Er han utro? Hvor går grensa?

[AnonymBruker]

Trenger virkelig hjelp fra dere lesere. Er en godt voksen dame som har vært kjæreste med en man i 4 år. Var på fest ikke før lenge siden. Vi sto da ute da han kom i prat med noen damer. Så kom samtalen in på alder. Hun ene sa at hun var nesten 60 år. Da sier kjæresten min at hun så utrolig godt ut og at hun ikke kunne være så gammel. Dette sa han gjentatte ganger. Jeg sto da og snakket med ei annen dame. vid siden av. Og da ser jeg plutselig at kjæresten min sto veldig nær dame han snakket med å spør henne om hun vil ha tlf nr hans og sier hysj hysj og ler samtidlig. Hun svarer hysj hysj tilbake og ler. Jeg reagerte seff og spurte rett ut hva dem drev på med og da snudde seg kjæresten min mot meg og sa at han bare tullet og tøyset. Dama jeg snakket med var søstra hennes. Hun ville plutselig at vi to skulle gå in. Noe ikke jeg gikk med på. Men det endte med at alle gikk in. Dama som kjæresten min snakket med spurte meg da om vi var kjærester og da jeg sa ja så gikk hun unna. Da vi til slutt gikk derifra så sier kjæresten min da jeg konfronterte han om dette at han kunne ikke rå noe før at dama hadde holdt fast i han. Og så la han til at han elsket meg overalt på jord.Vi har nå snakket litt....eller prøvd. Han mener jeg tar av og at det bare var tull og tøys. Og han kunne ikke svare for seg da jeg spurte hvorfor han ikke gikk unna henne. Han liker ikke damer som kommer for nær han. Noe han aldrig har likt. Jeg føler på en måte at dette er utroskap. Han flørtet åpenlyst foran mine øyne. Og hva gjør han da ikke jeg er tilstede?? Vi har satt klare grenser. Han sier også at han ikke hadde likt om jeg hadde gjort det han gjorde men han hadde ikke tatt av. Han blir også sint da jeg tok opp dette. Er det jeg som er unormal her. Føler at jeg må få være meg selv og få reagere på min måte. Er han en man jeg kan stole på?? Må også si at damene er 10 år eldre en oss. Jeg føler meg krenket, sint, lei meg ,såret ,skuffet...Ja alt på en gang. Dette er en man som jeg virkelig elsker. Så hva gjør jeg??

Anonymkode: 5635d...b04

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trenger virkelig hjelp fra dere lesere. Er en godt voksen dame som har vært kjæreste med en man i 4 år. Var på fest ikke før lenge siden. Vi sto da ute da han kom i prat med noen damer. Så kom samtalen in på alder. Hun ene sa at hun var nesten 60 år. Da sier kjæresten min at hun så utrolig godt ut og at hun ikke kunne være så gammel. Dette sa han gjentatte ganger. Jeg sto da og snakket med ei annen dame. vid siden av. Og da ser jeg plutselig at kjæresten min sto veldig nær dame han snakket med å spør henne om hun vil ha tlf nr hans og sier hysj hysj og ler samtidlig. Hun svarer hysj hysj tilbake og ler. Jeg reagerte seff og spurte rett ut hva dem drev på med og da snudde seg kjæresten min mot meg og sa at han bare tullet og tøyset. Dama jeg snakket med var søstra hennes. Hun ville plutselig at vi to skulle gå in. Noe ikke jeg gikk med på. Men det endte med at alle gikk in. Dama som kjæresten min snakket med spurte meg da om vi var kjærester og da jeg sa ja så gikk hun unna. Da vi til slutt gikk derifra så sier kjæresten min da jeg konfronterte han om dette at han kunne ikke rå noe før at dama hadde holdt fast i han. Og så la han til at han elsket meg overalt på jord.Vi har nå snakket litt....eller prøvd. Han mener jeg tar av og at det bare var tull og tøys. Og han kunne ikke svare for seg da jeg spurte hvorfor han ikke gikk unna henne. Han liker ikke damer som kommer for nær han. Noe han aldrig har likt. Jeg føler på en måte at dette er utroskap. Han flørtet åpenlyst foran mine øyne. Og hva gjør han da ikke jeg er tilstede?? Vi har satt klare grenser. Han sier også at han ikke hadde likt om jeg hadde gjort det han gjorde men han hadde ikke tatt av. Han blir også sint da jeg tok opp dette. Er det jeg som er unormal her. Føler at jeg må få være meg selv og få reagere på min måte. Er han en man jeg kan stole på?? Må også si at damene er 10 år eldre en oss. Jeg føler meg krenket, sint, lei meg ,såret ,skuffet...Ja alt på en gang. Dette er en man som jeg virkelig elsker. Så hva gjør jeg??

