Alvorlig depresjon i går, men i kjempegodt humør i dag?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt alvorlig depresjon de siste 5 ukene, i forgårs endte det opp med selvmordsforsøk, og jeg ble innlagt på sykehuset. I går ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling. Da var jeg alvorlig deprimert, orket ingenting, dusjet ikke, lå bare i sengen hele dagen. I dag har jeg i løpet av dagen blitt i kjempegodt humør, vil bare ta meg en joggetur eller danse rundt. Alle depresjonssymptomene har bare plutselig forduftet. Mine depresjoner  begynner alltid svært brått, og sluttet svært brått. Så at depresjon forsvant er ikke unormalt, men denne lykkefølelsen er ikke normal. Vil bare danse rundt, dra på et utested og finne en person å ha sex med. Jeg har hatt ørten depresjoner og er 21 år, men dette er helt nytt for meg. Hva i all verden kan det være? Har ikke fått mulighet til å snakke med lege, og har ikke snakket med sykepleier om der. Jeg tror ikke at det er veldig merkbart. Denne lykkefølelsen er irriterende og jeg føler at jeg kommer til å bli ute av kontroll hvis dette går oppover. Jeg er redd for dette, og hvis jeg ikke kommer meg ned til normalen tror jeg at jeg kommer til å slite med å ikke virke rar i juleselskaper. Jeg vil ned. 

Anonymkode: 1d071...c46

[seian]

Jeg

[lillegutt_80]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt alvorlig depresjon de siste 5 ukene, i forgårs endte det opp med selvmordsforsøk, og jeg ble innlagt på sykehuset. I går ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling. Da var jeg alvorlig deprimert, orket ingenting, dusjet ikke, lå bare i sengen hele dagen. I dag har jeg i løpet av dagen blitt i kjempegodt humør, vil bare ta meg en joggetur eller danse rundt. Alle depresjonssymptomene har bare plutselig forduftet. Mine depresjoner  begynner alltid svært brått, og sluttet svært brått. Så at depresjon forsvant er ikke unormalt, men denne lykkefølelsen er ikke normal. Vil bare danse rundt, dra på et utested og finne en person å ha sex med. Jeg har hatt ørten depresjoner og er 21 år, men dette er helt nytt for meg. Hva i all verden kan det være? Har ikke fått mulighet til å snakke med lege, og har ikke snakket med sykepleier om der. Jeg tror ikke at det er veldig merkbart. Denne lykkefølelsen er irriterende og jeg føler at jeg kommer til å bli ute av kontroll hvis dette går oppover. Jeg er redd for dette, og hvis jeg ikke kommer meg ned til normalen tror jeg at jeg kommer til å slite med å ikke virke rar i juleselskaper. Jeg vil ned. 

Anonymkode: 1d071...c46

Jeg ville snakket med psykolog/lege eller sykepleier om det du skriver her nå om jeg var deg

Endret 22. desember 2018 av lillegutt_80

[Trine]

Bipolar kanskje. Du bør ta det opp med noen så fort som mulig ihvertfall

[FjellOgDalar]

Det lukter litt hypomani. Oppfordrer deg til å ta det opp med personalet, så de vet det og kan se deg an og vurdere om du egentlig har en bipolar lidelse. Jeg hadde og hatt flere depresjoner før jeg fikk min første Hypomani. Men jeg er ikke lege, bare kjenner meg igjen i hvordan du beskriver du har det.

[Gjest Maggie55]

Sånne anonyme usmakelige kommentarer bør man bare overse da dette ikke er velmente råd vi bestreber oss på her. Jeg har aldri opplevet noe så alvorlig som du beskriver men er da heller ikke helsepersonell.  Kan du ikke prøve å få time hos en psykiater for å snakke om hva som er skjedd i livet ditt. Kanskje er det også praktiske støttetiltak som hjelpeapparat eller kanskje studiested kan bidra med som kan gjøre ting lettere å takle. God bedring. Ta godt vare på deg selv og dine nærmeste. Kommunikasjon kan ofte være problematisk  og vi må ofte være tålmodige med hverandre uten dermed å akseptete alt. Og fremfor alt lykke til videre i behandlingsforløpet. Håper du får god oppfølging og blir godt fornøyd med hjelpen de har til deg. Og at julen blir så bra som kan bli.😊

[AnonymBruker]

11 timer siden, lillegutt_80 skrev:

Jeg ville snakket med psykolog/lege eller sykepleier om det du skriver her nå om jeg var deg

 

11 timer siden, Trine skrev:

Bipolar kanskje. Du bør ta det opp med noen så fort som mulig ihvertfall

Jeg tok det opp med psykiater, hun sa det muligens kunne være begynnende hypomani, men at vi skulle se det litt ann. Det er jo også en mulighet for at det bare er lykkefølelse etter å ha blitt kvitt depresjonen. 

