Takler ikke å bli gammel!

[Nicklusheletida]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Forresten, fin tråd du startet, tydelig et tema som engasjerere alle:-)

Fint dele tanker om sånt som utseende og aldring, særlig i dag, som veldig mye fokus er på utseende, særlig siden bloggere, som ofte lever av sitt utseende, lager en slags viktighet ut av nettopp utseende. Og mye på sosiale medier dessverre også nettopp går på utseende.

Vi vil jo alle se bra ut, det er jo en naturlig drivkraft i et friskt menneske. Av og til tror jeg vi, hver og en av oss, kan få et slags tunnelsyn, miste litt av helheten om hva andre tenker og mener om vårt utseende og det å se godt ut.

Det er ikke bare trøst, eller fine ord, eller dårlige unnskyldninger, når jeg feks mener at å se bra ut, handler om noe annet enn om man har rynker. Jeg opplever at mennesker kan se veldig bra ut med rynker. Det betyr ikke at vi liker rynkene våre noe mer av den grunn, men det kan få oss inn på et annet tankespor, for det er noe helt annet enn rynker som har noe å si for om andre opplever at vi ser pene ut.

Jeg har begynt å få rynker selv, rynker på halsen, rynke mellom øyebrynene, smilerynker og noen grå hår:-)

De som ser disse rynkene, er jeg, et par "venninner" også da..som påpekte det, de tar begge botox, de ser ikke yngre ut enn meg, selv om de er rynkefrie...Jeg blir tatt for yngre enn dem, selv om jeg begynner få litt rynker. De syns jeg burde ta litt botox, da ville jeg i følge dem se 10 år yngre ut. Men det vil jeg ikke. For jeg er den alderen jeg er, og rynkene vil bli flere og jeg må lære meg tåle det.

Det er derfor det er fint ta en diskusjon som du startet, om hvordan man ser bra ut, en diskusjon om rynker og utseende og alder.

Selv misliker jeg endringer, også endringer i ansiktet mitt.

Men jeg har valgt å ta til meg at andre syns jeg er søt, pen og ikke virker til å bry seg om de rynkene som jeg selv kan mislike. Dvs at andre mennesker fester seg ved noe annet, i mitt utseende enn de ting jeg selv ser i speilet.

Og som jeg nevnte i denne tråden, det er mer vår utstråling som virker inn på andre, derfor kan man se virkelig utrolig pen ut, med rynker, mye har med fornøydhet i livet å gjøre, jeg tror da man utstråler en vitalitet, som får selv rynker til å bli uvesentlige for folk flest, når det kommer til om de opplever oss attraktive.

Derfor er det virkelig fint å diskutere dette, det angår så mange, og ja vi kvinner har enda større forventninger ofte knyttet til vårt utseende.

Vi trenger jo ikke være eller bli enige heller, men kanskje kan vi få bedre oversikt og innsikt i hva utseende består i, hva det betyr se pen ut, eller se godt ut, hva vi likt/ulikt legger i dette, og hva vi selv oppfatter ved oss selv, eller hva andre legger merke til når de ser oss.

Så fint tema:-)

 

 

 

 

Er så enig i alt du skriver her. Har sett så mange som fullstendig har ødelagt seg med overdreven bruk av botox, restylane og diverse. 

Ja, jeg kan bli fristet selv på en dårlig dag, men håper jeg klarer å la være. 

En av de peneste damene jeg vet om er foressten Liv Ullmann. Snart 80 år, helt naturlig, full av liv i ansiktet og masse utstråling. 

