dum dag...

[Gjest (ikke undertegnet)]

Eg er 18. Problemet er ikkje at vi kanskje ikkje er sammen om 2 år, men at han stikk no når eg treng han mest. Vi kunne jo ha vore vordane foreldre no, syns nesten eg kan kreve at han skal vere der som eit medmenneske...

Har du virkelig glede av et medmenneske som helst ville ha vært et annet sted?

[veslo]

Har du virkelig glede av et medmenneske som helst ville ha vært et annet sted?

Kvifor vil han helst vere ein annan stad då? Han tør ikkje seie at han er glad i eg ein gong... Det gjorde han heile tida fram til den dagen eg tok abort... Skjønner ikkje kva eg skal gjere for å få ha til å forstå min situasjon litt betre...

Hadde det ikkje vore for hans meiningar, hadde eg kanskje ikkje valgt abort...

[Sør]

Takk..... *tørke tåre på kinnet*

Kjære Veslo,

Du behøver overhodet ikke forsvare deg ovenfor noen her, fordi det er åpenbart at du ikke har gjort noe "galt". Og uansett om du hadde "glemt" prevensjon, eller hva-som-helst-annet, så er det ingen som har rett til å fordømme deg for det.

Jeg synes du har gjort det riktige, at du har tatt konsekvensene av det som har skjedd (som dessverre har gått utover deg), og at du virker moden som har gjort og klart det du har gjort. At du sliter er ikke noe tegn på "svakhet" eller at det er noe "galt" med deg. Det er klart du sliter - du har jo vært gjennom mye. Synes du skal være STOLT av deg selv, Veslo!

Det er klart du skulle forvente at kjæresten din var der for deg nå. Men slike forventninger innfris åpenbart ikke alltid. Kanskje er han ikke moden nok enda? Kanskje fikk han "panikk"? Det er "bak frem" at du nærmest skal støtte ham. Jeg kan ikke si noe om hva dere bør gjøre, annet enn snakke alvorlig med ham. Kanskje han forbedrer seg og mestrer situasjonen. Kanskje han ikke klarer det.

Uansett så må du ikke tro at du har gjort noe "gale" på noen som helst måte. Du har vist ansvar, tatt konsekvenser, og som sagt, har all grunn til å være stolt av det!

*klem*

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kvifor vil han helst vere ein annan stad då? Han tør ikkje seie at han er glad i eg ein gong... Det gjorde han heile tida fram til den dagen eg tok abort... Skjønner ikkje kva eg skal gjere for å få ha til å forstå min situasjon litt betre...

Hadde det ikkje vore for hans meiningar, hadde eg kanskje ikkje valgt abort...

Menn, og spesielt unge gutter, er konfliktsky angående forhold. Dessverre slipper guttene lettere unna i en slik situasjon som dere har vært igjennom. Du har vel fortalt han hvordan du føler det?

[Gjest Daisy]

Det er da ikke din skyld at du ble gravid? Han var da med på det han også?! Så utrolig teit gjort. Du kan jo trøste deg med at han sikkert ikke hadde vært moden nok til å bli far. Jeg synes du gjorde det rette.

En god klem,

[Gjest Daisy]

Veslo kan vel skrive på kinesisk om det passet henne. At du, i din monumentale inkompetanse, ikke forstår (les: gidder) å lese er ditt eget problem.

Veslo har vist at hun er 100 ganger mer moden enn deg, og hun fortjener KUN respekt!

Dine innlegg, derimot...

Med vennlig hilsen

Helt enig med deg.

[Gjest Daisy]

Hehehe...mine inlegg? i flertall? Hallo?? Det er ikke jeg som er _alle_ ikke undertegnet her inne skjønner du, lille du...

Klart hun kunne skrevet på kinesisk, men da måtte hun jo ha funnet et passende sted for å gjøre det? Dette er i norge, og der skriver vi norsk!

Det store poenget er at hun burde ha flyttet seg til psykiatri istedenfor å vasse rundt her på seksualitet, noe hun jo har vost hun ikke har greie på...

Og ja, jeg synes alle som klarer å ha sex med folk uten prevensjon slik at de blir gravide og tar abort i ung alder virker veldig modne, og fortjener respekt... DØH!

For det første er nynorsk norsk. Takler å lese det, selv om ikke jeg heller liker å skrive det selv.

For det andre kan alle gjøre feil. Du mener vel ikke at det ene og alene var hennes ansvar?

Du er vel gutt, du?

[veslo]

Menn, og spesielt unge gutter, er konfliktsky angående forhold. Dessverre slipper guttene lettere unna i en slik situasjon som dere har vært igjennom. Du har vel fortalt han hvordan du føler det?

Sjølvsagt. Og han har det vanskeleg han også... Han gråt etter vi hadde vore på sjukehuset. Eg trur det går meir inn på han enn han likar å innrømme. Derfor trur eg det er viktig at vi greier å støtte kvarandre no, uansett forhold eller ikkje. Vi treng jo kvarandre... *sukk*

Han forstår ikkje det han...

[veslo]

Kjære Veslo,

Du behøver overhodet ikke forsvare deg ovenfor noen her, fordi det er åpenbart at du ikke har gjort noe "galt". Og uansett om du hadde "glemt" prevensjon, eller hva-som-helst-annet, så er det ingen som har rett til å fordømme deg for det.

