I tvil om hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Etter å ha vært samboer i mange år, og barna har flyttet er jeg i tvil om jeg vil fortsette i dette forholdet. Dette blant annet for at jeg ikke synes vi som par har det bra lenger. Noe fundamentalt er sannsynlig feil da jeg iløpet av årene har vært forelsket i andre damer. Den siste langvarig... Et tegn på at jeg ikke har det bra, eller det vil si, dette er vel noe som kan skje for alle. Ikke noe man kan noe for, men det er for meg ikke greit. Har ikke gjort noe med forelskelsen, men har opplevd det som et hekt. Min sexlyst har også dalt kraftig, noe som kan skyldes medisiner jeg bruker, men også at jeg ikke har lyst. Det jeg nå skal si vet jeg kanskje vil skape sinne hos mange. Etter mange år med frustrasjon har jeg med sikkerhet forstått at min partner har «lip ødem» grad 2. Får jeg noen forståelse for at dette er «turn off»? Jeg tenker seriøst på at vi begge har mange år igjen, og at jeg unner min partner en annen som vil behandle henne med større kjærlighet enn det jeg klarer. Vet at «alt henger sammen», og hva som gjør at man får nedsatt libido kan være sammensatt. Vær snill å ikke kom med usakelige tilbakemeldinger som bare tar min partner i forsvar. Det må være lov å spørre om dette med overvekt, og særlig denne formen kan være en årsak til at «lysten» er borte? Andre utfordringer har det vært mye av, som jeg også føler har gitt forholdet flere «knekkere». Jeg synes det er ille å bli i forholdet pga man ikke ønsker å skuffe sin partner, barn eller øvrig familie. Er samtidig i tvil om jeg gjør rett i å ville avvikle forholdet. Ønsker meg lidenskap og større hverdagslykke. De dårlige dagene er flere enn de gode dagene:-( 

Anonymkode: 5d791...d4a

[AnonymBruker]

Har du snakket med henne om dette, fortalt hvor du står og hva du tenker? Kanskje det er den personen du faktisk burde diskuterer dette med, komme frem til løsninger (eller oppløsning) sammen med?

Anonymkode: 4258d...142

[stjernestøv]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha vært samboer i mange år, og barna har flyttet er jeg i tvil om jeg vil fortsette i dette forholdet. Dette blant annet for at jeg ikke synes vi som par har det bra lenger. Noe fundamentalt er sannsynlig feil da jeg iløpet av årene har vært forelsket i andre damer. Den siste langvarig... Et tegn på at jeg ikke har det bra, eller det vil si, dette er vel noe som kan skje for alle. Ikke noe man kan noe for, men det er for meg ikke greit. Har ikke gjort noe med forelskelsen, men har opplevd det som et hekt. Min sexlyst har også dalt kraftig, noe som kan skyldes medisiner jeg bruker, men også at jeg ikke har lyst. Det jeg nå skal si vet jeg kanskje vil skape sinne hos mange. Etter mange år med frustrasjon har jeg med sikkerhet forstått at min partner har «lip ødem» grad 2. Får jeg noen forståelse for at dette er «turn off»? Jeg tenker seriøst på at vi begge har mange år igjen, og at jeg unner min partner en annen som vil behandle henne med større kjærlighet enn det jeg klarer. Vet at «alt henger sammen», og hva som gjør at man får nedsatt libido kan være sammensatt. Vær snill å ikke kom med usakelige tilbakemeldinger som bare tar min partner i forsvar. Det må være lov å spørre om dette med overvekt, og særlig denne formen kan være en årsak til at «lysten» er borte? Andre utfordringer har det vært mye av, som jeg også føler har gitt forholdet flere «knekkere». Jeg synes det er ille å bli i forholdet pga man ikke ønsker å skuffe sin partner, barn eller øvrig familie. Er samtidig i tvil om jeg gjør rett i å ville avvikle forholdet. Ønsker meg lidenskap og større hverdagslykke. De dårlige dagene er flere enn de gode dagene:-( 

Anonymkode: 5d791...d4a

Tror at dette vet du svartet på best selv,men forstår at overvekt kan være turnoff. 

