Har vi et alvorlig problem?

[Løvinne]

Hei!

Min mann og jeg har vært gift i 1 år nå, og har før det vært samboere i 4. Vi har et barn på 3 år og jeg er gravid med nr. 2.

Da vi traff hverandre var vi gift på hver vår kant, men skilte oss og flyttet sammen med en gang.

De første årene var det mye sex, kos og oppmerksomhet, helt til jeg truet med å gå fra ham fordi jeg følte meg presset til å ha sex opptil flere ganger om dagen. Jeg synes et par ganger i uken er nok i et langvarig forhold. Ting bedret seg og vi fikk barn. Han var like oppmerksom, omsorgsfull og ville gjerne elske selv om jeg var gravid.

Det siste året har vi nesten ikke hatt sex i det hele tatt, og siden jeg ble gravid for 5 måneder siden har vi elsket 2 ganger, og da tror jeg han har følt seg presset til det fordi jeg stadig har "mast" om det. Mine behov har ikke endret seg.

Omsorg og oppmerksomhet er også borte. Jeg har forsøkt å snakke med ham om det gjentatte ganger, men han sier at det bare er et problem i hodet mitt, og at han heller ikke er utro.

Jeg koser ofte med ham i senga uten å få noe kos tilbake, og forholdet ellers virker kjølig fra hans side.

Han sier det er fordi han jobber så mye (ofte lange kvelder og helger), og blir sint når jeg antyder at han er utro.

Jeg har forsøkt så godt jeg kan å få ham interessert i meg som kvinne, men det virker ikke som om det nytter.

Er redd for at ekteskapet skal gå dukken og at jeg blir sittende som alenemor. Han er overhodet ikke interessert i familierådgivning, for han vil ikke høre på slike "bedrevitere".

Hva skal jeg gjøre, og er det min feil?

Jeg vil så gjerne at det skal fungere...

Hilsen en fortvilet

[snuppedilla]

obs obs!!

jepp dokk har et problem, leser det som at han faktisk ikke er interessert i deg lenger, og det at han kaller familirådg. og at det er i hode ditt problemer er, taler ikke godt....

snakk med han og spør om han vil ha en slutt på dere to.

og legge frem livet før og livet nå mellom dere til han!!!

[SierDuDet]

Det høres jo unektelig litt merkelig ut dersom han plutselig ikke vil ha sex, samt plutselig har begynt å jobbe lange helger, samt sene kvelder.

Dessuten møtte dere jo hverandre på den måten der, som gifte begge to.

Vel.... Hvis du engang var hans dame mens han var gift, så vet du jo i hvertfall hva han er kapabel til. Du kjenner vel også triksene han brukte i forhold til hans forrige kone, og hvis unnskyldningen han brukte når han møtte deg, den gang, var at han hadde så mye å gjøre på jobben, så hadde hvertfall jeg blitt skeptisk.

Menmen... what do I know...

[Gjest Stvg]

obs obs!!

jepp dokk har et problem, leser det som at han faktisk ikke er interessert i deg lenger, og det at han kaller familirådg. og at det er i hode ditt problemer er, taler ikke godt....

snakk med han og spør om han vil ha en slutt på dere to.

og legge frem livet før og livet nå mellom dere til han!!!

Hei!

Dere har nok et stort problem og jeg skjønner at dette kan være vanskelig å ta fatt i nå som du er gravid igjen, men dette skjærer seg før eller siden - det er jeg sikker på.

Menn, som ikke vil ha sex på hjemmebane - får det en annen plass dessverre, så enkle er de!

Du bør sjekke mobilen hans (som han sikkert er livredd for) og kanskje om mulig få noen venninner/venner til å være spion for deg over en periode. Det er bedre å ta han på fersken og så kaste han på dør, enn å gå slik å bli plaget over lang tid - det mister du hele selvtilliten av.

Lykke til, sånt er ikke lett å ta tak i - men det trengs!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Dette høres ikke greit ut. La meg først si at det ikke er din feil når det låser seg i forholdet. Det er alltid to som utvikler et forhold. Dere er begge ansvarlige.

Jeg råder deg til å ta tak i saken nå. Du har mye å ta vare på som småbarnsmor og med barn i magen. Det er mye som står på spill.

Noe må ha inntruffet for et år siden, med de forandringene det førte til mellom dere. Det høres ut som du ikke aner hva som kan ha inntruffet. Bortsett fra at du sa nei til sex flere ganger hver dag.

Jeg synes ikke du skal gi deg bare med å gjette. Det blir sjelden riktig å gjette og fable om hva som kan ha skjedd. Ikke føy deg i hans avvisninger. Avvisning har også en grunn.

Jeg råder deg til å be han om en alvorlig prat om forholdet. Fordi du simpelthen ikke tåler å gå og lure lenger, i den tilstand du nå er i. Du må være tydelig og sterk, og forlange at han stiller opp til en prat om noe så viktig for deg som deres samliv.

Du kan gjerne begynne med at du ønsker at forholdet skal fungere, så får han vite hvor du står.

Jeg ville ikke tatt opp uroen din for evt. utroskap, hvis ikke han bringer det opp selv. Vent med det. Forsøk å holde samtalen nå rundt dere to.

Hvis han fortsatt skvetter unna, din invitasjon til å snakke sammen, vil jeg spurt rett ut om han ønsker å avvikle forholdet.

Du kan også for din egen del kontakte familiekontoret om du trenger en samtalepartner.

