Har du drevet slektsgransking? Hva trenger man for å komme i gang?

[Gjest Maggie55]

Hvor begynte du å nøste?

Hvor langt kom du i slektsrekka?

Gjorde du noe ut av eller mer med materialet du fant?

Fant du noen opplysninger du følte var  veldig overaskende eller ting som du bare måtte granske nærmere eller skrive om i media?

Hvilke hjelpemiddel eller teknisk utstyr behøver man?

Er det et arbeid forbundet med store kostnader i kroner og øre?

Hva slags opplysninger kan man finne utover fødsel og død?

Stoppet arbeidet opp på grunn av tapte arkiv eller materiale som var klausulert eller ikke tilgjengelig for menigmann og kvinne?

Føler du at slektgranskingen hadde positiv innvirkning på ditt eget liv eller det motsatte?

Var det ting du ble nektet innsyn i fordi " myndighetene" mente det ikke var bra for deg eller av andre grunner?

Vil du anbefale andre " å gå igang"?

Eller kan det være for sent å begynne hvis  veldig få personer av slekta er gjenlevende?

 

[Lillemus]

13 minutter siden, Maggie55 skrev:

Hvor begynte du å nøste?

Jeg begynte rett og slett med bygdebøkene der min mor er oppvokst og så ballet det på seg.  Ta gjerne en prat med de eldste i slekta di før det er for sent. Spør om de har gamle bilder av mennesker og steder som du kan kopiere og skriv ned eller ta opp med lyd historier de forteller. Gull verdt!

Det er skikkelig artig og man kan bli realt hekta! 

http://www.disnorge.no/cms/ er et kjekt sted å begynne.

[Fionys]

Jeg er så heldig å ha oversikt over slekta mi langt, langt tilbake i tid siden en i slekta har forsket på det. 

Det enkleste er å begynne å snakke med de i slekta som har litt oversikt, i tillegg så kan kirkebøker være til stor hjelp.

[Gjest Maggie55]

Takk for svar. Det er mye historie man aldri vet føler jeg. De som gikk foran meg har etterlatt mange ledetråder som de selv aldri fant ut av og som var vanskelig faktisk for dem å leve med tror jeg. Ting de " fikk" fra dem som gikk foran dem igjen. Nå har jeg litt mere tid til å prøve å finne noen svar.

Jeg tenkte på de som kommer nye til Norge. De henvender seg kanskje til sine opprinnelsesland eller Frelsesarmeen eller har kanskje ikke noe mulighet for å studere slektshistorie. Det er vel smått med arkiver mange steder i verden. Man kan jo undres så mangt. Jeg mener hvordan de ordner seg.

[Gjest Anbr42]

En periode var jeg veldig interessert i og oppslukt av slektsgranskning. Meldte meg inn hos MyHeritage.no, og betalte for et ett-års abonnement. Da kan man søke opp slektninger etter navn, og få tilgang til enkle dokumenter i div. arkiver. En annen stor fordel med å være innmeldt der er at man kan få kontakt med andre som utforsker samme slekt. For plutselig dukker det opp en match som er en felles slektning av flere. Da kan man gå inn på deres sider og kopiere over de funnene og den informasjonen man ikke har selv. 

Ellers kan bygdebøker og kirkebøker gi gode opplysninger. Og selvsagt som andre også sier her; samtaler med de eldste i slekta kan gi nyttig informasjon.

Interessen dalte noe etterhvert hos meg, men jeg fant ut veldig mye om min fars slekt. Kom bare til begynnelsen av 1800-tallet, men det var veldig gøy, husker jeg. Jeg kunne helt sikkert ha funnet mer videre bakover, men den veldige interessen tok slutt og da gadd jeg liksom ikke mer. Kanskje tar jeg det opp igjen en dag.