[AnonymBruker]

Av og til den seneste tiden spesielt når jeg tar en ettermiddagslur så våkner jeg og er i tvil om det er lørdag eller søndag eller som i kveld lørdag eller fredag. Husker gamle foreldre dengang jeg snakket med dem i telefonen når jeg var i arbeidslivet at jeg skjelte på dem fordi  min mor gikk i surr i dagene og snakket også mye om hvordan hun satt å så på månen om kvelden. Nå gjør ikke jeg det siste med å se på månen ,men jeg er lei for at jeg var så kranglefant med min far og mor om sånt harmløst prat. Vi ringtes så ofte at det var ofte ikke så lett å finne stadig nye og spenstige tema. Godt ingen lyttet til våre samtaler i sene kveldstimer. Men klart det koster. Ting er noe mer komplisert ofte. Men dette  med å bli eldre og til slutt kanskje gammel handler ofte ikke bare om utseendet. Man kan bare håpe det beste og frykte det verste ofte tror jeg.😊

Anonymkode: 722f8...58f

[Babette]

Jeg takler heller ikke å bli eldre, men det går kun på selve alderen. Jeg opplever ofte å bli tatt for å være opptil 20 år yngre enn jeg er, og det er omrent der jeg føler meg også.

Så jeg aksepterer ikke den alderen jeg har, kan man si. Og hver bursdag er en nedtur.

Kropp og utseende forandrer seg lite, så det plager meg ikke.

Eller kanskje jeg burde gå til Spec savers?

[Babette]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Angelina Jolie er virkelig ikke pen.

Anonymkode: 282af...050

Hun har en helt spesiell gratie og utstråling, jeg synes også hun er vakker.

[Augusta Luise]

Jeg er i slutten av førtiårene og elsker at jeg har blitt så gammel. Først og fremst fordi jeg trodde at jeg kom til å avslutte livet da jeg hadde det som verst for noen år siden, men også fordi jeg er så mye tryggere i meg selv nå. Jeg gir blanke i rynker, og har klippet av meg det fargede håret for å få frem min naturlige hårfarge som er smashing med så mye grått i! Så jeg har en Pixie -frisyre, kortkort som viser frem ansiktet mitt med alle rynker og sånt, og jeg får så utrolig mange gode tilbakemeldinger på at jeg ser bra ut. Jeg velger klær som fremhever mine egne farger og sminker meg diskret for å oppnå det samme. (Jeg ligner faktisk litt på Jamie Lee Curtis, har jeg fått høre)

Det er da slett ikke skummelt å bli eldre!

[Trine]

Til dere som skriver at dere ikke takler å bli eldre. Dere takler det jo, ellers hadde dere ikke vært her.

Jeg ble kanskje litt stressa av at madelenemie dro fram Gunnhild Stordalen som ei som var eldre, men likevel pen. 40 år liksom, jeg er 40 om to år. Jeg vil ikke bli pleietrengende, ligge to år i en sykeseng og sakte men sikkert svinne hen. Og jeg er stygt redd jeg kommer til å slite ut kroppen før hodet dør. Sånn sett hadde det vært fint å være hund, de får bare en sprøyte når de har fått for mye forklakninger på grunn av et hensynsløst liv. Enn så lenge fungerer jeg sånn hyfsad bra. Men jeg tar jo ikke hensyn når kroppen prøver fortelle meg noe. Kanskje fordi jeg trenger klar tale og ikke er så god på kroppsspråk Uansett.... Jeg liker ikke at kroppen min endres av den enkle grunn at jeg ikke liker forandringer. Men jeg prøver å tenke at det ikke er sånn at jeg plutselig en morgen våkner og har blitt skikkelig gammel. Det går gradvis og da klarer jeg sikkert venne meg til det. Et større problem er vel at hodet ikke henger med i utviklingen. Jeg oppfører meg ikke som ei på nærmere 40. Nå er det jo heller ingen som tror at jeg er nærmere 40, så oppførselen passer kanskje utseende. Det kan virke som at jeg gradvis venner meg til den nye alderen også. For 20 år siden, stresset jeg sikkert med tanken på å bli 40 og måtte bli voksen. Nå tenker jeg at jeg ikke kan oppføre meg som jeg gjør når jeg blir 60. Jeg blir liksom aldri dame. Kanskje jeg blir den 80åringen som drar med bikkjene på skitur og heier dem ned bakkene for å få størst mulig fart Kanskje det ikke er så farlig at folk tror jeg er mye yngre enn det jeg er (da jeg var 36 spurte dama i butikken om jeg var gammel nok da jeg skulle ha snus). Trikset for det er forresten som følger: røyking, snusing, dårlig søvnkvalitet, overhode ingen ansiktskremer, solfaktor en sjelden gang (når man husker det og orker å ha kliss i trynet, med andre ord, ikke når man er på langtur på fjellet), hardt vær på vidda, kuldekrem (av og til, når man husker det), og muligens hjelper det også å ikke gni trynet inn med masse sminke

[Nicklusheletida]

18 minutter siden, Trine skrev:

Til dere som skriver at dere ikke takler å bli eldre. Dere takler det jo, ellers hadde dere ikke vært her.

