Bi? Homo? Hetero?

[Gjest Usikker]

Jeg er en gutt på 25 år. Til tider tar jeg meg selv i å se på gutter med vellykkede utseender. Jeg har ikke hatt mange kjærester, men har hatt det fint i de forholdene som har vært. Grunnen til de få forholdene tror jeg er fordi jeg er en litt for sjenert og behersket person, og har derfor litt problemer med å komme i kontakt med jenter.

Jeg føler til tider jeg undertrykker følelser, at jeg kanskje benekter for meg selv at jeg egentlig liker gutter også. Jeg kunne ikke tenkt meg å ha sex med en gutt. Men hvordan kan jeg egentlig være sikker på det? Kanskje det også er noe jeg benekter, fordi jeg rett og slett ikke vil det skal være sånn.

Dette er vel egentlig noe man finner ut etter hvert, men det er ganske slitsomt å gå rundt å tvile på seg selv. Det sies at homofile kjenner hverandre, og jeg har engang opplevd å bli sjekket opp av en homo, uten å skjønne med det første at han var det, og hva han var ute etter. Er det normalt at homofile tar kontakt med hvilke som helst gutter de liker? Det har også skjedd at enkelte bekjente, fra for eksempel jobb og skole, har kommet ut av skapet uten at jeg noen gang har hatt mistanke til at de var homofile. Jeg er av den typen som de fleste liker og har mange venner.

De gangene jeg har vært ute på byen og blitt litt fullere en jeg burde, har jeg på følelsen at jeg har studert både gutter og jenter. Jeg har blitt spurt om jeg var homo fordi jeg ikke hadde hatt dame på lengre tid, spørsmålet var seriøst, men kan komme av forskjellige grunner. Det skal også sies at jeg savner ei å være glad i.

Det er sikkert flere som har det som meg, så jeg ønsker å høre andres tanker om saken.

På forhånd takk.

[Gjest TuLtA]

hei usikker!

hvis du ser på både gutter å jenter så kan det hende at du er bifil. eneste måten du kan finne det ut er å prate litt me begge kjønnene og se hva som tenner deg! jeg er selv 19 år og har ei venninne som er lesbisk. jeg synes at det var litt tidlig å finne det ut, men hun er helt sikker på hva hun føler!

vet du hva du liker best ut av jente eller gutt ? sex sier ikke alt i et forhold, men det er vel noe du finner ut at etter hvert!

har du en bestevenn som du deler alt me ? som du kan fortelle dette til ? da kan jo kansje han/hun hjelpe deg videre =)

i alle fall så ønsker jeg deg lykke til videre! det ville ha vært kozeli om du hadde gitt beskjed til meg om hva du har funnet ut!

koz og klem fra TuLtA

[wywh]

Slapp av.

Jeg synes mange gutter har fin kropp. Tanken på å leke med kuken eller la hånda gli utforskende over musklene på disse guttene er alikevel motbydelig. Spør deg selv neste gang du ser en gutt om du kunne tenke deg å fiske fram kølle hans og slikke den stiv...

Og om du ikke skulle være som meg å føle trang til å brekke deg ved tanken, så faller ikke verden i grus av den gang. Det du føler er (nesten) fullstendig akseptert. Og du kan slappe av og selv ta avgjørelsen om du vil leve det ut eller bare fortsette å kose med damene.

Men ikke stirr i dusjen!

[Bård]

Tror en grei test på seksualiteten din er å sjekke nettopp det seksuelle: Når du ser på andre gutters kropper - blir du da KÅT eller blir du MISUNNELIG?

Hvis du bare føler misunnelse, er det neppe noen grunn til å miste nattesøvnen av å gruble på om man kanskje er homo eller bi. I hvert fall ikke hvis du samtidig har utpregede opplvelser av å bli kåt når du er sammen med og/eller ser visse jenter. Noe av det homofile gutter oftest kjenner seg igjen i når de skal fortelle om ungdomstiden, er nemlig at jenter rett og slett var "kjedelige" - at man verken følte det ene eler det andre overfor dem.

