alt som kan skade dem. Det burde være med det som med medikamenter i institusjon hvor man ikke har noen som helst mulighet til å misbruke mens man er der. Hvorfor skal ikke andre måter å ta livet av seg på likestilles med dette? Moralen i dette blir å likestille alle på samme måte som regler i samfunnet ellers fungerer. Pasientene er ikke i en statisk situasjon  og dette er noe som er til det gode for pasienten på lik linje med hvordan røykeslutt hindrer pasienter å få lungekreft eller et sunt kosthold er med på å forebygge hjerte - og karsykdommer. Ved å frata innlagte pasienter skadelig materiale, så vil man altså unngå det verst tenkelige samtidig som man faktisk hjelper pasienten . Det er så mange som ønsker at ting skulle ha vært som jeg  beskriver og jeg ser på psykologspesialistens resonnement som ansvarsfraskrivelse.

Anonymkode: b57fd...ad7

[AnonymBruker]

Det er veldig rart at man tydeligvis gjør så mye feil. Kan det ha med all eksponeringen i media å gjøre at folk er veldig mye på media og stoler for mye på media. Media og virkelighet er ofte veldig forskjellig hva gjelder informasjonshold.  

Anonymkode: 10405...104

[FjellOgDalar]

Disse vurderingene er nok svært vanskelige å gjøre - og for noen pasienter vil det oppleves uverdig å få ransaket eiendeler. Skepsis man møter kon nok for noen komme som et sjokk og oppleves som mistillit. Men andre pasienter igjen er virkelig så dårlige at det er nødvendig. Så å generalisere vil jeg nok si er vanskelig. Hvordan de vurderer en selvmordsrisiko er jo og ekstremt varierende. Sikkert fra sykehus til sykehus, og fra de ulike personene som tar sånne vurderinger. Sist jeg var innlagt, ville første legen jeg snakket med ha så mange detaljer rundt tidligere selvmordsforsøk at jeg ble helt satt ut. Jeg opplevde ikke det som seriøst (mistet virkelig helt fokus den faktiske der og da situasjonen), selv om det man eventuelt måtte ha funnet på tidligere kan ha betydning. Men da går det an på stille direkte spørsmål om her og nå i stedet. En liten oppsummering hadde ikke gjort meg noe, ville opplevd det langt mer profesjonelt og seriøst. Men så er det nå slik på lukka da... i alle fall var det praksis der - vet ikke hvordan det er nå. Lenge siden jeg har vært der, og det er skjedd omorganiseringer. Slik det var, opplevde jeg det litt slik at man måtte vise at personalet kunne ha tillit til en først.  

Så er det de som klarer det uansett. Jeg tror ikke man kan unngå at det vil skje i framtida, men kan man ikke ta vare på seg selv vil det være naturlig at helsevesenet gjør det inntil det ikke er behov for det mer. Tror ikke jeg kunne motsatt meg behandling av alvorligakutt innsettende somatisk sykdom heller uten at noen ville gjort alt i sin makt for å hindre det. 

[AnonymBruker]

Det veldig uforståelig føler jeg at skal måtte skje så mye tragedie spesielt ettersom man ofte får inntrykk av at man har begynt å forstå mye mere i dag også av rus og sånne ting.

Kanskje vi prater for lite om " de nære ting" og det blir for mye fokus på alt som mye er sett gjennom" media briller". 

Når jeg ser tilbake på egen oppvekst på 50 tall så " hektet" liksom familiene og menneskene seg på landets felles historie via dengang få mediamuligheter. Man behøvet ikke være så perfekt eller vellykket sekv for man var del av noe som om enn langsom " seeg fremover".I dag er færre slike fellesprosjekt og alt er mye mere innenfor " den private esfære". Det er skjedd noe med det norske samfunn på en måte kanskje på bakgrunn av en mye større eksponering for så mye. 

Livet kan rase sammen for alle og gjør det for så mange, men noen er altså så mye mere rammet. Det er bare kjempefortvilet. Man prøve å finne ut av hvorfor alt sånt skjer føler jeg.

Håper dere som er her av og til får god hjelp og støtte.

Anonymkode: 10405...104

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 19.11.2018 den 21.33):

Det veldig uforståelig føler jeg at skal måtte skje så mye tragedie spesielt ettersom man ofte får inntrykk av at man har begynt å forstå mye mere i dag også av rus og sånne ting.

Kanskje vi prater for lite om " de nære ting" og det blir for mye fokus på alt som mye er sett gjennom" media briller". 

Når jeg ser tilbake på egen oppvekst på 50 tall så " hektet" liksom familiene og menneskene seg på landets felles historie via dengang få mediamuligheter. Man behøvet ikke være så perfekt eller vellykket sekv for man var del av noe som om enn langsom " seeg fremover".I dag er færre slike fellesprosjekt og alt er mye mere innenfor " den private esfære". Det er skjedd noe med det norske samfunn på en måte kanskje på bakgrunn av en mye større eksponering for så mye. 

Livet kan rase sammen for alle og gjør det for så mange, men noen er altså så mye mere rammet. Det er bare kjempefortvilet. Man prøve å finne ut av hvorfor alt sånt skjer føler jeg.

Håper dere som er her av og til får god hjelp og støtte.

Anonymkode: 10405...104

Ekspander  

Det du poengterer er hovedproblemet i vårt samfunn og det er ikke rart at stadig flere får psykiske problemer.

Anonymkode: b57fd...ad7

[Gjest elina777]

Utrolig trist og veldig rart. Har selv vært på vor frues og de var veldig flinke med meg

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å idiotsikre seg mot selvmordsforsøk selv på den lukkede avdelingen. Da måtte jo alle ligget på skjermet avdeling. Det er selvfølgelig veldig trist at folk tar selvmord, og Spessielt når de skal være "trygge". Men det lar seg gjøre hvis viljen er der. 

Anonymkode: dc644...ed2

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 20.11.2018 den 7.10):

Det er ikke mulig å idiotsikre seg mot selvmordsforsøk selv på den lukkede avdelingen. Da måtte jo alle ligget på skjermet avdeling. Det er selvfølgelig veldig trist at folk tar selvmord, og Spessielt når de skal være "trygge". Men det lar seg gjøre hvis viljen er der. 

Anonymkode: dc644...ed2

Ekspander  

Det er nettopp det at de sykeste har vilje, men de automatiske tankene om at de skal ta selvmord er mye sterkere i den tilstanden de befinner seg i. De ønsker hjelp til å beskytte seg mot seg selv i perioder og i dette tilfelldt forstod den stakkars, fortvilede moren det, men hjelpeapparatet sviktet. På samme måte skrives pasienter ut for tidlig og resultatet blir dessverre selvmord fordi hjelpeapparatet sviktet.

Anonymkode: b57fd...ad7