Jeg ble kanskje litt stressa av at madelenemie dro fram Gunnhild Stordalen som ei som var eldre, men likevel pen. 40 år liksom, jeg er 40 om to år. Jeg vil ikke bli pleietrengende, ligge to år i en sykeseng og sakte men sikkert svinne hen. Og jeg er stygt redd jeg kommer til å slite ut kroppen før hodet dør. Sånn sett hadde det vært fint å være hund, de får bare en sprøyte når de har fått for mye forklakninger på grunn av et hensynsløst liv. Enn så lenge fungerer jeg sånn hyfsad bra. Men jeg tar jo ikke hensyn når kroppen prøver fortelle meg noe. Kanskje fordi jeg trenger klar tale og ikke er så god på kroppsspråk Uansett.... Jeg liker ikke at kroppen min endres av den enkle grunn at jeg ikke liker forandringer. Men jeg prøver å tenke at det ikke er sånn at jeg plutselig en morgen våkner og har blitt skikkelig gammel. Det går gradvis og da klarer jeg sikkert venne meg til det. Et større problem er vel at hodet ikke henger med i utviklingen. Jeg oppfører meg ikke som ei på nærmere 40. Nå er det jo heller ingen som tror at jeg er nærmere 40, så oppførselen passer kanskje utseende. Det kan virke som at jeg gradvis venner meg til den nye alderen også. For 20 år siden, stresset jeg sikkert med tanken på å bli 40 og måtte bli voksen. Nå tenker jeg at jeg ikke kan oppføre meg som jeg gjør når jeg blir 60. Jeg blir liksom aldri dame. Kanskje jeg blir den 80åringen som drar med bikkjene på skitur og heier dem ned bakkene for å få størst mulig fart Kanskje det ikke er så farlig at folk tror jeg er mye yngre enn det jeg er (da jeg var 36 spurte dama i butikken om jeg var gammel nok da jeg skulle ha snus). Trikset for det er forresten som følger: røyking, snusing, dårlig søvnkvalitet, overhode ingen ansiktskremer, solfaktor en sjelden gang (når man husker det og orker å ha kliss i trynet, med andre ord, ikke når man er på langtur på fjellet), hardt vær på vidda, kuldekrem (av og til, når man husker det), og muligens hjelper det også å ikke gni trynet inn med masse sminke

Ja, heldigvis går det gradvis og man rekker å venne seg til det 🙂

Min trøst er at jeg eldes jo ikke alene. Jeg eldes sammen med vennene mine og kjæresten. Vi forfaller sammen 😊  Jeg har aldri sammenlignet meg med de som er yngre. Det gidder jeg ikke. Jeg er forfengelig. Mye mer enn deg tror jeg og opptatt av å se best mulig ut for alderen, men er ikke redd for å se ut som en 52 åring  nei 🙂

Det som plager meg mest når jeg begynner å tenke på det (noe jeg prøver å unngå), er at det er lite igjen av livet. Livet går for fort ☹️ At det neste runde tallet nå er 60 år når jeg inni meg føler at jeg er min andre ungdom, nei det har jeg problemer med å skjønne. Kroppen fungerer like godt nå som da jeg var ung. Helsa er god og livet er bra.

Jeg trener og er bevisst på å prøve å invisistere til god helse i alderdommen, så får man bare håpe at man ikke har uflaks. Godt man ikke vet noe om fremtiden. 

