Frykten.....?

[Gjest nickless]

Som en singel gutt oppi 20årene er det ikke alltid like lett å vite hva man vil. Jeg har noen forhold bak meg og har hatt det bra i dem fram til forholdene har blitt slutt av grunner som at jentene har vært utro, har løyet, og jeg begynner å miste troen på at det finnes hyggelige, trofaste og ærlige jenter der ute. Selv har jeg alltid oppført meg bra i de forholdene jeg har vært, og jeg har alltid oppført meg bra mot jenter sjenerelt, jeg har ikke likt gutter som flyr på by'n å har sex med jente på jente helg etter helg.

Nå begynner jeg likevel å forstå dem, og jeg tror jeg har blitt en av de gutta selv. Jeg liker ikke å våkne opp med en dårlig følelse i en fremmed seng rett som det er selv om det til nå ikke har skjedd så ofte men alternativet er vel å involvere seg, noe synes er skummelt. Disse jentene betyr ikke noe for meg, for jeg kjenner dem ikke og har inget håp og bli kjent med dem. Jeg har derimot muligheter til å bli kjent med hyggelig jenter som jeg liker, men dette tørr jeg ikke. Jentene jeg var sammen før var trossalt og hyggelige i starten.

Hvordan skal jeg komme over denne skrekken jeg har fått med å involvere meg med jenter? Jeg stoler ikke på meg lenger og frykten for at jeg skal såre noen er like stor som frykten for å bli såret selv.

Selvtiliten min er faktisk høy for tiden for jeg ser at jeg kan få jenter interresert i meg.

[SierDuDet]

Jeg tror det der er et ganske vanlig problem, og selv synes jeg også at det er langt mere skummelt å involvere seg seriøst med noen, enn å skulle ha et ONS.

Jeg har likevel ingen problemer med å involvere meg med en eller annen om den rette skulle dukke opp, men dette finner du nok ut selv etterhvert. Alle jenter er trossalt ikke utro, alle lyver ikke, og noen er trossalv veldig hyggelige, og dersom du intet våger, så vinner du intet heller.

Lykke til!