Hvis det på den annen side er visse guttetyper som får deg til å bli kåt (du kan jo f.eks. tenke etter om det hender at du har visse gutter eller guttetyper i tankene når du runker), så er dette et tegn på at en del av seksualiteten din handler om homoseksualitet. Du kan selvsagt være biseksuell hvis det er sånn at både (visse) jenter og (visse) gutter kan få deg til å tenne seksuelt.

En måte å teste ut hva du tenner på, er kanskje rett og slett å gjøre noe så banalt enkelt som å surfe litt rundt på steder på nettet som inneholder homoerotiske bilder og se om det er noe av dette som tenner deg, eller om alt virker like uinteressant.

Men NB: Ikke gå i den fella at du tror at du må like ALT for å være homo/bi, og gå heller ikke i den fella ta du har "bestemt deg på forhånd" for å ikke like det du ser (f.eks. fordi du tar et prinsippielt standpunkt mot pornografi og utnyttelse av fattige gutter, eller fordi du synes at folk som stiller frivillig opp på denslags er motbydelige personer).

Hvis du oppdager at du har en større eller mindre porsjon homoseksualitet i deg, er vel neste skritt å finne ut hva du skal gjøre med dette.

Hva tror du om disse tingene?

PS: Bør kanskje legge til at JEG er homse, og at jeg derfor kjenner saken fra DEN siden. Dermed kjenner jeg den altså ikke fra perspektivet til en bifil gutt, eller fra perspektivet til en heterofil gutt som kanskje misunner andre gutter deres kropper (og som dessuten innrømmer dette for seg selv og prøver å finne ut litt mer om hva DET egentlig dreier seg om).

[Gjest Usikker]

hei usikker!

hvis du ser på både gutter å jenter så kan det hende at du er bifil. eneste måten du kan finne det ut er å prate litt me begge kjønnene og se hva som tenner deg! jeg er selv 19 år og har ei venninne som er lesbisk. jeg synes at det var litt tidlig å finne det ut, men hun er helt sikker på hva hun føler!

vet du hva du liker best ut av jente eller gutt ? sex sier ikke alt i et forhold, men det er vel noe du finner ut at etter hvert!

har du en bestevenn som du deler alt me ? som du kan fortelle dette til ? da kan jo kansje han/hun hjelpe deg videre =)

i alle fall så ønsker jeg deg lykke til videre! det ville ha vært kozeli om du hadde gitt beskjed til meg om hva du har funnet ut!

koz og klem fra TuLtA

Først må jeg takke for gode svar. Jeg setter pris på folk som vil hjelpe medmennesker uten noen form for fortjeneste. Slike som meg selv.

En ting jeg må si om meg selv er at jeg under visse omstendigheter, være seg middag hos besteforeldre eller hyggelig lag hos venner, tenker at hva om jeg tar denne kaffekoppen og måker det rett i gjennom stuevinduet? Hvordan vil de reagere? Hva vil skje videre?

Selvfølgelig utfører jeg ikke denne merkelige, men tenkte handling.

Så tenker jeg videre om mine nettopp forklarte tanker; her sitter jeg ved siden av en god kamerat, en kjekk kar. Hva skjer om jeg nå plutselig kysser han? Fisker frem kølla hans og slikker den stiv? Kanskje jeg i utgangspunktet er like lite interessert i å kysse kompisen min som om å lempe kaffekoppen igjennom stuevinduet til besteforeldrene mine? Kanskje er jeg interessert i å kysse den kjekke kompisen min, men ikke å lempe kaffekoppen igjennom stuevinduet til besteforeldrene mine?

Jeg har en følelse av at jeg her ber om flere svar fra utenforstående enn jeg kan be om. At dette er høyst personlige spørsmål som bare jeg selv kan finne svar på. Jeg føler at den eneste måten jeg kan finne ut av dette på er å virkelig kysse kompisen min. Men hallo, hva skjer da om dette er en syk innbildning?