[Gjest Gargamel]

Hvordan vet du at hun har lipødem? 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Gargamel skrev:

Hvordan vet du at hun har lipødem? 

Etter mange år med trening og riktig kosthold er det ingen resultater. Har sett på flere studier om lipødem, og kroppsfasong og historikk stemmer. Kan selvfølgelig være «noe annet», men mitt poeng er at dette bidrar til en turn off. Det vil sikkert for mange være uforståelig at det kan være en årsak til et brudd, men som sagt har det vært mange ting som også gjør at situasjonen er blitt så vanskelig. Jeg vil selvfølgelig ikke oppgi overvekt som en årsak, men tror hun har forstått at dette også er noe som plager meg.

Anonymkode: 5d791...d4a

[AnonymBruker]

På 27.1.2019 den 18.59, AnonymBruker skrev:

Har du snakket med henne om dette, fortalt hvor du står og hva du tenker? Kanskje det er den personen du faktisk burde diskuterer dette med, komme frem til løsninger (eller oppløsning) sammen med?

Anonymkode: 4258d...142

Nei, har ikke sagt dette i klartekst, da jeg tenker at det vil være utrolig sårende og vondt. Jeg har forsøkt å si at jeg kan tenke meg en tid alene, for å evt. «kjenne på et savn», men det er ikke så veldig populært forslag. Jeg er kanskje feig, eller hvor ærlig skal man være?

Anonymkode: 5d791...d4a

[Lillemus]

På 27.1.2019 den 18.33, AnonymBruker skrev:

Andre utfordringer har det vært mye av, som jeg også føler har gitt forholdet flere «knekkere». Jeg synes det er ille å bli i forholdet pga man ikke ønsker å skuffe sin partner, barn eller øvrig familie. Er samtidig i tvil om jeg gjør rett i å ville avvikle forholdet. Ønsker meg lidenskap og større hverdagslykke. De dårlige dagene er flere enn de gode dagene:-( 

Anonymkode: 5d791...d4a

Om jeg forstår deg rett så er dette med lipødemet / overvekten på en måte "dråpen som får begeret til å renne over"? Det er flere ting som gjør at forholdet ikke er noe særlig og dette kommer på toppen av alt det andre?

Jeg synes det er fint at du er ærlig, hun skjønner nok at du ikke tenner på henne slik hun er nå. Å be om en pause tror jeg er bare tull, dere er voksne mennesker (dere har voksne barn så jeg antar dere er på min alder eller eldre) og vær ærlig. Du trenger jo ikke si at du vil gå fra henne fordi hun har blitt så overvektig, men legg frem de andre årsakene til at du ikke vil bli i forholdet lenger. Dere må jo bli enige om en del praktiske ting, fordeling av innbo, om en av dere skal kjøpe ut den andre eller om boligen skal selges osv.

Ønsker deg lykke til videre.  

[AnonymBruker]

Hun fortjener ikke å måtte bli sett på på denne måten. Litt respekt for en kvinne du har delt så mye levd liv med. Fått barn sammen. Ikke så uvanlig å komme i slike livskriser og stille spørsmål ved ting. Kjenne at man er ulykkelig og ikke tilfreds med livet. Men ofte er det opp til oss selv å bli lykkelig. Manglende lyst, depresjon og forakt for din samboers kropp er et dårlig utgangspunkt for å finne ei ny dame. « Nissen flytter med på lasset» hvis du ikke prøver å ordne opp i ting der du er først. Flukt er en dårlig løsning. 

