Forhold

[AnonymBruker]

Det snakkes mye om at «kjærligheten tok slutt.» Og da skjønner jeg at det er enklere å bryte opp. Men hva når det er kjærlighet da - du ville gitt partneren en nyre - men interesser, prioriteringer, kommunikasjon, nærhet og alt er helt på bærtur? Det er en «familie-connection», og således føles helt umulig å splitte opp? Fordi man unner den andre alt, men det som du selv trenger i livet, realiseres ikke. 

Anonymkode: 2bb72...976

[AnonymBruker]

På 2.2.2019 den 11.05, AnonymBruker skrev:

Det snakkes mye om at «kjærligheten tok slutt.» Og da skjønner jeg at det er enklere å bryte opp. Men hva når det er kjærlighet da - du ville gitt partneren en nyre - men interesser, prioriteringer, kommunikasjon, nærhet og alt er helt på bærtur? Det er en «familie-connection», og således føles helt umulig å splitte opp? Fordi man unner den andre alt, men det som du selv trenger i livet, realiseres ikke. 

Anonymkode: 2bb72...976

Jeg har opplevd både nedturer og oppturer i kjærlighetslivet mitt på godt og vondt. Jeg har selv hatt problemer med å gi slipp på partnere selv om jeg så at noe var feil for meg. Jeg følte at jeg ble glad i partnere som jeg har hatt. Og ville aldri såre dem eller bryte med dem pga det. Det endte med at det var jeg som ble dumpet og såret. Det var svært tungt i lang tid etter. Utrolig nok. For i dag er saken en helt annen. Jeg er ikke lenger lei meg for å ha mistet dem for noe var feil uansett. Jeg føler ingen savn etter dem lenger. Og jeg er heller ikke noe som helst tiltrukket. Og forstår ikke hvorfor jeg følte det slik jeg gjorde den gang lenger. Men sånn er det. Men saken er : det er lett å bli værende i et forhold fordi man føler personen som en familie. Båndene. Og jeg selv hadde ikke brutt ut der og da selv om jeg følte mye var helt feil for meg. Nettopp pga disse båndene. Per i dag e4 jeg lykkelig glad over at de brøt ut. 

Anonymkode: 04ff6...f7c

[AnonymBruker]

På 2.2.2019 den 11.05, AnonymBruker skrev:

Det snakkes mye om at «kjærligheten tok slutt.» Og da skjønner jeg at det er enklere å bryte opp. Men hva når det er kjærlighet da - du ville gitt partneren en nyre - men interesser, prioriteringer, kommunikasjon, nærhet og alt er helt på bærtur? Det er en «familie-connection», og således føles helt umulig å splitte opp? Fordi man unner den andre alt, men det som du selv trenger i livet, realiseres ikke. 

Anonymkode: 2bb72...976

Å unne den andre alt det beste skal man gjøre men man skal tenke litt på hva en selv kan leve med eller ikke og. Men selv så synes jeg det er vanskelig å bryte med noen man er blitt glad i. Det er derfor jeg selv har blitt dumpet selv tilslutt. Men er det noe du er misfornøyd med så er det viktig å tenke gjennom om hva som er best for situasjonen for din del også. 

Du gjør faktisk den andre parten en fin tjeneste med å fortelle det eller gå om du ikke er fornøyd. 

Anonymkode: 04ff6...f7c

[AnonymBruker]

Det spørs hva du vil ha som ikke kan realiseres. Hvis det er viktige ting som ønske om barn som ikke kan realiseres så kunne jeg ikke funnet meg i å være sammen med han uansett om jeg følte familie bånd med han. For om det da plutselig en dag var forseint med barn så hadde jeg følt han hadde ødelagt mye av livet mitt og følt en bitterhet over hele han.

Så om de tingene han ikke kan imøtekomme deg med er noe du føler at du kommer til å føle bitterhet over at ikke ble oppnådd så ville isåfall jeg gått i fra han. Men det her er lettere sagt enn gjort, jeg vet.  

Anonymkode: d0274...701