Hvordan er livet for de som ikke har fått barn?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn tidlig. Jeg føler at det forandret meg til å bli et langt mer sårbart, og ansvarsfullt menneske. Jeg lurer veldig på hvordan jeg ville vært i dag om jeg aldri hadde fått barn. Ville jeg faktisk vært mye anderledes? Ville jeg sørget over at jeg aldri hadde fått barn? Ville jeg ha slått meg til ro med situasjonen? Hvordan ville jeg ha tenkt, og levd? osv osv. 

Noen andre som tenker likedann? Noen som aldri har fått barn, og kan fortelle litt om livet sitt uten barn? 

Jeg har flere i familien , og flere venner som er barnløse, og jeg tenker ofte på det. Tenker på at de mangler noe som jeg har. Men ser på dem som like mye verdt likevel. Men tankene går på om de savner det.. 

Anonymkode: 444f8...454

[Trine]

En av grunnene til at jeg fant ut at jeg ikke ville ha barn, er fordi jeg allerede er for sårbar og ansvarsfull. Jeg ville ødelagt meg selv om jeg hadde tatt på meg ansvaret for barn. Så derfor holder det lenge med hunder for meg. Men jeg har heller ingenting å gi et barn og jeg har ingen glede av barn, jeg syns de er vanskelig å forholde seg til. I tillegg trenger jeg så mye ro rundt meg og tid alene, at å få barn ville vært ansvarsløst. Enten hadde barnet lidd (trolig ikke), ellerså hadde jeg lidd, og et barn er jo ikke noe man bare har en kort periode, så det ville blitt mye lidelse. Livet mitt uten barn er bedre enn det ville vært med barn. Jeg har aldri savnet å ha barn.

Hvis de du kjenner ikke vil ha barn, mangler de ingenting som du har. Om de er ufrivillig barnløse, er det jo en annen sak. Men jeg forstår ikke hvorfor du gidder bruke så mye energi på å tenke på andres barnløshet. Selv om du forguder foreldrerollen, er det ikke alle som syns at barn er det viktigste i hele verden.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Trine skrev:

En av grunnene til at jeg fant ut at jeg ikke ville ha barn, er fordi jeg allerede er for sårbar og ansvarsfull. Jeg ville ødelagt meg selv om jeg hadde tatt på meg ansvaret for barn. Så derfor holder det lenge med hunder for meg. Men jeg har heller ingenting å gi et barn og jeg har ingen glede av barn, jeg syns de er vanskelig å forholde seg til. I tillegg trenger jeg så mye ro rundt meg og tid alene, at å få barn ville vært ansvarsløst. Enten hadde barnet lidd (trolig ikke), ellerså hadde jeg lidd, og et barn er jo ikke noe man bare har en kort periode, så det ville blitt mye lidelse. Livet mitt uten barn er bedre enn det ville vært med barn. Jeg har aldri savnet å ha barn.

Hvis de du kjenner ikke vil ha barn, mangler de ingenting som du har. Om de er ufrivillig barnløse, er det jo en annen sak. Men jeg forstår ikke hvorfor du gidder bruke så mye energi på å tenke på andres barnløshet. Selv om du forguder foreldrerollen, er det ikke alle som syns at barn er det viktigste i hele verden.

Vi er alle ulike, og står å ser alt fra ulike ståsteder. Jeg tenker på det iblant, pga situasjoner, men jeg håper på at folk er lykkelig der de er. Såklart så kan en svært sårbar og ansvarsfull person finne ut at de våger ikke å ta på seg den jobben et barn innebærer. Det er mye ansvar å ha barn. Alt er ikke bare rosenrødt. Man opplever medgang og motgang. 

Anonymkode: 444f8...454

[laban]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flere i familien og flere venner som er barnløse, og jeg tenker ofte på det

Hvorfor gjør du det, hvis det ikke virker som de er veldig opptatt av dette selv?

Jeg mener ikke at det er noe galt, jeg spør bare av nysgjerrighet. For meg er (var) denne forskjellen (mellom de med og uten barn) mest betydningsfull og "synlig" i de årene mange i omgangskretsen hadde små barn. 

[Trine]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er alle ulike, og står å ser alt fra ulike ståsteder. Jeg tenker på det iblant, pga situasjoner, men jeg håper på at folk er lykkelig der de er. Såklart så kan en svært sårbar og ansvarsfull person finne ut at de våger ikke å ta på seg den jobben et barn innebærer. Det er mye ansvar å ha barn. Alt er ikke bare rosenrødt. Man opplever medgang og motgang. 

