Sex etter voldtekt

[Gjest Incognito]

Min kjærest er blitt voldtatt og missbrukt av en mann over flere år, dette sluttet for noen år siden. Vårt forhold begynnte utelukkende seksuelt etter at vi hadde vert venner i noen år, det var hun som tok initiativet og vi fikk ettervert sterke følelser for hverandre. Hun har i senere tid fortalt meg at hun ikke har nån glede av sex, hun blir også ofte lei seg når vi har sex og det har hendt at hun har begynnt å gråte under selve samleie.

Det jeg lurer på er hvor vanlig dette er og om det er noe vi kan gjøre med dette?

Hun går til psykolog men mener selv at hun har viktigere ting å snakke om før hun vil begynne å jobbe med dette

[Gjest Gro Isachsen, Sexpert]

Din rolle for å få henne til å få et bedre liv er å støtte henne, være varm og nær og aldri å presse henne til å ha sex. Hennes reaksjoner på det som har skjedd, høres helt normale ut.

Det høres også ut til at hun har mye å bearbeide etter seksuelt misbruk. Kanskje opplevelsene ennå er så sterke at hun synes det tryggeste er å fortrenge det som skjedde, og at det derfor tar tid før hun åpner seg for psykologen.

Det vil kanskje hjelpe om hun møter kvinner som har opplevd overgrep og voldtekt. En måte å få kontakt med andre med lignende opplevelser er forum for overgrep her på DOL.

[Feline]

Kanskje du vil ha noe nytte av disse to sidene:

http://home.no.net/feline/seksualitet.html

http://home.no.net/feline/partnere.html

[Gjest Daisy]

Gi henne tid, og absolutt ikke press henne! Det var helt sikkert en vond opplevelse for henne, og det du må gjøre er å hjelpe henne gjennom det. Ikke ved å presse henne til å prate om det, men ved å gi henne tid.

Jeg kjenner ikke alle som har blitt misbrukt, men jeg tror hennes reaksjon er ganske vanlig.

Lykke til

[Gjest Incognito]

Gi henne tid, og absolutt ikke press henne! Det var helt sikkert en vond opplevelse for henne, og det du må gjøre er å hjelpe henne gjennom det. Ikke ved å presse henne til å prate om det, men ved å gi henne tid.

Jeg kjenner ikke alle som har blitt misbrukt, men jeg tror hennes reaksjon er ganske vanlig.

Lykke til

Ja, skjønner at det var en vond opplevelse, hun kommer nok til å slite med det i mange år.

Har etter beste evne prøvd å ikke presse henne verken til sex eller til å prate om hva som har hendt, har støttet henne og vært go med ho, men det virker som om jeg bare blir mere og mere holdt utenfor

[Gjest (ikke undertegnet)]

Du sa at forholdet begynte rent seksuelt? Også er det sex som hun ikke liker? Hvordan kunne dette ha seg, drev hun og prøvde seg frem bare?

[Feline]

Du sa at forholdet begynte rent seksuelt? Også er det sex som hun ikke liker? Hvordan kunne dette ha seg, drev hun og prøvde seg frem bare?

Jeg vet ikke hvordan det er for incognito sin kjærste men... jeg slo på autopiloten i flere år, hadde mye morsom, eksperimentell sex, men... var liksom ikke helt med i det som skjedde. På et tidspunkt "flyttet" jeg mer tilbake i kroppen min og da ble sex og nærhet straks mye mer vanskelig.

Mvh

http://home.no.net/feline

[frika]

Du sa at forholdet begynte rent seksuelt? Også er det sex som hun ikke liker? Hvordan kunne dette ha seg, drev hun og prøvde seg frem bare?

Jeg synes sex er enkelt. Å bare pule liksom og skru av følelsene. Som om det ikke er min kropp. Det gjør jeg ofte.

De gangene jeg har blitt forelsket og har møtt mye omtanke og kjærlighet har det blitt veldig vanskelig etterhvert. Når noen rører ved sjelen min får jeg ikke til å distansere meg fra det (sex) mer. Når jeg har kommet til det punktet har jeg alltid gjort det slutt.

[veslo]

Eg vart utsatt for overgrep då eg var liten. Fortrengte det, men det "kom tilbake" i ungdomsskule-alder, sleit veldig. Bare tanken på å skulle kysse ein gut kunne få meg til å brekke meg. Sex var uaktuelt.

Men det betra seg. Heldigvis. Fekk ein kjæreste eg vart skikkeleg trygg på, og som eg kunne prate med alt om. Han var snill og omtenktsom, og passa alltid på at eg hadde det bra.

Eg har fått snakka ein del om det som hendte den gongen... Det har hjelpt veldig. Tenker ikkje på det lenger.

Du får ha lykke til med jenta di! Einaste rådet eg kan gje er at du er der for henne, og støtter så godt du kan. Prøv å snakke sammen, overbevis henne om at det ikkje er hennes kropp det er noko gale med, sjølv om nokon har forgrepe seg den.

Ønsker dykk alt godt. *klem*