Anonymkode: ccbf4...4fe

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Lillemus skrev:

Om jeg forstår deg rett så er dette med lipødemet / overvekten på en måte "dråpen som får begeret til å renne over"? Det er flere ting som gjør at forholdet ikke er noe særlig og dette kommer på toppen av alt det andre?

Jeg synes det er fint at du er ærlig, hun skjønner nok at du ikke tenner på henne slik hun er nå. Å be om en pause tror jeg er bare tull, dere er voksne mennesker (dere har voksne barn så jeg antar dere er på min alder eller eldre) og vær ærlig. Du trenger jo ikke si at du vil gå fra henne fordi hun har blitt så overvektig, men legg frem de andre årsakene til at du ikke vil bli i forholdet lenger. Dere må jo bli enige om en del praktiske ting, fordeling av innbo, om en av dere skal kjøpe ut den andre eller om boligen skal selges osv.

Ønsker deg lykke til videre.  

Hva som kom først, vekt eller annet er ikke lett å si, men det har vært et sårt punkt for meg i mange år. Det er kjipt, når venners damer er slanke. Jeg snakker ikke om pause, men heller det å ha litt avstand en tid, og kunne kjenne litt på et savn. Dette for å ikke gjøre noe overilt. Vi har barn sammen, og ikke minst en historie sammen. Synes derfor det kan være fornuftig før man tar et endelig farvel. Vil jo ellers gjerne være venner, om det skulle bli et brudd. Har bare så lyst til være noe mer enn venner i heimen. Det er jo også noe som heter seperasjon, er ikke det for å evt. å se an forholdet, og evt.? komme sammen igjen? Takk for innspill!

Anonymkode: 5d791...d4a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, har ikke sagt dette i klartekst, da jeg tenker at det vil være utrolig sårende og vondt. Jeg har forsøkt å si at jeg kan tenke meg en tid alene, for å evt. «kjenne på et savn», men det er ikke så veldig populært forslag. Jeg er kanskje feig, eller hvor ærlig skal man være?

Anonymkode: 5d791...d4a

Langt mer ærlig enn du er, fordi det du gjør nå er å skape enda mer distanse mellom dere og nærmest komme til en konklusjon på egenhånd (men det er kanskje det du helst vil? Dømmer deg uansett ikke, du skal gjøre det som er riktig for deg, jeg vil bare forsøke å hjelpe deg med noen refleksjoner). Jeg mener ikke at du trenger å vise henne alt som står i hovedinnlegget (hun vet godt hun er overvektig) men jeg synes det ville vært realt å kommunisere hvor du sto og hva du tenker om fremtid. Hvor i tvil du er og at du opplever det som vanskelig. Det er tross alt helt normalt at den stormende forelskelsen ikke er tilstede i et forhold som har vart over tid. At du ønsker å bryte opp er helt ok, men i mine øyne synes jeg det er rart at du ikke ønsker å diskutere det med den dette også angår. (fordi kanskje vedkommende sitter med akkurat de samme tankene om deg/ eller sitter på andre refleksjoner som kan sette saken i et annet lys for deg).

Anonymkode: 4258d...142

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun fortjener ikke å måtte bli sett på på denne måten. Litt respekt for en kvinne du har delt så mye levd liv med. Fått barn sammen. Ikke så uvanlig å komme i slike livskriser og stille spørsmål ved ting. Kjenne at man er ulykkelig og ikke tilfreds med livet. Men ofte er det opp til oss selv å bli lykkelig. Manglende lyst, depresjon og forakt for din samboers kropp er et dårlig utgangspunkt for å finne ei ny dame. « Nissen flytter med på lasset» hvis du ikke prøver å ordne opp i ting der du er først. Flukt er en dårlig løsning. 