Anonymkode: 444f8...454

Her er det ikke snakk om å ikke våge, men å kjenne seg selv godt nok til å vite hva som vil gi livet verdi og mening, og ikke. Barn ville ikke gitt livet mitt en høyere verdi, men det ville gjort at jeg følte meg låst i all evig tid. Men jeg er en ansvarsfull person, har jeg tatt på meg ansvaret for noe, tar jeg det veldig seriøst, uavhengig av om jeg liker det eller ikke. Så hadde jeg fått barn hadde jeg tatt ansvar, men uten å ha den tilknytningen til ungen som folk gjerne får (jeg knytter meg ikke sånn til folk). Altså, kort forklart, barn hadde tatt livet av meg. I tillegg liker jeg ikke barn, så da ser jeg ingen grunn til å få barn heller. Men det handler ikke om å ikke våge, men å tørre å gjøre det som er best for en selv, selv om andre mener det er noe galt i å ikke ville ha barn.

[Gjest Xtra]

2 minutter siden, Trine skrev:

Her er det ikke snakk om å ikke våge, men å kjenne seg selv godt nok til å vite hva som vil gi livet verdi og mening, og ikke. Barn ville ikke gitt livet mitt en høyere verdi, men det ville gjort at jeg følte meg låst i all evig tid. Men jeg er en ansvarsfull person, har jeg tatt på meg ansvaret for noe, tar jeg det veldig seriøst, uavhengig av om jeg liker det eller ikke. Så hadde jeg fått barn hadde jeg tatt ansvar, men uten å ha den tilknytningen til ungen som folk gjerne får (jeg knytter meg ikke sånn til folk). Altså, kort forklart, barn hadde tatt livet av meg. I tillegg liker jeg ikke barn, så da ser jeg ingen grunn til å få barn heller. Men det handler ikke om å ikke våge, men å tørre å gjøre det som er best for en selv, selv om andre mener det er noe galt i å ikke ville ha barn.

Du har en imponerende selvinnsikt og ansvarsfølelse.

[Trine]

1 minutt siden, Xtra skrev:

Du har en imponerende selvinnsikt og ansvarsfølelse.

Takk! Litt for mye noen ganger. Tror det er fordi jeg analyserer alt som kan analyseres, så da analyserer jeg jo meg selv også. Også analyserer jeg alt som jeg potensielt kan feile på. Men jeg tenker ikke på at veien under den løse snøen, er steinhard, så i dag har jeg vondt i kneet fordi en idiot av en hund fant et spor og vrengte ut i skogen 😅 Men alvorlige og langsiktige ting, overlates ikke til tilfeldighetene eller til "det går sikkert bra!"

[AnonymBruker]

16 minutter siden, laban skrev:

Hvorfor gjør du det, hvis det ikke virker som de er veldig opptatt av dette selv?

Jeg mener ikke at det er noe galt, jeg spør bare av nysgjerrighet. For meg er (var) denne forskjellen (mellom de med og uten barn) mest betydningsfull og "synlig" i de årene mange i omgangskretsen hadde små barn. 

Det er det mange årsaker til. Jeg har opplevd folk fortelle om barneønske sitt, - noe de desverre aldri har fått oppleve. Ob da kan jeg tenke over det. Men jeg har forsøkt å forklare dem mine opplevelser av å få barn, og det er ikke bare positivt. Det har også vært vanskelige opplevelser selv om jeg er glad for å ha fått dem. Man kan fint ha et fint liv uten barn, likedann som med tror jeg. 

Anonymkode: 444f8...454

[Nicklusheletida]

De jeg kjenner som ikke har barn ser ut til å være fornøyd med det livet de har, men alle har katter som de omtaler som « barnet sitt »

Jeg tror de fleste har behov for å ha omsorg for noen, enten det er barn, hund eller katt. 

 

[Babette]

Jeg har ikke barn, og tenker ikke så mye over det. Må vel kalle meg ufrivillig barnløs, men jeg har aldri giddet å gjennomgå utredning eller inngrep for å finne ut av det. Så noe sterkt barneønske har jeg aldri hatt.

De eneste sammenhengene der jeg føler meg ukomfortabel, er på ulike kurs og konferanser, der kvinnene utpå kvelden kappes om å vise fram bilder av barn og barnebarn. Det er ikke sårende eller noe, bare så utrolig uinteressant, særlig når jeg ikke kjenner dem en gang.

Da trives jeg bedre blant mannfolk, de holder aldri på sånn.

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk barn tidlig. Jeg føler at det forandret meg til å bli et langt mer sårbart, og ansvarsfullt menneske. Jeg lurer veldig på hvordan jeg ville vært i dag om jeg aldri hadde fått barn. Ville jeg faktisk vært mye anderledes? Ville jeg sørget over at jeg aldri hadde fått barn? Ville jeg ha slått meg til ro med situasjonen? Hvordan ville jeg ha tenkt, og levd? osv osv. 

