Hjernen min og engelsk språk

[påskelilje]

Uff, dette er litt flaut og kleint å innrømme - men jeg har problemer med å få med meg hva som blir sagt eller sunget når det er på engelsk. Ikke sånn kort, overfladisk turistprating - det går greit, men hvis det er litt mer avanserte tekster eller samtaler/foredrag. Det som er så rart, er at jeg opplever at jeg har et ganske stort ordforråd, at jeg forstår de fleste ordene som brukes, men jeg klarer liksom ikke å ta opp innholdet eller sammenhengen....

Jeg har tenkt på det lenge, særlig når det gjelder musikk, at når jeg hører en sang på engelsk, så hører jeg og forstår ordene, men de får liksom ikke noen mening - de svirrer liksom bare rundt uten å feste seg. Det er det samme hvis jeg leser en faglig tekst på jobb, eller hører et foredrag på engelsk - jeg må konsentrere meg intenst for å få med meg innholdet - og som regel detter jeg ut temmelig fort. Jeg burde kunne klare å fokusere og få med meg et 20 minutters foredrag om et emne jeg er interessert i !!!!

Hva i all verden kommer dette av? Jeg anser meg selv som en som ikke burde ha problemer med engelsk. Da jeg studerte (for rundt 25 år siden), hadde vi noen bøker på engelsk, men jeg har ikke brukt engelsken så veldig aktivt etter det. Som sagt klarer jeg meg helt greit som turist, men er ikke komfortabel med å snakke engelsk i jobbsammenheng (noe jeg gjør sjelden, men det hender). Det verste er egentlig det å gå glipp av viktig informasjon i tekster og på konferanser når ordene (som jeg forstår hver for seg), bare surrer rundt i hodet mitt uten å feste seg....

Noen som kjenner seg igjen i dette, eller som kan forklare hvorfor dette skjer? Jeg tror egentlig jeg har god språkforståelse, har alltid vært interessert i språk, leser en god del på norsk, litt svensk og litt fransk - men altså ikke engelsk...

[Madelenemie]

Hei

Jeg tenker det man er mest vant til å bruke er lettere å oppfatte.

Jeg har det ikke som deg, leser engelsk litteratur, og tenker ikke så mye over det, på film leser jeg ikke teksten heller om det ikke er utydelig snakk eller dårlig lyd.

Men når jeg selv i det daglige plutselig må snakke engelsk, kan jeg oppleve ikke finne ordene, som jeg kan, men fordi jeg ikke bruker dem daglig kommer de ikke frem like lett som når jeg bodde/ er i utlandet.

Jeg har noe som er mye mer flaut enn den angående engelsk da 😉

Jeg snakker og skriver uproblematisk , men min aksent er morsom for de fleste, selv nordmenn som er dårlige i engelsk blir i godt humør når jeg snakker engelsk der jeg lærte det 🙂

jeg snakket denne engelsken sist gang på nyttårsaften, fikk vel mot nok, etter litt vin, og andre sa, " herregud så kult" og jeg tenkte, " det der krevde minst en halv flaske vin".

men jeg husker jo at andre syns engelsken vår kul, så jeg burde kanskje slappe mer av.

kanskje det er det du bør også, ikke lås deg fast i ordene du ikke riktig husker der og da, men slapp av tenk kontekst, og at det viktigste er essensen.

enten det er er aksent eller ord man ikke husker, så er det viktigere helheten, om man forstår budskap, essens, 

jeg burde selv bare brukt den engelsk jeg lærte og ikke bli så forknytt og bundet av meg selv. Men det er ikke bare bare det der gi slipp, eller gi F, eller ikke bry seg.

men til deg og meg tror jeg noe av essensen handler om å slappe av så lenge man forstår eller blir forstått.

det handler om mer enn enkeltord og oversettelse 

[påskelilje]

19 minutter siden, Madelenemie skrev:

(...)

kanskje det er det du bør også, ikke lås deg fast i ordene du ikke riktig husker der og da, men slapp av tenk kontekst, og at det viktigste er essensen.

enten det er er aksent eller ord man ikke husker, så er det viktigere helheten, om man forstår budskap, essens, 

jeg burde selv bare brukt den engelsk jeg lærte og ikke bli så forknytt og bundet av meg selv. Men det er ikke bare bare det der gi slipp, eller gi F, eller ikke bry seg.

men til deg og meg tror jeg noe av essensen handler om å slappe av så lenge man forstår eller blir forstått.

det handler om mer enn enkeltord og oversettelse 

Det at jeg snakker dårlig engelsk, knoter og leter etter ordene erkjenner jeg og aksepterer. Jeg har overraskende nok opplevd veldig mange på min alder som snakker dårlig engelsk, og det er jo en trøst.

Når det gjelder det å forstå engelsk, særlig litt tyngre samtaler, foredrag eller podcaster, det er da jeg sliter med kontekst og innhold. Ikke enkeltord - det går greit, men alle enkeltordene som jeg forstår hver for seg, henger seg ikke fast i hverandre og danner en meningsfull setning...

Jeg klarer altså ikke å få med meg og forstå det som sies - så da er det ikke så lett å slappe av...

[Gjest Xtra]

Jeg har bestandig brukt en del engelsk i jobb, inkl reising, og synes det er ganske uproblematisk. Men merker jo at jeg blir veldig trett i hodet om det diskuteres noe litt komplisert med et uvant ordforråd. Verst er det når jeg må veksle mellom ulike språk, da blir engelsken også dårlig.

 

Engelsken må jo praktiseres, og ripper du vil ha utbytte av å høre på engelske/amerikanske podcasts og lydbøker. Kan inne helt leve på å ha lest engelsk faglitteratur for 20-30 år siden, vet du  😉.

[Trine]

1 time siden, påskelilje skrev:

men alle enkeltordene som jeg forstår hver for seg, henger seg ikke fast i hverandre og danner en meningsfull setning

Sånn har jeg det med norsk også. Konklusjonen er at det sjeldent er noen som dør, selv om man ikke får med seg noe første gangen det blir sagt. Man kan bare spørre litt her og spørre litt der, og få det i små nok posjoner til at man oppfatter det Det var kanskje ingen trøst, men jeg har ihvertfall sluttet å bli flau over å ikke klare å få ordene til å bli logiske setninger. Det hjelper jo ikke på konsentrasjonen om du stresser med å få med deg alt som blir sagt. Og det hjelper ihvertfall ikke dersom underbevisstheten din, eller bevisstheten for den saks skyld, forteller deg at dette er flaut. Da får du ihvertfall ikke med deg noe.

[påskelilje]

På 8.2.2019 den 18.51, Xtra skrev:

Engelsken må jo praktiseres, og ripper du vil ha utbytte av å høre på engelske/amerikanske podcasts og lydbøker. Kan inne helt leve på å ha lest engelsk faglitteratur for 20-30 år siden, vet du  😉.

Ja, jeg kunne sikkert ha blitt en god del bedre dersom jeg brukte litt tid på det. Hørte på én podcast-episode som sønnen tipset meg om, og jeg klarte faktisk å fokusere da. Kanskje jeg kunne høre på én i uka? Og lese én artikkel e.l. i uka?

Skjønner jo at jeg er litt utdatert 😁 Ungene har klaget litt, med rette, over manglende oppfølging på engelsken fra oss....

[AnonymBruker]

Jeg prater en del engelsk med venner fra utlandet. Jeg snakker dårlig, men vi forstår hveandre. Klangen på engelsken min er helt elendig, men men jeg forsøker å bli bedre. Viktigste er å våge å prate engelsk. 

Anonymkode: 02a1f...1f5