Anonymkode: ccbf4...4fe

Nemlig, hun fortjener noe bedre. Respekt er viktig, men det er ikke helt riktig at det bare er opp til oss selv å bli lykkelig. Eller kanskje det er det jeg forsøker nå. Tror det er viktig å være ærlig, i alle fall overfor seg selv! Og selvfølgelig uten at man skal være ufin eller på annen måte behandle henne dårlig. Lurer på hva du tenker på ved å ordne opp i ting der jeg er først. Eller hva jeg bør ordne opp i. Det er jo akkurat det jeg forsøker nå. Jeg tenker at et brudd nødvendigvis ikke handler om flukt, men mer en lyst til å få en bedre tilværelseen, når følelsen har vært der LENGE, over at ting ikke fungerer.

Anonymkode: 5d791...d4a

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nemlig, hun fortjener noe bedre. Respekt er viktig, men det er ikke helt riktig at det bare er opp til oss selv å bli lykkelig. Eller kanskje det er det jeg forsøker nå. Tror det er viktig å være ærlig, i alle fall overfor seg selv! Og selvfølgelig uten at man skal være ufin eller på annen måte behandle henne dårlig. Lurer på hva du tenker på ved å ordne opp i ting der jeg er først. Eller hva jeg bør ordne opp i. Det er jo akkurat det jeg forsøker nå. Jeg tenker at et brudd nødvendigvis ikke handler om flukt, men mer en lyst til å få en bedre tilværelseen, når følelsen har vært der LENGE, over at ting ikke fungerer.

Anonymkode: 5d791...d4a

Du må snakke med din samboer på en saklig og åpen måte. Høre hva hun føler og tenker. Vær ærlig men du trenger ikke å la vekten bli et viktig tema. For meg virker det som du egentlig ikke vet hvorfor du har manglende lyst og hvorfor du er ulykkelig. Hva er det som ikke fungerer egentlig?. Har du prøvd å snakke med en terapeut feks. Vet du at din tilværelse blir bedre om du flytter ut?. Vet du at du vil ha lyst og bli lykkelig om du treffer en ny kvinne?. Det er ingen enkel situasjon du er i nå og jeg opplever deg som litt ensom og frustrert.Jeg tror du er en samvittighetsfull og grei mann og jeg dømmer deg ikke. Når man går å tenker på noe lenge vil det påvirke følelelsene våre og måten vi ser ting på. Håper dere finner en god løsning uten å såre hverandre for mye. 

Anonymkode: ccbf4...4fe

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må snakke med din samboer på en saklig og åpen måte. Høre hva hun føler og tenker. Vær ærlig men du trenger ikke å la vekten bli et viktig tema. For meg virker det som du egentlig ikke vet hvorfor du har manglende lyst og hvorfor du er ulykkelig. Hva er det som ikke fungerer egentlig?. Har du prøvd å snakke med en terapeut feks. Vet du at din tilværelse blir bedre om du flytter ut?. Vet du at du vil ha lyst og bli lykkelig om du treffer en ny kvinne?. Det er ingen enkel situasjon du er i nå og jeg opplever deg som litt ensom og frustrert.Jeg tror du er en samvittighetsfull og grei mann og jeg dømmer deg ikke. Når man går å tenker på noe lenge vil det påvirke følelelsene våre og måten vi ser ting på. Håper dere finner en god løsning uten å såre hverandre for mye. 

Anonymkode: ccbf4...4fe

Er i en start, men ikke lett og finne riktige ord, uten å såre heller. Kan ikke si rett ut hva jeg tenker og føler. Kan ikke si, som et resultat av det hele har jeg vært forelsket i andre (som jeg har hatt lyst på). Jeg kjenner at jeg blir tiltrukket av damer med «normale» lår/rumpe (trenger ikke være fotomodell...) Jeg er redd for å bli gammel, og angre på at jeg/vi ikke foretok oss noe. Det har vært mange utfordringer gjennom årene, og nå føler jeg at jeg ønsker en løsning. Takk for ditt gode svar:-)

Anonymkode: 5d791...d4a

[Cassyda]