8 timer siden, Maggie55 skrev:

Sånne anonyme usmakelige kommentarer bør man bare overse da dette ikke er velmente råd vi bestreber oss på her. Jeg har aldri opplevet noe så alvorlig som du beskriver men er da heller ikke helsepersonell.  Kan du ikke prøve å få time hos en psykiater for å snakke om hva som er skjedd i livet ditt. Kanskje er det også praktiske støttetiltak som hjelpeapparat eller kanskje studiested kan bidra med som kan gjøre ting lettere å takle. God bedring. Ta godt vare på deg selv og dine nærmeste. Kommunikasjon kan ofte være problematisk  og vi må ofte være tålmodige med hverandre uten dermed å akseptete alt. Og fremfor alt lykke til videre i behandlingsforløpet. Håper du får god oppfølging og blir godt fornøyd med hjelpen de har til deg. Og at julen blir så bra som kan bli.😊

Jeg fikk tatt det opp med psykiateren i dag. Jeg hat også fått bestilt time hos rådgiver/veileder på skolen, slik at jeg kan få orden på skolesituasjonen. Tusen takk for fine ord😁

Anonymkode: 1d071...c46

[kupton]

Jeg synes absolutt du skal drøfte med en psykiater eller en psykologspesialist om du kan ha bipolar lidelse.

[seian]

12 timer siden, seian skrev:

Jeg

Oi, jeg skulle skrive at jeg synes at det høres ut som kanskje tidlig fase av hypomani?

[Admin]

Tråden er ryddet for beskrivelse av selvmordsmetoder.

Ann Christin, admin

[Trine]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok det opp med psykiater, hun sa det muligens kunne være begynnende hypomani, men at vi skulle se det litt ann. Det er jo også en mulighet for at det bare er lykkefølelse etter å ha blitt kvitt depresjonen. 

Bra du tok det opp. Ja, det kan jo være en lykkefølelse, men det er veldig greit at psykiateren er klar over det og kan følge deg opp litt ekstra slik at det ikke utvikler seg til noe mer alvorlig. Noen ganger er det bedre å bli passet for mye på enn for lite 😊

[FjellOgDalar]

Bra du har fortalt det til psykiateren din, så dere får følge utviklingen fortløpende. Jeg håper de finner ut av det, og at du får en så fin jul du kan. Lykke til videre!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lyst til å bli værende på sykehuset, så jeg skrev meg ut litt senere på søndagen. Hadde det bedre enn jeg hadde hatt på lenge, og følte meg virkelig takknemlig for livet. Jeg følte meg ikke nedfor av noe som helst de neste to døgnene, men jeg klarte meg uten å gjøre noe dumt. Så jeg vil tro at det var en normalvariasjon.

 Problemet nå er at jeg våknet opp på mandag og ble kjapt veldig deprimert igjen. I tillegg har jeg fått veldig mye angst, så jeg har ikke taklet familieselskapene. Siden mandag ettermiddag har jeg hatt unormalt mye angst. I går ble det så ille at jeg trodde at jeg skulle besvime i familieselskapet, og måtte anstrenge meg kraftig for å ikke virke veldig uhøflig, noe jeg garantert ikke fikk til. Da jeg kom hjem ble jeg så dårlig at jeg nesten kastet opp, skalv og hadde skyhøy puls. I dag begynte jeg faktisk å gråte før vi dro hjemmefra, så jeg fikk bli hjemme. Det er normalt å få angst i perioder med depresjon, men jeg har ikke opplevd å få så mye før. Nå føler jeg meg egentlig verre enn det jeg gjorde før, begynner å gråte av tanken på å gå ut av huset, orker ingenting, klarer ikke å tenke skikkelig, hele kroppen føles tung som bly. Klarer ikke å bry meg om en dritt, men jeg er så sint at jeg bare vil skrike til den neste som åpner munnen. Det blir heldigvis litt bedre nå som kvelden kommer, men det er fremdeles grusomt. Det er nesten verre at jeg var lykkelig i to døgn. Føles nesten som om jeg blir straffet, og at det var et slags bisart opplegg som skulle gi meg et falskt håp, for å deretter rive det ut av hendene på meg. Bare for å gjøre det hele enda verre. Så jeg lurer jo på hvordan i all verden det er mulig at hjernen min tuller på den måten? Jeg hadde ikke et eneste symptom på depresjon i to døgn, men plutselig ble jeg alvorlig deprimert igjen? Hvordan er det i det hele tatt mulig? Er det to ulike depresjoner eller samme depresjon? Jeg tror ikke det er noe nevrologisk, fordi jeg har tidligere tatt MR av hodet pga mine psykiske plager. 

Anonymkode: 1d071...c46