Nå virker det kanskje som om jeg er en person med store psykiske problemer. Jeg er ikke det. Jeg fungerer veldig bra i det sosiale samhold, har ingen problemer med å oppfatte andres kroppspråk og utagerende signaler, for deretter å rette meg behersket og tilpasset etter dette, som tidligere indirekte forklart.

Kanskje jeg rett og slett ser opp til andre kjekkere gutter fordi jeg føler de har en større sjanse til å komme i kontakt med jenter de liker? Større sjanse til å bli akseptert i samfunnet? At de er en form for forbilder for meg?

Jeg er redd andre syner min usikkerhet, og dømmer meg etter det. At folk tror jeg er homofil fordi jeg kikker på andre gutter, at de forståelig nok ikke enser at jeg egentlig prøver å overbevise meg selv om at det er jenter jeg liker.

Kanskje er jeg i det store og hele litt for glad i å tenke og tolke signaler. At min egen hjerne tar knekken på meg, uten at jeg skulle fortjene det.

Kanskje jeg rett og slett har vært for lenge uten ei å være glad i?

[Gjest TuLtA]

Først må jeg takke for gode svar. Jeg setter pris på folk som vil hjelpe medmennesker uten noen form for fortjeneste. Slike som meg selv.

En ting jeg må si om meg selv er at jeg under visse omstendigheter, være seg middag hos besteforeldre eller hyggelig lag hos venner, tenker at hva om jeg tar denne kaffekoppen og måker det rett i gjennom stuevinduet? Hvordan vil de reagere? Hva vil skje videre?

Selvfølgelig utfører jeg ikke denne merkelige, men tenkte handling.

Så tenker jeg videre om mine nettopp forklarte tanker; her sitter jeg ved siden av en god kamerat, en kjekk kar. Hva skjer om jeg nå plutselig kysser han? Fisker frem kølla hans og slikker den stiv? Kanskje jeg i utgangspunktet er like lite interessert i å kysse kompisen min som om å lempe kaffekoppen igjennom stuevinduet til besteforeldrene mine? Kanskje er jeg interessert i å kysse den kjekke kompisen min, men ikke å lempe kaffekoppen igjennom stuevinduet til besteforeldrene mine?

Jeg har en følelse av at jeg her ber om flere svar fra utenforstående enn jeg kan be om. At dette er høyst personlige spørsmål som bare jeg selv kan finne svar på. Jeg føler at den eneste måten jeg kan finne ut av dette på er å virkelig kysse kompisen min. Men hallo, hva skjer da om dette er en syk innbildning?

Nå virker det kanskje som om jeg er en person med store psykiske problemer. Jeg er ikke det. Jeg fungerer veldig bra i det sosiale samhold, har ingen problemer med å oppfatte andres kroppspråk og utagerende signaler, for deretter å rette meg behersket og tilpasset etter dette, som tidligere indirekte forklart.

Kanskje jeg rett og slett ser opp til andre kjekkere gutter fordi jeg føler de har en større sjanse til å komme i kontakt med jenter de liker? Større sjanse til å bli akseptert i samfunnet? At de er en form for forbilder for meg?

Jeg er redd andre syner min usikkerhet, og dømmer meg etter det. At folk tror jeg er homofil fordi jeg kikker på andre gutter, at de forståelig nok ikke enser at jeg egentlig prøver å overbevise meg selv om at det er jenter jeg liker.

Kanskje er jeg i det store og hele litt for glad i å tenke og tolke signaler. At min egen hjerne tar knekken på meg, uten at jeg skulle fortjene det.