Det er ingen lett situasjon du er i nå. Jeg forstår deg utrolig godt, samtidig som jeg syns veldig synd på hun du er sammen med. Men det er også synd på deg siden du føler slik du gjør med det her, det er ikke greit å ha det sånn. Du sier også at du vil ha kvinner med mer «normale» lår og rumpe og det kan jeg skjønne! (Kunne også skjønt om du var i motsatt problemstilling og ville ha/savnet fyldigere kvinner) for det er ingenting galt i det, det er følelsene dine som du sitter med og det kan man ikke få gjort så mye med. De problemene du har med dette forholdet er reelle problemer for deg og jeg syns du skal ta det du føler på alvor og ikke «feie» det under teppe eller ignorere det. Men jeg syns du skal gi det kanskje enda 2-3 måneder til og virkelig reflektere over det du er i ferd med å gjøre, om du bestemmer deg for å gjøre det slutt med hun. Husk at grasset er ikke alltid grønnere på den andre siden, men det kan så absolutt også være det! Forestill deg litt hvordan det kunne være med ei annen dame som har ca de tingene du ser etter utseende messig og personlighets messig. Det er jo et nytt menneske du blir sammen med og må lære å kjenne på nytt. Kanskje det til og med ikke hadde blitt et langvarig forhold heller, men noe som tok slutt etter kort tid. Hadde du da savnet hun du er sammen med nå? For det burde du vite med veldig stor sikkerhet at du ikke hadde gjort om du velger å gjøre det slutt. å man vet samtidig ikke hva man får av ærlighet og det å skulle være tro mot en (selv om personen fremstår slik) men det vet man jo aldri med noen uansett. Det vil alltid være negative sider ved en eventuell ny partner også. 

Dette vil jo så klart påvirke og forandre hele livet ditt, så det må du jo være helt klar over. Men det kan påvirke livet ditt i en positiv retning, men det blir store forandringer. Du må tenke igjennom alle de praktiske tingene som hvor du skal bo etterpå, skal du leie et sted eller kjøpe? Skal du fortsatt bo i samme by/sted eller flytte til en annen by? Salg av hus/leilighet der dere bor nå? Eller skal den ene kjøpe ut den andre? Det kan ta litt tid før dere får solgt også om dere skal det, klarer dere da å bo med hverandre den tiden etter eller må du finne et midlertidig sted så lenge? Hverdagen som enslig blir jo en helt annen, matlaging, vasking av klær og alt dette må du stå for selv (om du ikke allerede gjør det nå også. Ikke at det er de store problemene men jeg ville bare nevne det. Det blir en total forandring, men det er kanskje det du ønsker og trenger?

Du burde samle tankene som du nok allerede har og skrive ned alt det praktiske som må ordnes. Kanskje også en liste over negative og positive ting ved din nåværende kjæreste? Du må isåfall tenke på deg selv, om du virkelig ønsker dette her og ikke har det greit i det hele tatt sånn ting er nå (og spesielt kanskje om det har vært sånn i flere år allerede uten bedring eller forandring av det du føler om forholdet) så syns jeg du skal ta sjansen å gå for det. Du må tenke på deg selv også for du skal ha et bra liv og føle deg vell, noe du fortjener. Du kan ikke alltid ta hensyn til «alle» andre om det går på bekostning av deg selv heller. Men ting og følelser vil alltid gå opp og ned. Man har bra dager og man har dårlige, sånn vil det alltid være uansett hvem partner du har i livet ditt.  

Men om du lander på at det riktige er å slå opp her så gjør det på en best og skånsom måte som mulig å for all del, ikke nevn overvekten som en av grunnene. Hun kommer nok til å ta dette veldig tungt, noe alle hadde gjort. Men ikke føl at du gjør noe galt selv om hun blir lei seg og ta det på en pen måte og gjør det «voksent» og ryddig. 