Noen andre som tenker likedann? Noen som aldri har fått barn, og kan fortelle litt om livet sitt uten barn? 

Jeg har flere i familien , og flere venner som er barnløse, og jeg tenker ofte på det. Tenker på at de mangler noe som jeg har. Men ser på dem som like mye verdt likevel. Men tankene går på om de savner det.. 

Anonymkode: 444f8...454

Nei, savner det ikke i det hele tatt. Jeg fatter ikke at folk får barn.

Anonymkode: d9059...2d1

[Nicklusheletida]

2 timer siden, Babette skrev:

Jeg har ikke barn, og tenker ikke så mye over det. Må vel kalle meg ufrivillig barnløs, men jeg har aldri giddet å gjennomgå utredning eller inngrep for å finne ut av det. Så noe sterkt barneønske har jeg aldri hatt.

De eneste sammenhengene der jeg føler meg ukomfortabel, er på ulike kurs og konferanser, der kvinnene utpå kvelden kappes om å vise fram bilder av barn og barnebarn. Det er ikke sårende eller noe, bare så utrolig uinteressant, særlig når jeg ikke kjenner dem en gang.

Da trives jeg bedre blant mannfolk, de holder aldri på sånn.

 

Kan love deg at jeg også synes sånt er utrolig uinteressant selv om jeg har barn selv. Prøver å late som om jeg er kjempeinteressert

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, savner det ikke i det hele tatt. Jeg fatter ikke at folk får barn.

Anonymkode: d9059...2d1

Det er ikke rosenrødt å ha barn. Men jeg er glad for å ha fått mine. Men det er ikke bare glede. Det har sin pris. Det er derfor jeg kan si til dem og dere som ikke har barn at jeg tror lykken er som oftest ganske konstant uansett hva man har og ikke har. 

Anonymkode: 444f8...454

[Babette]

19 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Kan love deg at jeg også synes sånt er utrolig uinteressant selv om jeg har barn selv. Prøver å late som om jeg er kjempeinteressert

Det er godt å høre!

Og jeg glemte å nevne en viktig ting: Da jeg traff min nåværende kjæreste, var han veldig klar på at han under ingen omstendigheter ville ha flere barn enn de tre han hadde fra før. Dermed var jeg "off the hook" og slapp å tenke mer på den saken.

[Franzeska]

Jeg var frivillig barneløs helt fram til jeg var 37 år og da jeg traff min nåværende samboer var jeg fra første stund klar på at jeg ikke ønsket barn. Det eneste som plaget meg på denne tiden var alle som blandet seg og var så ekstemt opptatt av det fakta at jeg ikke hadde noe som helst ønske om barn. Det var akkurat som de ikke trodde meg helt.

Men så ble jeg altså gravid likevel. Rart hva som skjer når du har funnet den rette mannen. Og i dag har jeg to jenter på under 3 år som selvfølgelig betyr alt for meg. Men jeg tenker faktisk fortsatt at om jeg IKKE hadde fått barn, så hadde jeg vært lykkelig likevel. Så her skiller jeg meg kanskje litt ut.

 Tror det handler mye om hvor glad man er i livet generelt og hvor flink man er til å sette pris på enkel hverdagslykke!

[AnonymBruker]

Jeg vil ha meg frabedt å bli sett nedlatende ned på med å synes synd på meg fordi jeg ikke har barn. Jeg har et rikt og fint liv, men det er så klart annerledes enn det de med barn har. 

Anonymkode: 0e6c3...bfa

[Lillemus]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha meg frabedt å bli sett nedlatende ned på med å synes synd på meg fordi jeg ikke har barn. Jeg har et rikt og fint liv, men det er så klart annerledes enn det de med barn har. 

Anonymkode: 0e6c3...bfa

Finnes det folk som ser ned på de som ikke har barn altså? Det er vel slike som alltid har drømt om å få barn selv og ikke evner å forstå at andre ikke har samme drømmer som dem. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Finnes det folk som ser ned på de som ikke har barn altså? Det er vel slike som alltid har drømt om å få barn selv og ikke evner å forstå at andre ikke har samme drømmer som dem. 

Å ja, de finnes! 

Anonymkode: 0e6c3...bfa

[Thebutterfly]

1 time siden, Lillemus skrev:

Finnes det folk som ser ned på de som ikke har barn altså? Det er vel slike som alltid har drømt om å få barn selv og ikke evner å forstå at andre ikke har samme drømmer som dem. 

Jeg tror at ingen normale folk ser ned på de som ikke har barn. Hvorfor skal man det? 

[Thebutterfly]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å ja, de finnes! 

Anonymkode: 0e6c3...bfa

Da er det noe galt i veien med de.