Anonymkode: 5635d...b04

Det hadde ikke falt meg inn å kalle det du så utroskap. Du sier at du føler at du må få være deg selv og få reagere på din måte, men hvis det innebærer å skulle snakke om en slik episode gang på gang, så synes jeg du kanskje bør ta deg sammen. Helt i orden at du ikke likte det så godt, er ikke alt vi liker, men unødvendig å lage mye styr ut av litt tull på fest. 

Hvorvidt han er utro bak din rygg, har jeg ingen formening om, men episoden du beskriver gjør ikke at jeg får tanker om at det er sannsynlig. 

Anonymkode: 4d6bf...fec

[morsan]

Jeg synes ikke det du beskriver kan kalles utroskap. Men det er ikke er nødvendig å karakterisere ting som utroskap for at det skal være uakseptabel oppførsel. Du reagerte på dette, så for deg var ikke dette akseptabelt - der og da. Du likte ikke det som skjedde, du følte behov for å bryte inn og spørre hva de holdt på med. Samtidig kan det være grunn til å spørre seg om det egentlig var noe å ta (så mye) på vei for, og også om du kunne ha ventet med å spørre han om hva han holdt på med til du hadde han på tomannshånd.

For meg  ville åpenlys flørting med andre damer være uakseptabelt - det ville vært respektløst overfor meg, og det ville også kunne fått meg til å fremstå som stakkarslig uansett hvor mye jeg stolte på partneren min. Og ikke minst kunne jeg havnet i et dårlig lys dersom jeg hadde følt at jeg fremsto som en kontrollerende sjalu b1tch. Ergo: Åpenlys flørting uakseptabelt selv om det ikke fører til utroskap.

Men hva slags type oppførsel havner i den kategorien? Jeg synes jo en kjæreste/ektefelle må kunne få ha en avslappet og god stemning med andre på fest og kanskje tøyse litt uten at man skal lage et poeng ut av det og beskylde vedkommende for å gjøre noe uakseptabelt. Men jeg kan ikke vurdere hva som skjedde i din situasjon og om det havner i den ene eller andre kategorien. Det vil uansett alltid være individuelle forskjeller her.

Uansett tror jeg det er lettere å føle seg ukomfortabel med situasjonen i ettertid fordi du faktisk brøt onn og kontrollerte. Kanskje kan det være en idé å prøve å tenke ut andre måter å gjøre det på enn konfrontasjon i andres påhør? Enten bare ta det i etterhånd med din kjæreste, eller f.eks. gå bort til dem på festen med et stor smil og si "hei, jeg har visst ikke blitt introdusert for deg. Jeg heter..." eller lignende. 

 