Og sist vil jeg bare si at livet er alltid i forandring, å endringer vil alltid skje enten man liker det eller ikke. Livet består av epoker og det blir ikke alltid sånn eller slik man så for seg at det skulle bli, uten at det må være noe negativt i det heller. Jeg hørte om ei dame som var gift 5 ganger i løpet av livet, dem alle var «riktig» for hun å være sammen med i det tidsrommet hun befant seg i livet der og da. Den første (eller likeså godt dem andre også) hadde vært helt feil for hun å være sammen med der hun var nå i livet. Så livet forandrer seg hver eneste dag, man er også i forandring selv. 

Kunne vel sagt så mye mer, men det blir vanskelig å få ned i tekst pluss at dette her ble altfor langt allerede. 

Jeg ønsker deg iallfall masse lykke til og håper du finner ut av det. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Cassyda skrev:

Det er ingen lett situasjon du er i nå. Jeg forstår deg utrolig godt, samtidig som jeg syns veldig synd på hun du er sammen med. Men det er også synd på deg siden du føler slik du gjør med det her, det er ikke greit å ha det sånn. Du sier også at du vil ha kvinner med mer «normale» lår og rumpe og det kan jeg skjønne! (Kunne også skjønt om du var i motsatt problemstilling og ville ha/savnet fyldigere kvinner) for det er ingenting galt i det, det er følelsene dine som du sitter med og det kan man ikke få gjort så mye med. De problemene du har med dette forholdet er reelle problemer for deg og jeg syns du skal ta det du føler på alvor og ikke «feie» det under teppe eller ignorere det. Men jeg syns du skal gi det kanskje enda 2-3 måneder til og virkelig reflektere over det du er i ferd med å gjøre, om du bestemmer deg for å gjøre det slutt med hun. Husk at grasset er ikke alltid grønnere på den andre siden, men det kan så absolutt også være det! Forestill deg litt hvordan det kunne være med ei annen dame som har ca de tingene du ser etter utseende messig og personlighets messig. Det er jo et nytt menneske du blir sammen med og må lære å kjenne på nytt. Kanskje det til og med ikke hadde blitt et langvarig forhold heller, men noe som tok slutt etter kort tid. Hadde du da savnet hun du er sammen med nå? For det burde du vite med veldig stor sikkerhet at du ikke hadde gjort om du velger å gjøre det slutt. å man vet samtidig ikke hva man får av ærlighet og det å skulle være tro mot en (selv om personen fremstår slik) men det vet man jo aldri med noen uansett. Det vil alltid være negative sider ved en eventuell ny partner også. 

Dette vil jo så klart påvirke og forandre hele livet ditt, så det må du jo være helt klar over. Men det kan påvirke livet ditt i en positiv retning, men det blir store forandringer. Du må tenke igjennom alle de praktiske tingene som hvor du skal bo etterpå, skal du leie et sted eller kjøpe? Skal du fortsatt bo i samme by/sted eller flytte til en annen by? Salg av hus/leilighet der dere bor nå? Eller skal den ene kjøpe ut den andre? Det kan ta litt tid før dere får solgt også om dere skal det, klarer dere da å bo med hverandre den tiden etter eller må du finne et midlertidig sted så lenge? Hverdagen som enslig blir jo en helt annen, matlaging, vasking av klær og alt dette må du stå for selv (om du ikke allerede gjør det nå også. Ikke at det er de store problemene men jeg ville bare nevne det. Det blir en total forandring, men det er kanskje det du ønsker og trenger?

Du burde samle tankene som du nok allerede har og skrive ned alt det praktiske som må ordnes. Kanskje også en liste over negative og positive ting ved din nåværende kjæreste? Du må isåfall tenke på deg selv, om du virkelig ønsker dette her og ikke har det greit i det hele tatt sånn ting er nå (og spesielt kanskje om det har vært sånn i flere år allerede uten bedring eller forandring av det du føler om forholdet) så syns jeg du skal ta sjansen å gå for det. Du må tenke på deg selv også for du skal ha et bra liv og føle deg vell, noe du fortjener. Du kan ikke alltid ta hensyn til «alle» andre om det går på bekostning av deg selv heller. Men ting og følelser vil alltid gå opp og ned. Man har bra dager og man har dårlige, sånn vil det alltid være uansett hvem partner du har i livet ditt.  

