AnonymBruker Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 Psykologen min måtte avslutte behandlingen fordi jeg opplevde så sterkt ubehag under og etter hver samtale. Psykiateren jeg gikk til senere tok en pause pga det samme. Nå er det noen mnd siden sist og jeg skal til psykiateren i morgen. Jeg har lenge prøvd å lage en saklig oversikt over hva jeg vil med timen men nå kjenner jeg meg tom i hodet og angsten øker. Vil så gjerne at det skal bli en god og nyttig konsultasjon. Har du et godt råd Kupton? Anonymkode: 94266...b66 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 Hei. Jeg kjenner meg så godt igjen! Jeg har så lyst til å klare og åpne meg og prate om følelser. Hver time tenker jeg at denne gangen skal jeg få det til. Men når man først sitter der stenger hjernen helt av, blir helt tom og man får ikke frem noen ting! I stedet blir man stemplet som å ikke ha noe motivasjon eller forventer at psykiateren skal gjøre all jobben. Som igjen gjør at man føler seg mislykket, og angsten forverres. Jeg sier ikke at du føler nøyaktig det samme altså. Men lurer også veldig på hva kupton tenker om dette. Anonymkode: 59251...4cb 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Psykologen min måtte avslutte behandlingen fordi jeg opplevde så sterkt ubehag under og etter hver samtale. Psykiateren jeg gikk til senere tok en pause pga det samme. Nå er det noen mnd siden sist og jeg skal til psykiateren i morgen. Jeg har lenge prøvd å lage en saklig oversikt over hva jeg vil med timen men nå kjenner jeg meg tom i hodet og angsten øker. Vil så gjerne at det skal bli en god og nyttig konsultasjon. Har du et godt råd Kupton? Anonymkode: 94266...b66 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei. Jeg kjenner meg så godt igjen! Jeg har så lyst til å klare og åpne meg og prate om følelser. Hver time tenker jeg at denne gangen skal jeg få det til. Men når man først sitter der stenger hjernen helt av, blir helt tom og man får ikke frem noen ting! I stedet blir man stemplet som å ikke ha noe motivasjon eller forventer at psykiateren skal gjøre all jobben. Som igjen gjør at man føler seg mislykket, og angsten forverres. Jeg sier ikke at du føler nøyaktig det samme altså. Men lurer også veldig på hva kupton tenker om dette. Anonymkode: 59251...4cb Hva med å skrive dette ned og forklare hvordan dere føler det og gi til behandler ved neste time? Kanskje dere kan enes om at dere kan skrive litt mellom hver time og så gå gjennom dette med behandler? Jeg aner ikke hva som er vanlig, men... 0 Siter
stjernestøv Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 14 minutter siden, Lillemus skrev: Hva med å skrive dette ned og forklare hvordan dere føler det og gi til behandler ved neste time? Kanskje dere kan enes om at dere kan skrive litt mellom hver time og så gå gjennom dette med behandler? Jeg aner ikke hva som er vanlig, men... Holder en knapp på det å skrive, det gjorde jeg da jeg ikke klarte å snakke. 0 Siter
kupton Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 Dette bør være tema i neste time. AT du er så redd for timen. Deretter må dere sammen finne ut HVA du er redd for i timen, og til slutt HVORDAN dere skal gjøre noe med det. Bare dette kan kreve mange timer, men jeg tror det er nødvendig å gå den veien. 0 Siter
Betti 11 Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 1 time siden, stjernestøv skrev: Holder en knapp på det å skrive, det gjorde jeg da jeg ikke klarte å snakke. Det samme. Det ta tid å snakke mer enn en setning. Når du skrive det ned kan du huske hva du vil snakke om. 1 Siter
Løk Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 Skulle nesten tro jeg hadde skrevet dette selv. Jeg har heldigvis ikke blitt gitt opp da, men brukte over et halvt år på å bli "trygg". Fikk ikke til å si noe, satt med armer og bein i kryss og stirret motsatt vei av der psykologen satt. Jeg gjorde det jo ikke for å være vrang.. Så begynte jeg å skrive. Først leste psykologen det jeg skrev. Etterhvert begynte jeg å lese det selv, og nå svarer jeg litt på spørsmål og. Jeg syntes det er så ubehagelig at jeg ofte glemmer hva vi har snakket om og, så for meg er det greit at deler av det er skrevet ned. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 1 time siden, Løk skrev: Skulle nesten tro jeg hadde skrevet dette selv. Jeg har heldigvis ikke blitt gitt opp da, men brukte over et halvt år på å bli "trygg". Fikk ikke til å si noe, satt med armer og bein i kryss og stirret motsatt vei av der psykologen satt. Jeg gjorde det jo ikke for å være vrang.. Så begynte jeg å skrive. Først leste psykologen det jeg skrev. Etterhvert begynte jeg å lese det selv, og nå svarer jeg litt på spørsmål og. Jeg syntes det er så ubehagelig at jeg ofte glemmer hva vi har snakket om og, så for meg er det greit at deler av det er skrevet ned. Rart at dps (regner jeg med?) kan bruke så lang tid på å hjelpe en pasient som kun sitter med armer og ben i kryss i et halvt og nesten ikke sier noen ting. Kan jeg spørre hva slags diagnoser / problemer du var der for? Anonymkode: ebe2c...f34 0 Siter
emilie321 Skrevet 17. juni 2019 Skrevet 17. juni 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Rart at dps (regner jeg med?) kan bruke så lang tid på å hjelpe en pasient som kun sitter med armer og ben i kryss i et halvt og nesten ikke sier noen ting. Kan jeg spørre hva slags diagnoser / problemer du var der for? Anonymkode: ebe2c...f34 Nå er ikke jeg ts, men svarer allikevel. Jeg brukte godt og vel et år før jeg ble trygg nok på psykiateren min, med 2 samtaler i uka (Nå var jeg innlagt hele tiden da) Noen trenger lang tid og jeg er iallefall veldig glad for at jeg fikk den tiden. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.