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Jeg svarer tilbake til dere begge. Jeg lagde ikke mye styr. Jeg spurte bare hva dem drev på med. Jeg sto jo rett bak han og snakket med søstra hennes. Der er helt ok og snakke med folk av begge kjønn. Men her så pøste han på med komplimenter. Han ga seg ikke. For så plutselig å spørre henne om hun ville ha tlf nr hans. Det var ikke bare jeg som reagerte. Vi damer skjønte jo at han flørtet med hun ene. Da søstra hennes som jeg snakket med ville vi skulle gå så dem fikk være i fred. Og damen som han flørtet med skjønte jo at hun ble skjekket opp. Det var først da jeg spurte hva dem drev på med så snudde han seg rundt og sa at det bare var tull og tøys. Hun som han flørtet med spurte jo meg om vi var kjærester og da sa jeg ja. Da gikk hun. Han er en man med klare retningslinjer om hvordan man skal oppføre seg. Vi satte oss ned i begynnelsen av forholdet og snakket om hva vi godtar i et forhold. Han sa klart ifra at grensen går ved flørting. Noe vi begge var enige i.Og hvis jeg gjorde det så ble jeg kastet ut. Det er jo sånn at mennesker er forskjellige og har sine grenser. Noen mener at sex går grensen mens noen mener at flørting er grensen for utroskap. Og for min del så synes jeg at det er greit å si at et menneske ser bra ut men ikke å pøse på med komplimenter og så tilby tlf nr sitt. Det er også sånn at det har vært et grovt tillitsbrudd tidligere mellom oss  som sitter i. Det gikk seg til men så gjør han ting som jeg ikke godtar. Og for hver gang så blir det et tillitsbrudd.Jeg sa at vi må jobbe sammen om dette som et par men han mener det er jeg som har et problem og må gå til psykolog. Men hvorfor må jeg gå til psykolog for noe han har gjort og gjør. Det er han som skaper tillitsbrudd. Og jeg sier ifra hver gang at dette er ikke greit. Men jeg tilgir og tilgir. Og hver gang så gir jeg bort en del av meg selv og respekterer meg selv mindre og mindre. Det er selvdeskruktivt. Det gjør noe med meg . Føler meg naiv og ikke respektert. Men jeg elsker han og han er på mange måter den rette. Jeg  har tidligere vært i et destruktivt forhold som tok nesten livet mitt. Og da vi to traff hverandre så fortalte jeg hva jeg hadde gått igjenom. Og jeg sa klart ifra at hvis han gjør noe som sårer skikkelig så har j problemer med å tilgi. Og da kommer usikkerheten, tryggheten blir borte, sjalusien kommer og man føler seg ikke respektert. Jeg har selvinnsikt og jeg kan forstå at han føler seg overvåket siden jeg ikke stoler på han. Men han klarer ikke å se det fra min side. Nå har vi snakket skikkelig ut og da kom det frem at han har begynnt å miste litt følelser pga av at vi har kranglet en del. Og ikke har respekt for meg. Ser at han har forandret seg.  Samtidlig så sier han at han elsker meg overalt på jord. Men han orker ikke mere krangling. Den ser jeg. Han har også hatt et ønske om å få være litt mere alene. Det har kommet siste tiden. Jeg spurte han om han tilbudt andre damer tlf nr sitt og da sier han nei. Men hvordan er han sikker på det siden han drikker så han ikke husker noe. Heller ikke nå husket han hva han hadde gjort. Og vill ikke snakke om det. Han skammer seg sikkert. Men så er det sånn også at man hvis ikke har det bra i et forhold så er det lett å få opp øya for andre. Det var ikke greit det som skjedde. Og se mannen du elsker og vil dele livet med flørte med ei annen dame. Og siden jeg da sliter med å stole på han så var denne opplevelsen for min del veldig vond. Jeg er både sint og lei meg, gråter. Føler meg sviktet. Masse følelser. Jeg gjør alt for han i det daglige. Jeg fortjener ikke dette og mener at det gikk for langt da han tilbød henne tlfnr sitt.Jeg sitter igjen da med noen spørsmål. Kan jeg stole på han noe mere? Hva med neste gang han drar på fest. Skjekker han opp damer på denne måten? Og gjorde hanbdette med vilje siden han har begynnt å miste følelser?Jeg spurte han hva han vil fremover og da sa han at det går seg vel til. Men jeg er så usikker. 

Anonymkode: 5635d...b04

[Lillemus]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spurte han hva han vil fremover og da sa han at det går seg vel til. Men jeg er så usikker. 

Anonymkode: 5635d...b04

Kort svar: jeg tror ikke dette forholdet er liv laga.

[AnonymBruker]

Pga meg? Kan du utdype deg litt? Hvordan hadde du reagert på en sånn situasjon?

Anonymkode: 5635d...b04

[Kayia]

Det har ikke så mye å si hvor vi andre mener grensen går, men når du nå spør så syns jeg nok du overreagerer på noe som høres temmelig uskyldig ut - i mine øyne. Såpass flørtete tone må man kunne ha syns jeg, han har jo bare gitt et kompliment på en humoristisk måte. Jeg tar det for gitt at han ikke GA telefonnummeret sitt, dvs dette var bare en måte å pakke inn komplimentet på.

Ad situasjonen: Jeg syns nok det høres ut som du lagde en unødvendig scene i offentlighet, og jeg ville ikke akseptert din oppførsel om jeg var din kjæreste. Grenser trekker man opp på privaten, ikke i all offentlighet syns jeg, det blir bare beklemmende for en selv, partneren og de andre som tvinges til å bli en del av krangelen. De andre er jo på fest for å hygge seg, og jeg syns at det å lage scener på andres fest er respektløst overfor vertskapet også.