Kanskje jeg rett og slett har vært for lenge uten ei å være glad i?

har du tenkt på hva som tenner deg mest av jente eller gutt ? hav du liker best o.s.v..!

du kan jo prate om dette til kompisen din!

han vil sikkert høre på deg og prøve å forstå deg. selv om det ikke er lett, så er det verdt et forsøk!

har du lyst til å prøve forskjellige ting med en gutt ? sex, kosing og sånt ?

eller er det bare lenge siden du har koset/hatt sex med en jente ?

kansje du vil prøve nå nytt eller savner det å ha et forhold!

tenner jenter deg ? du kan jo prøve å finne deg ei jente som du liker og se om du blir kåt. det er jo altid mange måter å finne ut om man er hetero bi eller homo!

klem TuLtA

[Bård]

Først må jeg takke for gode svar. Jeg setter pris på folk som vil hjelpe medmennesker uten noen form for fortjeneste. Slike som meg selv.

En ting jeg må si om meg selv er at jeg under visse omstendigheter, være seg middag hos besteforeldre eller hyggelig lag hos venner, tenker at hva om jeg tar denne kaffekoppen og måker det rett i gjennom stuevinduet? Hvordan vil de reagere? Hva vil skje videre?

Selvfølgelig utfører jeg ikke denne merkelige, men tenkte handling.

Så tenker jeg videre om mine nettopp forklarte tanker; her sitter jeg ved siden av en god kamerat, en kjekk kar. Hva skjer om jeg nå plutselig kysser han? Fisker frem kølla hans og slikker den stiv? Kanskje jeg i utgangspunktet er like lite interessert i å kysse kompisen min som om å lempe kaffekoppen igjennom stuevinduet til besteforeldrene mine? Kanskje er jeg interessert i å kysse den kjekke kompisen min, men ikke å lempe kaffekoppen igjennom stuevinduet til besteforeldrene mine?

Jeg har en følelse av at jeg her ber om flere svar fra utenforstående enn jeg kan be om. At dette er høyst personlige spørsmål som bare jeg selv kan finne svar på. Jeg føler at den eneste måten jeg kan finne ut av dette på er å virkelig kysse kompisen min. Men hallo, hva skjer da om dette er en syk innbildning?

Nå virker det kanskje som om jeg er en person med store psykiske problemer. Jeg er ikke det. Jeg fungerer veldig bra i det sosiale samhold, har ingen problemer med å oppfatte andres kroppspråk og utagerende signaler, for deretter å rette meg behersket og tilpasset etter dette, som tidligere indirekte forklart.

Kanskje jeg rett og slett ser opp til andre kjekkere gutter fordi jeg føler de har en større sjanse til å komme i kontakt med jenter de liker? Større sjanse til å bli akseptert i samfunnet? At de er en form for forbilder for meg?

Jeg er redd andre syner min usikkerhet, og dømmer meg etter det. At folk tror jeg er homofil fordi jeg kikker på andre gutter, at de forståelig nok ikke enser at jeg egentlig prøver å overbevise meg selv om at det er jenter jeg liker.

Kanskje er jeg i det store og hele litt for glad i å tenke og tolke signaler. At min egen hjerne tar knekken på meg, uten at jeg skulle fortjene det.

Kanskje jeg rett og slett har vært for lenge uten ei å være glad i?

Jeg synes du burde kaste litt flere kaffekopper ut gjennom vinduet. Husk bare å betale reparasjonen etterpå!!! :-)

PS: Har du ikke en venn som er homse da? Det hadde vel i så fall vært mulig rett og slett å spørre ham om du fikk lov til å kysse ham? Såpass sporty tror jeg faktisk en homo-/biseksuell venn vile vært i denne situasjonen - man har jo en viss forutsetning for å forstå at dette kan være komplisert å finne ut av.

JEG ville i hvert fall har stilt (sporty!) opp for en kompis, men det hjelper vel neppe deg særlig... :-))

Lykke til!