[Gjest Maggie55]

Takk for svar. Hørtes interessant ut. Vi har det ikke likt og mye av opplysningene jeg har er veldig følsespreget så det er vanskelig å bare" brøyte gjennom." En som dro til Galapagos for å grave gull og var borte i 7 år og kom alene tilbake etter å ha dratt til Amerika i stedet da det var lite gull å finne. Vi vet lite om hva som egentlig hendte ham og min far var 7 år første gang han så han og han hadde selv fortalt lite.  Mye skjedde også siden da Norge jo ble rammet av Annen verdenskrig. Jeg prøver nå å tenke mer gjennom hvilke ting jeg lurer på og spørsmål vi snakket om når min far levet så får jeg se. Det er også ting som berører meg selv i stor grad som kanskje må ha enda mer avstand til for å se klarere. Jeg har mere fritid nå men har også andre ting å drive med.

[Gjest Anbr42]

21 minutter siden, Maggie55 skrev:

Takk for svar. Hørtes interessant ut. Vi har det ikke likt og mye av opplysningene jeg har er veldig følsespreget så det er vanskelig å bare" brøyte gjennom." En som dro til Galapagos for å grave gull og var borte i 7 år og kom alene tilbake etter å ha dratt til Amerika i stedet da det var lite gull å finne. Vi vet lite om hva som egentlig hendte ham og min far var 7 år første gang han så han og han hadde selv fortalt lite.  Mye skjedde også siden da Norge jo ble rammet av Annen verdenskrig. Jeg prøver nå å tenke mer gjennom hvilke ting jeg lurer på og spørsmål vi snakket om når min far levet så får jeg se. Det er også ting som berører meg selv i stor grad som kanskje må ha enda mer avstand til for å se klarere. Jeg har mere fritid nå men har også andre ting å drive med.

Høres spennende ut. Håper du finner mer informasjon om ting Lykke til!

[Lillemus]

1 time siden, Maggie55 skrev:

Takk for svar. Hørtes interessant ut. Vi har det ikke likt og mye av opplysningene jeg har er veldig følsespreget så det er vanskelig å bare" brøyte gjennom." En som dro til Galapagos for å grave gull og var borte i 7 år og kom alene tilbake etter å ha dratt til Amerika i stedet da det var lite gull å finne. Vi vet lite om hva som egentlig hendte ham og min far var 7 år første gang han så han og han hadde selv fortalt lite.  Mye skjedde også siden da Norge jo ble rammet av Annen verdenskrig. Jeg prøver nå å tenke mer gjennom hvilke ting jeg lurer på og spørsmål vi snakket om når min far levet så får jeg se. Det er også ting som berører meg selv i stor grad som kanskje må ha enda mer avstand til for å se klarere. Jeg har mere fritid nå men har også andre ting å drive med.

Jeg fant forøvrig igjen hele farfar-slekta mi da jeg begynte med slektsgransking.  Plutselig fikk min far flere tanter og onkler og en haug med søskenbarn! Alt det bare via en ørliten annonse i en avis.  Vi visste hva min farfar het og at han døde under krigen, men trodde han kom fra en helt annen kant av landet enn han gjorde. Og hans foreldre og søsken hadde fått vite at han hadde fått en sønn like før han dro ut på sjøen, men at dette barnet hadde dødd som liten så de hadde ikke undersøkt noe mer rundt det, naturlig nok. Men det viste seg heldigvis at det ikke var sant, min far lever fremdeles i beste velgående - nå med en stor slekt!  

[Worrisome Plenty]

Jeg er registrert på myheritage og det dukker stadig opp matcher uten att jeg har betalt. Er vel egentlig ikke så interessert.

[Gjest Maggie55]

Interessant. Jeg prøver Riksarkivet som første steg og tror meget vell at liten tue kan velte stort lass. At det kan bli mer mener jeg. Menneskene som gikk foran oss var ofte av en annen støpning tror jeg. De var av dem som gav alt. Jeg selv klynger meg bare til de få halmstråene jeg finner på min vei.. Godt historikerene ivaretar arkiver og alt for fellesskapet. Men også de mangler vel ressurser kanskje. Kommer kanskje bakerst i køen for alt man vet. Sikkert mye som ikke kommer frem i nyhetsflommen.