Det som imidlertid er viktigst er at jeg tror du er i ferd med å støte han fra deg med anklager, krangler og mistillit. Jeg tror du må innse at du er bidragsyter i disse destruktive kranglene, og syns rådet om psykolog er godt.

Snakk med kjæresten din og tilby deg å gå i terapi/ parterapi. Ta deretter kontakt med familievernkontoret, og fortell at du har behov for timer alene i tillegg til timer sammen med din mann. 

Endret 31. mai 2019 av Kayia

[Lillemus]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pga meg? Kan du utdype deg litt? Hvordan hadde du reagert på en sånn situasjon?

Anonymkode: 5635d...b04

Dere snakker sammen og avtaler ting som begge lover er grenser dere skal holde dere til. Så gir den ene blaffen. Gang på gang. Og blir tilgitt. Gang på gang. Kanskje denne "flørten" var en fleip og du bet på? Kanskje synes han denne voksne damen var så flott at han ble nysgjerrig? Kanskje ville han bare glede henne litt uten å legge noe mer i det? Bare han som vet.

Oom dere vil fortsette forholdet tror jeg også at en runde i terapi er den beste løsningen.

[Nicklusheletida]

Dette er ikke utroskap. Han høres bare usedvanlig flåsete og umoden ut.

[AnonymBruker]

Kjære Kavia. For det første så spurte jeg om hva dem drev på med i god tone. Ikke var jeg sur. Kranglet gjorde vi heller ikke på festen. Så hvor du får det fra vet jeg ikke.Men tok det opp med han skikkelig måte dagen derpå da vi var alene. Så hverken jeg, han eller noen andre ble beklemt av dette. Og vi 2 har lagd en avtale mellom oss da vi ble sammen. Der vi er enige begge to hva vi aksepterer og ikke. Og han sier rett ut at hvis jeg hadde oppført meg sånn så hadde jeg blitt kastet ut. Hvorfor skal jeg gå til psykolog da det er han som bryter tilliten denne gangen og andre ganger.  Og når man bryter tilliten til noen så blir det ingen trygghet i forholdet. Han gjorde noe helt i begynnelsen som gjorde at jeg mistet tilliten til han. Brukte mange måneder på å bearbeide det. Frem til den hendelsen stolte jeg fullt og helt på han. 

Lillemus. Jeg leser at du nok ser saken fra begge sider. Det kan jo være som du sier. Han vil ikke gå i terapi. Et forhold skal ikke jobbes med , det skal komme naturlig. Jeg har også fått han usikker noen grr og da har jeg spurt hva jeg kan gjøre for han, for at ting skal ordne seg og at han skal føle seg trygg. Og det skal gå begge veier. For meg er det viktigste at han føler seg trygg. Han har fått meg usikker, utrygg pga sine handlinger.  Man tuller ikke med om å gi bort tlf nr sitt. Jeg vet ikke om hun hadde fått det om ikke jeg hadde sagt noe. Og dem sto veldig tett. Kroppsspråk sier også noe.

Anonymkode: 5635d...b04

[Gjest Gargamel]

Man kan flørte/tulle litt mer med folk hvis det er klart at ingen ting vil skje uansett. Mulig han følte de var så mye eldre at det var harmløst, men 10 år er ikke så stor forskjell.

Jeg synes det er bra at du sier fra hvis det føles feil for deg, men ikke lag en veldig stor sak av det. Jeg vet ikke om det er nødvendig med parterapi basert på det han gjorde på festen.

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For det første så spurte jeg om hva dem drev på med i god tone. Ikke var jeg sur. Kranglet gjorde vi heller ikke på festen. Så hvor du får det fra vet jeg ikke. Men tok det opp med han skikkelig måte dagen derpå da vi var alene.

Jeg syns det høres rart og litt fjortisaktig ut å gå bort og konfrontere dem på denne måten, og dere er ikke 14 men 50. 

Om du tok opp dette rolig og dere fikk en rolig prat dagen etter skjønner jeg ikke behovet for å spørre om dette på nett? Da har vel alt løst seg? 

Syns generelt dere begge høres usikre og umodne ut. For meg er det ukjent og rart at man snakker om å «kaste ut» hverandre for dette og hint. En sånn måte å formulere seg og kommunisere på er fremmed for meg, og det å stille slike ultimatum er bare kontraproduktivt etter min mening. 