[Gjest Usikker]

har du tenkt på hva som tenner deg mest av jente eller gutt ? hav du liker best o.s.v..!

du kan jo prate om dette til kompisen din!

han vil sikkert høre på deg og prøve å forstå deg. selv om det ikke er lett, så er det verdt et forsøk!

har du lyst til å prøve forskjellige ting med en gutt ? sex, kosing og sånt ?

eller er det bare lenge siden du har koset/hatt sex med en jente ?

kansje du vil prøve nå nytt eller savner det å ha et forhold!

tenner jenter deg ? du kan jo prøve å finne deg ei jente som du liker og se om du blir kåt. det er jo altid mange måter å finne ut om man er hetero bi eller homo!

klem TuLtA

Alternativene er nok begrenset til bi eller hetero. Jeg tenner på visse jenter, og har fantasier om dem. Og jeg vil tro at en homofil ville hatt problemer med å ha lidenskapelig sex med ei jente, i hvert fall gjentatte ganger. Over lengre tid.

Men man kan ikke si man ikke liker lungemos før man har smakt. Og bare det at jeg tenker denne tanken i seg selv, er vel et tegn på at jeg ikke er helt fremmed for å prøve. Problemet i denne sammenheng er da igjen dette med kaffekoppen, tanken på å gjøre noe som er så absurd at folk bare blir stående å måpe. Egne syke tvangstanker.

Jeg har en homofil bekjent, men han er utelukket eventuelle eksperimenter. Jeg har også en veldig god venn jeg kunne prate med, men jeg føler jeg først burde finne litt mer ut av dette på egenhånd, selv om det i det store og hele ville være sunt å prate med han om dette.

Jeg tror nok jeg hadde fått svar på mange spørsmål hvis jeg hadde hatt en kjæreste. Ei jente. Men her dukker det opp nok et problem, et problem som er stort for mange av oss. Det er ikke bare å få seg en kjæreste. Da hadde jeg hatt det for lenge siden. Jeg har generelt stor selvtillit, men ikke når det kommer til jenter. Jeg, som mange andre, har lett for å gjøre ting så utrolig vanskelige når det kommer til dette. Det er liksom ikke bare å ringe, selv om det egentlig er det.

Jeg føler også at de fleste jeg kjenner misstenker at jeg er homofil. At jeg på dette grunnlaget får en frustrerende følelse av at jeg absolutt trenger å bevise det motsatte. Samtidig kan dette være at jeg tar uskyldige og ugrunnede signaler til meg fordi jeg er usikker på meg selv.

[Bård]

Alternativene er nok begrenset til bi eller hetero. Jeg tenner på visse jenter, og har fantasier om dem. Og jeg vil tro at en homofil ville hatt problemer med å ha lidenskapelig sex med ei jente, i hvert fall gjentatte ganger. Over lengre tid.

Men man kan ikke si man ikke liker lungemos før man har smakt. Og bare det at jeg tenker denne tanken i seg selv, er vel et tegn på at jeg ikke er helt fremmed for å prøve. Problemet i denne sammenheng er da igjen dette med kaffekoppen, tanken på å gjøre noe som er så absurd at folk bare blir stående å måpe. Egne syke tvangstanker.

Jeg har en homofil bekjent, men han er utelukket eventuelle eksperimenter. Jeg har også en veldig god venn jeg kunne prate med, men jeg føler jeg først burde finne litt mer ut av dette på egenhånd, selv om det i det store og hele ville være sunt å prate med han om dette.

Jeg tror nok jeg hadde fått svar på mange spørsmål hvis jeg hadde hatt en kjæreste. Ei jente. Men her dukker det opp nok et problem, et problem som er stort for mange av oss. Det er ikke bare å få seg en kjæreste. Da hadde jeg hatt det for lenge siden. Jeg har generelt stor selvtillit, men ikke når det kommer til jenter. Jeg, som mange andre, har lett for å gjøre ting så utrolig vanskelige når det kommer til dette. Det er liksom ikke bare å ringe, selv om det egentlig er det.

Jeg føler også at de fleste jeg kjenner misstenker at jeg er homofil. At jeg på dette grunnlaget får en frustrerende følelse av at jeg absolutt trenger å bevise det motsatte. Samtidig kan dette være at jeg tar uskyldige og ugrunnede signaler til meg fordi jeg er usikker på meg selv.