 

[Gjest Gargamel]

 

"Men hvis jeg hadde evig liv
Så ville døden vært vakrere enn Gud
For alt det som han har skapt
Ble ikke nok til at jeg holdt ut
Hvis jeg visste at det aldri tok slutt" 

[Gjest anbr42]

Jeg tror gener spiller en stor rolle i hvordan man eldes, og hvor raskt man eldes. Kanskje hjelper det ikke med all verdens tiltak mot f.eks. rynker, hvis genene har forutbestemt en til å ha rynker. Likedan med kalkunhaker, o.l. 

[Trine]

10 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, heldigvis går det gradvis og man rekker å venne seg til det 🙂

Min trøst er at jeg eldes jo ikke alene. Jeg eldes sammen med vennene mine og kjæresten. Vi forfaller sammen 😊  Jeg har aldri sammenlignet meg med de som er yngre. Det gidder jeg ikke. Jeg er forfengelig. Mye mer enn deg tror jeg og opptatt av å se best mulig ut for alderen, men er ikke redd for å se ut som en 52 åring  nei 🙂

Det som plager meg mest når jeg begynner å tenke på det (noe jeg prøver å unngå), er at det er lite igjen av livet. Livet går for fort ☹️ At det neste runde tallet nå er 60 år når jeg inni meg føler at jeg er min andre ungdom, nei det har jeg problemer med å skjønne. Kroppen fungerer like godt nå som da jeg var ung. Helsa er god og livet er bra.

Jeg trener og er bevisst på å prøve å invisistere til god helse i alderdommen, så får man bare håpe at man ikke har uflaks. Godt man ikke vet noe om fremtiden. 

 

Nei, det er sant. Man eldres jo ikke alene. Egentlig er jeg mer stressa for at foreldrene mine eldres, men tror de kommer til å holde seg oppegående ganske lenge. Haha, ja, de fleste er nok mer forfengelig enn meg. Men det er jo litt moro å tenke på hvor mye penger f.eks søsteren min har brukt på all mulig hudpleie, og hun ser ut omtrent som ei på 40. Mens jeg egentlig gjør alt feil, men blir tatt for å være i 20åra.

60 høres gammelt ut, men jeg skal i 60årslag etterpå, og hun var med og gikk 2,2 mil på fjellet en dag i sommer. Etterfulgt av en nesten klatretur på 1,5 mil, dagen etter. Så kanskje ikke 60 er så gammelt likevel. Jeg syns forsåvidt det er mer enn nok igjen av livet. Jeg har så mange slitasjeskader at jeg nesten begynner å bli redd for å skade meg mer. men på den annen side, man lever bare en gang, det finnes mye fint innen smertestillende

Jeg holder meg i aktivitet, trener ikke annet enn noen enkle øvelser jeg har fått av en naprapat. Men jeg flyr jo i skogen i tide og utide. Smertene som stadig dukker opp, skyldes nok de diagnosene jeg har. De påvirker muskulaturen også. Men jeg prøver å ikke fokusere på det og fortsette som vanlig, og håpe det går over. Må bare passe på hælene, for når de blir for vonde, merker jeg at hele kroppen spenner seg.

[AnonymBruker]

På ‎17‎.‎01‎.‎2019 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Jeg takler ikke det faktum at utseendet forfaller med alderen. 

Barna mine hadde en skikkelig pen lærerinne i sin tid. Jeg så henne igjen nå for ikke så lenge siden, og fikk jo nærmest sjokk siden hun så så gammel ut. Mange rynker i ansiktet, og den glødende skjønnheten var borte. Hun er nå 52 år.

Jeg er selv i slutten av førtiårene, og får nesten panikk over at jeg også går den veien. Jeg takler det bare ikke! Jeg vil ikke bli gammel! 

Anonymkode: d9389...530

Jeg kan godt forstå deg. Nå er jeg 50 år gammel og har fallert voldsomt i det siste. Men dette dreier seg ikke bare om utseendet, men om aldersrelaterte problemer jeg har fått med helsa. Det sistnevnte er værre. Ellers så fins det forskjellige skjønnhetsbehandlinger man kan ta, men det koster jo penger. Alle forfaller før eller siden, men man kan jo gjøre det man kan for å utsette prosessen ved å leve sunt.

Anonymkode: 02169...7e8