Ekspertsvar Skader etter fødsel med tang og mislykket inkontinens operasjon

[AnonymBruker]

Fødselen med førstemann var en lang og tøff affære som varte i fire døgn og endte til slutt med en røff tangforløsning som ødela en del muskelvev i underlivet mitt. Jeg har siden vært gjennom nok en graviditet med normal fødsel men livmoren min har siden første fødsel jevnt og trutt seget nedover og inkontinensen har sakt men sikkert blitt verre. Tidligere var jeg plaget med lekkasjer ved nysing. To nys gikk stort sett greit, nys nummer tre derimot medførte stort sett lekkasje. Å le gikk også greit frem til et visst punkt men aktiviteter som jogging har jeg måtte legge av meg for lengst. Jeg var også avhengig av å komme meg på do når tissetrangen nådde et visst punkt ellers gikk det galt. Jeg har forsøkt fysioterapi med spesielle bekkenbunnsøvelser uten at dette endret problemet så for fjorten dager siden var jeg gjennom en operasjon for urininkontinens med minislynge (obturator teknikk). Selve operasjonen gikk fint, hadde litt ømhet i høyre lyske en tid etterpå og jeg brukte en dag eller to etter operasjonen til å få inn den nye "teknikken" for å få i gang tissinga. Siden da virker det som om livmoren min har seget ytterligere nedover og jeg merker større konsekvenser ved det. Hvor mye avføring som står i tarmen ser nå ut til å være helt avgjørende om hvorvidt jeg får tømt urinblæra eller ikke.Jeg kan også kjenne "noe" som ligger i skjedeåpningen hvis jeg står oppreist og kniper.

Jeg har fremdeles problemer med inkontinens men nå arter den seg annerledes. Der jeg tidligere visste når jeg kunne forvente en lekkasje er lekkasjene nå mindre men de kommer ved anledninger jeg aldri før har hatt lekkasjer. Eksempelvis jeg kan jeg nevne bare det å reise meg fra sofaen, når jeg hoster lett eller gjør brå bevegelser. Å nyse uten kryssede bein lengre derimot er null problem. Ingen urinveisinfeksjon er påvist men så fremt blæra mi ikke er tømt nylig går jeg konstant med en isende følelse i området der urinblæra ligger som om jeg skulle hatt det. Jeg har jo enda ikke hatt sex ved penetrering etter operasjonen på grunn av anbefalingene fra sykehuset, men ved seksuell opphisselse ved to anledninger har jeg fått vondt nedentil. Det er akkurat som om området i skjedeåpningen der båndet ligger brenner og jeg får en kløende smerte inne i kjøttet som er fryktelig ubehagelig.

Jeg skjønner jo at jeg postoperativt sannsynligvis fremdeles har en vei å gå, men jeg klarer likevel ikke å fri meg fra tanken om at jeg nå kanskje har endt opp med et problem som slik jeg ser det er verre enn det var før operasjonen og at jeg samtidig muligens har fått et ødelagt sexliv på kjøpet. Slik jeg har forstått det så er denne typen operasjoner vanskelig å rette på i etterkant siden disse båndene er formet og laget slik at kroppen "adopterer" det og vokser inn i kjøttet. Jeg klarer heller ikke å fri meg helt fra spørsmålet om dette egentlig var en gunstig operasjon å gjennomføre i og med at livmoren min har seget såpass langt ned som den har? Er operasjonen som går ut på å heise livmoren tilbake i det hele tatt mulig å gjennomføre nå som denne inkontinens operasjonen er gjennomført? Vil det være verdt å prøve ytterligere fysioterapi nå i etterkant av operasjonen?  

Håper du kan gi meg et godt råd eller to i forhold til hva jeg nå kan gjøre for frustrasjonen rundt dette er skyhøy akkurat nå.  

Anonymkode: 4101c...0b3

[Lillemus]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du kan gi meg et godt råd eller to i forhold til hva jeg nå kan gjøre for frustrasjonen rundt dette er skyhøy akkurat nå.  

Anonymkode: 4101c...0b3

Dette var trist å høre. Jeg hadde også en tøff første fødsel og det endte med blærefremfall (cystocele) for min del, ble operert for det etter andre fødsel med godt resultat. Ble imidlertid inkontinent etterpå, å løpe etter bussen eller hoppe på trampoline var det bare å glemme og som hos deg måtte jeg knipe sammen beina om jeg nøys eller lo kraftig. Etter å ha prøvd omtrent alt de hadde å tilby av fysioterapi, østrogentabletter og et slags vibrasjonsapparat på St. Olavs (RiT) ba jeg selv om å bli henvist til tvt-operasjon, noe lignende som det du har hatt (kanskje det samme). Jeg fikk etterhvert operasjonen som ble utført i lokalbedøvelse, ble tett og har ikke hatt noen problemer i etterkant, ikke på noen måte.

Du skal selvfølgelig ikke ha det sånn - ta kontakt med legen din i morgen og be om å bli henvist til gynekolog på sykehuset der du ble operert, om du ikke kan ta kontakt direkte. Ønsker deg all lykke til videre! *klem*

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for omtanken Lillemus 😘 Jeg ble lagt i full narkose under operasjonen, men slik jeg har forstått det så er prinsippet med denne operasjonen det samme som ved TVT-operasjon. Så godt å høre at operasjonen din var vellykket. Jeg tror ratene i forhold til de som blir merkbart bedre er relativt høy, derfor er det ganske kjipt å være en av de som kanskje fikk et verre problem enn det i utgangspunktet var 🙁

Anonymkode: 4101c...0b3

[påskelilje]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for omtanken Lillemus 😘 Jeg ble lagt i full narkose under operasjonen, men slik jeg har forstått det så er prinsippet med denne operasjonen det samme som ved TVT-operasjon. Så godt å høre at operasjonen din var vellykket. Jeg tror ratene i forhold til de som blir merkbart bedre er relativt høy, derfor er det ganske kjipt å være en av de som kanskje fikk et verre problem enn det i utgangspunktet var 🙁

Anonymkode: 4101c...0b3

Jeg fikk også komplikasjoner (rectoscele) etter første fødsel (tang + vakuum) i 1999. Måtte vente med operasjon til jeg var ferdig med å få barn, og ble operert 7 år etter første fødsel. Operasjonen var vellykket. Husker det var litt annerledes de første månedene etterpå, men alt ble bra. jeg synes absolutt at du skal kontakte fastlege igjen for å bli henvist for vurdering for ny operasjon. Det skal ikke være sånn!

[Mette Moen, Gynekolog]

Jeg kan dessverre ikke gi deg annet råd enn å få en ny vurdering ved den avdeling hvor du blev operert for å få en grundig vurdering. Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Har hørt veldig mange lovord om en «ny» og annen type terapi etter fødselsskader kalt hypopressiv trening. I en Facebook-gruppe om blant annet fødselsskader er det mange som har fått nytt liv med denne treningen. Jeg har ingen kommersiell interesse her, og har ikke prøvd denne treningen selv, så baserer anbefalingen kun på anekdoter - men ufarlige metoder bør vel ikke være uprøvd i en fortvilet situasjon som din.

god bedring, håper det ordner seg for deg! 

Anonymkode: 64e99...fb7