Jeg synes du har gjort det riktige, at du har tatt konsekvensene av det som har skjedd (som dessverre har gått utover deg), og at du virker moden som har gjort og klart det du har gjort. At du sliter er ikke noe tegn på "svakhet" eller at det er noe "galt" med deg. Det er klart du sliter - du har jo vært gjennom mye. Synes du skal være STOLT av deg selv, Veslo!

Det er klart du skulle forvente at kjæresten din var der for deg nå. Men slike forventninger innfris åpenbart ikke alltid. Kanskje er han ikke moden nok enda? Kanskje fikk han "panikk"? Det er "bak frem" at du nærmest skal støtte ham. Jeg kan ikke si noe om hva dere bør gjøre, annet enn snakke alvorlig med ham. Kanskje han forbedrer seg og mestrer situasjonen. Kanskje han ikke klarer det.

Uansett så må du ikke tro at du har gjort noe "gale" på noen som helst måte. Du har vist ansvar, tatt konsekvenser, og som sagt, har all grunn til å være stolt av det!

*klem*

Takk igjen... Kjenner meg så lita og hjelpelaus...

Frykteleg overfølsom for tida. Tårene renn. Blir så mykje på ein gong, liksom.. Uff....

Men som sagt, takk for støtte. Er frykteleg glad for at sånne som deg er i fleirtal her inne...

*klemme*

[Gjest (ikke undertegnet)]

Du har visst ikkje fulgt så godt med her du.. Sjøvsagt tar eg konsekvensane av det eg gjer.. Og sjølvsagt brukte vi prevensjon. Noko anna ville eg aldri tatt sjansen på. Men kondomet sprakk, slikt kan skje alle.

Tok angre-pille rett etterpå, men vart likevel gravid.... Og, i denne situasjonen, var abort det einaste rette.

Har hatt det vanskeleg den siste tida, og slike ukonstruktive innlegg, frå nokon som ikkje eingong tør skrive under med eige nick, er svært lite støttande.

Eg syns du bør la vere å uttale deg om ting du ikkje har innsikt i.

Eg må berre beklage om valg av forum ikkje var passande. Visste berre ikkje kor eg skulle skrive, er her eg har lagt ut alle tilstandsrapportar sidan mine første graviditets-bekymringar. Eg er jo ikkje psykisk sjuk, har det berre litt vanskeleg etter ein abort.

Og kva val av målføre angår; du seier at vi bur i Norge og skal skrive norsk, og sidan nynorsk er likestilt med bokmål, føyer eg deg i det kravet.

Prøv å tenke deg om neste gong du skal komme med kritikk, tomme argument er sjeldan verknad i.

Unnskyld meg men jeg vet ikke om noe mer idiotisk enn å si "du som ikke tør skrive under med deget nick en gang..." DØH!... Alle her er jo anonyme samma søren. Jeg er en som HAR et liv, er bare innom her en gang i blandt. Gidder ikke bruke samme nick her hver gang, husker ikke hvilket jeg brukte sist engang, hva er vitsen??? For at folk skal kjenne meg igjen??? Hvorfor?? Trenger hverken venner eller uvenner her vel...jesus.. get a life...

[veslo]

Unnskyld meg men jeg vet ikke om noe mer idiotisk enn å si "du som ikke tør skrive under med deget nick en gang..." DØH!... Alle her er jo anonyme samma søren. Jeg er en som HAR et liv, er bare innom her en gang i blandt. Gidder ikke bruke samme nick her hver gang, husker ikke hvilket jeg brukte sist engang, hva er vitsen??? For at folk skal kjenne meg igjen??? Hvorfor?? Trenger hverken venner eller uvenner her vel...jesus.. get a life...

Beklager om du kjenner deg støtt. Det var da verkeleg ikkje meininga! Er berre så frykteleg lei av alle desse (ikke undertegnet)-personane... *sukk*

Men, unnskuld nok ein gong...

Trur forresten dei fleste her inne har eit liv i RL også, så det treng du ikkje bruke som argument.

[Gjest irritert jente]

For en type.....jeg blir så sint på dine vegne!

Han har jo vært med på å lage dette barnet han også går jeg ut fra og da var sikkert alt bare gøy. Når du nå har gjennomgått en abort , som jo er ditt valg for det er din kropp. Du sitter igjen med en sorg over barnet og så skal han stikke av fra deg nå fordi det ikke går an å være med ei som har hatt abort. Det er jo det samme som å si at han ikke takler følelser fra ei jente. Det er jo klart du er lei og at han kan si slike ting til deg er helt respektløst syns jeg. Alt som har skjedd med graviditet og abort og sånn , vet jo ikke jeg men dere er tross alt to om det uansett og da stikke fra jenta si når hun allerede har det vondt er ondskapsfullt og umodent. Det er ikke din feil at det er blitt slik , det er han som ikke vet hvordan et skikkelig mennseke sakl oppføre seg i en slik situasjon. Du finner deg en som er bedre enn ham håper jeg , ellers må han be om godt vær og virkelig unnskylde sin oppførsel. Han burde skamme seg. Føler med deg , det er dessverre mange dumme menn. Heldigvis fins de som gjør alt for en kvinne også....