Men om du lander på at det riktige er å slå opp her så gjør det på en best og skånsom måte som mulig å for all del, ikke nevn overvekten som en av grunnene. Hun kommer nok til å ta dette veldig tungt, noe alle hadde gjort. Men ikke føl at du gjør noe galt selv om hun blir lei seg og ta det på en pen måte og gjør det «voksent» og ryddig. 

Og sist vil jeg bare si at livet er alltid i forandring, å endringer vil alltid skje enten man liker det eller ikke. Livet består av epoker og det blir ikke alltid sånn eller slik man så for seg at det skulle bli, uten at det må være noe negativt i det heller. Jeg hørte om ei dame som var gift 5 ganger i løpet av livet, dem alle var «riktig» for hun å være sammen med i det tidsrommet hun befant seg i livet der og da. Den første (eller likeså godt dem andre også) hadde vært helt feil for hun å være sammen med der hun var nå i livet. Så livet forandrer seg hver eneste dag, man er også i forandring selv. 

Kunne vel sagt så mye mer, men det blir vanskelig å få ned i tekst pluss at dette her ble altfor langt allerede. 

Jeg ønsker deg iallfall masse lykke til og håper du finner ut av det. 

Hei Cassyda, og takk for ditt svar! Mange gode refleksjoner:-) Jeg har nok vært innom flere av dem, og ja det er en veldig vanskelig situasjon jeg er i. Man kan angre, og det kan være for sent, ved at man da kanskje ikke er «velkommen» hjem igjen. Det er vel også en årsak, ja at jeg er veldig redd for å ta et feil valg. Også på grunn av barna. Jeg har grublet på dette i flere år (!) og tiden, ja den går. Ambivalensen er vond, og det er sikkert mange som har det slik. Man vet hva man har... Men, jeg vet at jeg ikke har det bra, og sannsynligvis har heller ikke min partner det. At jeg har blitt forelsket i andre, synes jeg er kjipt, liksom ikke sånn det skal være. Jeg tenker, er det virkelig en grunn stor nok til å avslutte, pga overvekt, eller i dette tilfellet «sykelig» eller såpass «sykt» at jeg «gremmes» både hjemme og på badestranden? Jeg beklager å si det, men jeg gjør det. Det er flere steder jeg kunne tenkt meg å reist, f.eks. The Well o.l. men jeg avstår, vet hun heller ikke vil, og egentlig vil ikke jeg heller, med henne. Jeg forsøker å være voksen og tenke, at dette kan da ikke ha så mye og si, men jo det gjør det. Jeg blir flau... I tillegg så er det dette med sex’n. Jeg får ikke lyst, jeg får ikke ereksjon lenger, og dette er for meg alvorlig og trist. Selvfølgelig også trist for min partner. Jeg har ikke sagt dette i klartekst, men jeg tror en dame forstår slikt, tror du ikke? Har ved en anledning spurt om hennes vekt, noe hun ikke ville si. Er det vanlig i et forhold og holde hemmelig? Kanskje ikke så pent å spørre om, men så er det jo en nær tilknytning mellom oss. Vet ikke om forholdet er dødt ennå, og jeg vet heller ikke om jeg har lyst til å fortsette. Uansett tenker jeg på dette HVER ENESTE DAG, og jeg higer etter å ta et valg, men har ikke klart det. Dette sliter veldig på meg. Jeg vil være stolt av henne, vise bilder på sosiale medier, ta henne med ut, men jeg unngår det.

Anonymkode: 5d791...d4a