En homse ville neppe hatt problemer rent teknisk med å GJENNOMFØRE sex med ei jente gjentatte ganger over lang tid (jfr. gifte skaphomser), men han nok hatt problemer med å LIKE det (ha "lyst", rett og slett).

Synes vel egentlig at du først og fremt høres fordomsfri ut, jeg (i hvert fall i prinsippet), og at det er en blanding av (innbilt) forventningspress, litt varierende selvtillit (for øyeblikket) og at du ikke har den (påtatte) aversjonen mot fysisk kontakt med noen av ditt eget kjønn som gjør deg usikker.

Tror kanskje du har en følelse av at HVIS du var "ordentlig" hetero, så burde du ha mislikt gutter/guttekropper mye tydeligere enn du gjør.

Tror en god ting å gjøre i hvert fall er å legge vekk spekulasjonene om hva ANDRE eventuelt tror om deg.

Dernest: Hvis du jevnlig (og tross alt i all hovedsak) opplever å ha seksuell lyst på jenter, så er i hvert fall denne siden av deg såpass dominerende at den er til å leve med. Da ville jeg slått meg til ro med det.

Hvis du IKKE egentlig opplever en slik seksuell lyst overfor jenter særlig ofte, mens du på den annen side har lagt merke til at "kåte tanker" lettere melder seg i forhold til gutter, er kanskje løsningen å teste det ut (samme råd på nytt...)?

(Joda - jeg vet at DET er litt av et skritt å ta, så jeg skriver ikke dette som om det skulle være den største selvfølgelighet av alle å virkelig GJØRE dette).

Fortsatt lykke til...

[Gjest Usikker]

En homse ville neppe hatt problemer rent teknisk med å GJENNOMFØRE sex med ei jente gjentatte ganger over lang tid (jfr. gifte skaphomser), men han nok hatt problemer med å LIKE det (ha "lyst", rett og slett).

Synes vel egentlig at du først og fremt høres fordomsfri ut, jeg (i hvert fall i prinsippet), og at det er en blanding av (innbilt) forventningspress, litt varierende selvtillit (for øyeblikket) og at du ikke har den (påtatte) aversjonen mot fysisk kontakt med noen av ditt eget kjønn som gjør deg usikker.

Tror kanskje du har en følelse av at HVIS du var "ordentlig" hetero, så burde du ha mislikt gutter/guttekropper mye tydeligere enn du gjør.

Tror en god ting å gjøre i hvert fall er å legge vekk spekulasjonene om hva ANDRE eventuelt tror om deg.

Dernest: Hvis du jevnlig (og tross alt i all hovedsak) opplever å ha seksuell lyst på jenter, så er i hvert fall denne siden av deg såpass dominerende at den er til å leve med. Da ville jeg slått meg til ro med det.

Hvis du IKKE egentlig opplever en slik seksuell lyst overfor jenter særlig ofte, mens du på den annen side har lagt merke til at "kåte tanker" lettere melder seg i forhold til gutter, er kanskje løsningen å teste det ut (samme råd på nytt...)?

(Joda - jeg vet at DET er litt av et skritt å ta, så jeg skriver ikke dette som om det skulle være den største selvfølgelighet av alle å virkelig GJØRE dette).

Fortsatt lykke til...

Dette var et godt svar. Når du sier jeg føler at hvis jeg var ordentlig hetero, burde jeg ha mislikt gutter/guttekropper mye tydeligere enn jeg gjør, føler jeg meg sikker på at det er her problemet ligger, for det er slik jeg er, at det skal lite til for at jeg føler at noe ikke er som det skal.

Jeg vil nok få et klart svar på dette etter hvert som tiden går. Men slik jeg føler det nå, er det jentene som får den største oppmerksomheten.

Takk igjen for god hjelp og gode svar.