[Nicklusheletida]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere. Jeg svarer tilbake til dere begge. Jeg lagde ikke mye styr. Jeg spurte bare hva dem drev på med. Jeg sto jo rett bak han og snakket med søstra hennes. Der er helt ok og snakke med folk av begge kjønn. Men her så pøste han på med komplimenter. Han ga seg ikke. For så plutselig å spørre henne om hun ville ha tlf nr hans. Det var ikke bare jeg som reagerte. Vi damer skjønte jo at han flørtet med hun ene. Da søstra hennes som jeg snakket med ville vi skulle gå så dem fikk være i fred. Og damen som han flørtet med skjønte jo at hun ble skjekket opp. Det var først da jeg spurte hva dem drev på med så snudde han seg rundt og sa at det bare var tull og tøys. Hun som han flørtet med spurte jo meg om vi var kjærester og da sa jeg ja. Da gikk hun. Han er en man med klare retningslinjer om hvordan man skal oppføre seg. Vi satte oss ned i begynnelsen av forholdet og snakket om hva vi godtar i et forhold. Han sa klart ifra at grensen går ved flørting. Noe vi begge var enige i.Og hvis jeg gjorde det så ble jeg kastet ut. Det er jo sånn at mennesker er forskjellige og har sine grenser. Noen mener at sex går grensen mens noen mener at flørting er grensen for utroskap. Og for min del så synes jeg at det er greit å si at et menneske ser bra ut men ikke å pøse på med komplimenter og så tilby tlf nr sitt. Det er også sånn at det har vært et grovt tillitsbrudd tidligere mellom oss  som sitter i. Det gikk seg til men så gjør han ting som jeg ikke godtar. Og for hver gang så blir det et tillitsbrudd.Jeg sa at vi må jobbe sammen om dette som et par men han mener det er jeg som har et problem og må gå til psykolog. Men hvorfor må jeg gå til psykolog for noe han har gjort og gjør. Det er han som skaper tillitsbrudd. Og jeg sier ifra hver gang at dette er ikke greit. Men jeg tilgir og tilgir. Og hver gang så gir jeg bort en del av meg selv og respekterer meg selv mindre og mindre. Det er selvdeskruktivt. Det gjør noe med meg . Føler meg naiv og ikke respektert. Men jeg elsker han og han er på mange måter den rette. Jeg  har tidligere vært i et destruktivt forhold som tok nesten livet mitt. Og da vi to traff hverandre så fortalte jeg hva jeg hadde gått igjenom. Og jeg sa klart ifra at hvis han gjør noe som sårer skikkelig så har j problemer med å tilgi. Og da kommer usikkerheten, tryggheten blir borte, sjalusien kommer og man føler seg ikke respektert. Jeg har selvinnsikt og jeg kan forstå at han føler seg overvåket siden jeg ikke stoler på han. Men han klarer ikke å se det fra min side. Nå har vi snakket skikkelig ut og da kom det frem at han har begynnt å miste litt følelser pga av at vi har kranglet en del. Og ikke har respekt for meg. Ser at han har forandret seg.  Samtidlig så sier han at han elsker meg overalt på jord. Men han orker ikke mere krangling. Den ser jeg. Han har også hatt et ønske om å få være litt mere alene. Det har kommet siste tiden. Jeg spurte han om han tilbudt andre damer tlf nr sitt og da sier han nei. Men hvordan er han sikker på det siden han drikker så han ikke husker noe. Heller ikke nå husket han hva han hadde gjort. Og vill ikke snakke om det. Han skammer seg sikkert. Men så er det sånn også at man hvis ikke har det bra i et forhold så er det lett å få opp øya for andre. Det var ikke greit det som skjedde. Og se mannen du elsker og vil dele livet med flørte med ei annen dame. Og siden jeg da sliter med å stole på han så var denne opplevelsen for min del veldig vond. Jeg er både sint og lei meg, gråter. Føler meg sviktet. Masse følelser. Jeg gjør alt for han i det daglige. Jeg fortjener ikke dette og mener at det gikk for langt da han tilbød henne tlfnr sitt.Jeg sitter igjen da med noen spørsmål. Kan jeg stole på han noe mere? Hva med neste gang han drar på fest. Skjekker han opp damer på denne måten? Og gjorde hanbdette med vilje siden han har begynnt å miste følelser?Jeg spurte han hva han vil fremover og da sa han at det går seg vel til. Men jeg er så usikker. 

Anonymkode: 5635d...b04

Jeg synes dette handler om noe helt annet enn  utroskap.

Det handler om oppførsel og respekt for deg.

Du virker unormalt sjalu for alderen og han virker flåsete og respektløs.

Samtalen mellom dere bør ikke handle om utroskap, men om hvordan voksne par behandler hverandre, omgivelsene og hvordan dere sammen ønsker å fremstå.

Forholdet virker umodent.

Endret 31. mai 2019 av Nicklusheletida
.

[morsan]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg synes dette handler om noe helt annet enn  utroskap.

Det handler om oppførsel og respekt for deg.

Du virker unormalt sjalu for alderen og han virker flåsete og respektløs.

Samtalen mellom dere bør ikke handle om utroskap, men om hvordan voksne par behandler hverandre, omgivelsene og hvordan dere sammen ønsker å fremstå.

Forholdet virker umodent.

Enig. Pluss at jeg neppe hadde orket å ha en kjæreste som drakk seg så full at han ikke husker noe. 

[morsan]

Legger til: Selv om en «hva holder dere på med» er sagt mildt/snilt/pent var det vel tydelig for alle rundt at det var en kontrollsituasjon og at du lurte på om noe uakseptabelt skjedde. Han sa det bare var tulling, hun spurte om dere er kjærester, og søsteren hennes prøvde å få deg unna. For din egen skyld vil jeg råde deg til å unngå slikt, for uansett hvor rolig og behersket du er, vil andre lett oppfatte det som kontrollerende og konfronterende. 

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære Kavia. For det første så spurte jeg om hva dem drev på med i god tone. Ikke var jeg sur. Kranglet gjorde vi heller ikke på festen. Så hvor du får det fra vet jeg ikke.Men tok det opp med han skikkelig måte dagen derpå da vi var alene. Så hverken jeg, han eller noen andre ble beklemt av dette. Og vi 2 har lagd en avtale mellom oss da vi ble sammen. Der vi er enige begge to hva vi aksepterer og ikke. Og han sier rett ut at hvis jeg hadde oppført meg sånn så hadde jeg blitt kastet ut. Hvorfor skal jeg gå til psykolog da det er han som bryter tilliten denne gangen og andre ganger.  Og når man bryter tilliten til noen så blir det ingen trygghet i forholdet. Han gjorde noe helt i begynnelsen som gjorde at jeg mistet tilliten til han. Brukte mange måneder på å bearbeide det. Frem til den hendelsen stolte jeg fullt og helt på han. 

Lillemus. Jeg leser at du nok ser saken fra begge sider. Det kan jo være som du sier. Han vil ikke gå i terapi. Et forhold skal ikke jobbes med , det skal komme naturlig. Jeg har også fått han usikker noen grr og da har jeg spurt hva jeg kan gjøre for han, for at ting skal ordne seg og at han skal føle seg trygg. Og det skal gå begge veier. For meg er det viktigste at han føler seg trygg. Han har fått meg usikker, utrygg pga sine handlinger.  Man tuller ikke med om å gi bort tlf nr sitt. Jeg vet ikke om hun hadde fått det om ikke jeg hadde sagt noe. Og dem sto veldig tett. Kroppsspråk sier også noe.

Anonymkode: 5635d...b04

Hva har dette med terapi å gjøre? 

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lillemus. Jeg leser at du nok ser saken fra begge sider. Det kan jo være som du sier. Han vil ikke gå i terapi. Et forhold skal ikke jobbes med , det skal komme naturlig. Jeg har også fått han usikker noen grr og da har jeg spurt hva jeg kan gjøre for han, for at ting skal ordne seg og at han skal føle seg trygg. Og det skal gå begge veier. For meg er det viktigste at han føler seg trygg. Han har fått meg usikker, utrygg pga sine handlinger.  Man tuller ikke med om å gi bort tlf nr sitt. Jeg vet ikke om hun hadde fått det om ikke jeg hadde sagt noe. Og dem sto veldig tett. Kroppsspråk sier også noe.

Anonymkode: 5635d...b04

Men går det begge veier? Virker jo ikke som om det er viktig for ham at du er trygg på at han ikke tuller rundt.

At man ikke skal trenge å jobbe med et forhold er naivt.