[Gjest gutt 25]

Dette var et godt svar. Når du sier jeg føler at hvis jeg var ordentlig hetero, burde jeg ha mislikt gutter/guttekropper mye tydeligere enn jeg gjør, føler jeg meg sikker på at det er her problemet ligger, for det er slik jeg er, at det skal lite til for at jeg føler at noe ikke er som det skal.

Jeg vil nok få et klart svar på dette etter hvert som tiden går. Men slik jeg føler det nå, er det jentene som får den største oppmerksomheten.

Takk igjen for god hjelp og gode svar.

Hei, usikker!

Det finnes like mange seksualiteter som det finnes mennesker på jorda. Samfunnets trang til å presse oss alle inn i bokser undertrykker individets rett til å finne sin egen utrykksform og sin egen livsstil. Gutter med et godt øye til sitt eget kjønn blir jo nærmest kjeppejaget av homo-miljøet med krav om inrømmelse og offentlig skap-utvandring. Dette er stor skam!

Bi - Hetero - Homo. Tror noen virkelig at et så innfløkt vesen som mennesket kan deles inn i 3 enkle kategorier?

Mer og mer enes forskere og folk flest nå om at disse grensene er langt mer uklare. Enkelte hevder til og med at alle mennesker inerst inne er i stand til å nyte et annet menneskes seksualitet, kropp og kjærlighet – uavhengig av kjønn, men at opplærte sperrer og indoktrinert moral hindrer mange i å innrømme dette. Dette kan i så tilfelle forklare hvorfor seksuell eksperimentering er så vanlig i barndommen og puberteten, en periode i livet hvor det som gjelder er å IKKE passe inn i foreldregenerasjonens båser og forventninger.

Mange biseksuelle menn nekter å kalle seg homofile, fordi de ikke utvikler følelser for menn, men har et behov for fysisk og seksuell kontakt med dem. Mange av disse lever i parforhold med jenter. Et problem for disse er selfølgelig at de ikke kan leve i et parforhold, og samtidig ha omgang med begge kjønn – med mindre forholdet er ualminnelig liberalt. Noen skifter mellom forhold til jenter, og forhold til gutter. Andre slår seg ned med en jente for godt, og holder seg til å ha sex med menn i fantasien.

Det som gjelder her, min usikre venn, er å bruke tiden, så mye du trenger, på selv å finne ut hvem du er, og ikke la andres oppfatninger og meninger ha så stor innflytelse. Hvis du oppdager at du er i stand til å bli glad i en jente, elske henne og leve med henne, men samtidig bære med deg evnen til å fantasere om gutter og guttesex, skal du vite at dette ikke er så uvanlig som du tror. Hvis du finner den rette jenta vil du også bli overrasket over hvor forståelsesfull hun vil være. Hvis du senere oppdager at ditt begjær og dine følelser mer og mer retter seg mot gutter, så ikke la det skremme deg, heller.

Etter min mening gjør evnen til å betrakte begge kjønn med beundring og lyst deg til et rikere menneske. Sannsynlighvis reflekteres denne egenskapen over på andre sider ved din person, og jeg vil gjette på at du generelt er kjærlig, åpen, tolerant, rettferdig og likanes. Dette er egenskaper som av noen gutter, særlig de som er oppvokst med mer tradisjonelle macho-verdier, kan oppfattes som feminine. Dermed får du denne homo-mistanken, som selfølgelig er helt grunnløs. Vit det, at for de aller fleste som oppdager sin homoskesualitet, er sex det siste de tenker på – opddagelsen av følelser for det samme kjønn kommer som oftest først.

Jeg håper du med tiden kan se på din egenskap som en gave, en kilde til flere gleder og opplevelser enn du ville hatt uten.

Det viktigste er å finne et sted man kan slå seg til ro og leve, uansett om det passer inn i folks båser eller ikke. Pass uansett på at du ikke fortrenger disse følelsene, forklarer dem bort og lever livet i løgn mot deg selv. Det vil garantert straffe deg senere i livet.