[Gjest Innocens]

Jeg kjenner meg igjen i fortellingen men fra mannens side. Det som skjedde med meg var at jeg etter et år med avvisning, siden kjæresten min - som du - mente at et par ganger i uken var nok, endte med at jeg rett og slett ikke gadd mer. Det som skjedde da var at alle seksuelle følelser for kjæresten min ble 'slått av' i hodet, og uansett hvor mye hun da ville eller gjorde for at vi skulle ha sex, så var det rett og slett uinteressant...

Enden på det forholdet (som varte 3,5 år) var at jeg var utro med en annen dame, fortalte kjæresten min om det, så hun gjorde det slutt.

Så fra min synsvinkel, så har dere et alvorlig problem, fordi han tenner ikke på deg lengre etter gjentatte avvisninger, mens lysten på sex er like sterk...en metafor kan være en demning under vårflommen...

Innocens

[Atene]

I utgangspunktet synes jeg dette er litt vanskelig å svare på. Å si at alle problemer er i ditt hode, og å nekte å bli med på å skaffe hjelp, er selvfølgelig ikke bra. Men det _er_ tøft for et forhold å ha småbarn og være gravid, og det er vel også ganske vanlig at lysten dabber av under et svangerskap, både hos henne og ham. At det var annerledes sist, behøver ikke å bety noe.

MEN - jeg synes jeg kjenner deg igjen. Skrev du et innlegg om problemene rett før du ble gravid med førstemann ? Og er førstemann en jente, og ikke helt fylt tre enda ?

Hvis jeg ikke tar feil, lurer jeg på - Hvordan er det for tiden, får du lov til å treffe venner ? Er _han_ sjalu ?

Utifra det du skrev sommeren '98 (hvis det var deg, da), så har jeg hele tiden ment at dere har et alvorlig problem.

[Gjest Amalie]

Jeg kjenner meg igjen i fortellingen men fra mannens side. Det som skjedde med meg var at jeg etter et år med avvisning, siden kjæresten min - som du - mente at et par ganger i uken var nok, endte med at jeg rett og slett ikke gadd mer. Det som skjedde da var at alle seksuelle følelser for kjæresten min ble 'slått av' i hodet, og uansett hvor mye hun da ville eller gjorde for at vi skulle ha sex, så var det rett og slett uinteressant...

Enden på det forholdet (som varte 3,5 år) var at jeg var utro med en annen dame, fortalte kjæresten min om det, så hun gjorde det slutt.

Så fra min synsvinkel, så har dere et alvorlig problem, fordi han tenner ikke på deg lengre etter gjentatte avvisninger, mens lysten på sex er like sterk...en metafor kan være en demning under vårflommen...

Innocens

Huff. Jeg er glad jeg ikke er gift med en mann som vil ha sex flere ganger pr. dag!!!

Stakkars koner! (Eller menn for den saks skyld). Og til og med når kvinnene er gravide!

En - to ganger i uken er vel mer enn nok?

Selv syns jeg at sex er best når vi ikke gjør det for ofte! Respekterer selvfølgelig at ikke alle er like der, men menn som har behov for sex oftere enn 2 ganger pr. uke i et forhold som har vart noen år - ta hensyn til partnerene deres!

[Gjest Innocens]

Huff. Jeg er glad jeg ikke er gift med en mann som vil ha sex flere ganger pr. dag!!!

Stakkars koner! (Eller menn for den saks skyld). Og til og med når kvinnene er gravide!

En - to ganger i uken er vel mer enn nok?

Selv syns jeg at sex er best når vi ikke gjør det for ofte! Respekterer selvfølgelig at ikke alle er like der, men menn som har behov for sex oftere enn 2 ganger pr. uke i et forhold som har vart noen år - ta hensyn til partnerene deres!

Det å ta hensyn til partneren bør vel gå begge veier...mitt mareritt ville være å finne en kvinne som har bestemt seg på forhånd at 2 ganger i uken må være nok - når man er lenge sammen.

For meg virker det som om altfor mange menn ofrer mye av seksualiteten sin når de er sammen/gift med kvinner av denne forutinntagelsen. De lever i forhold hvor de egentlig ikke for uttløp for sine behov, mens kvinnen - hun har det jo bra - hun har sex så ofte hun vil...helt til mannen ikke gidder mer og forholdet tar vendingen som skissert i den innledende problemstillingen.

[Gjest Bummelise]

Hei!

Du har et problem. Hvor alvorlig det er vet jeg ikke. Men du kan ikke forandre din mann, det må han gjøre selv. Du kan bare gjøre noe med deg selv...

Jeg kjenner igjen problemstillingen din, selvom hverken jeg eller mannen har vært gift før. Men i begynnelsen var det sex hele tiden, og jeg måtte be om litt 'pauser' innimellom. Etterhvert ble det mindre og mindr, og til slutt var det han som alltid sa nei.

Jeg var ganske deppa da, gjorde alt for at han skulle tenn på meg, men neida...

Vel, vi har det bedre nå. Jeg prøvde å la være å fokusere på sex. Jeg lot være å prøve å forføre han, og istedet prøvde jeg å gi han oppmerkson het på andre måter. Jeg f.eks lot være å kjefte og mase, prøvde å overse ting som irriterte meg, spilte litt gammeldags kone som sto klar med maten og prøvde på alle mulige andre måter å vise omsorg.

Og det var merkelig nok fryktleig effektivt. Han ble også mer oppmerksom på meg, mye mer kosete, begynte å sende søte små meldinegr til meg på mobilen, og best av alt, sexlivet har tatt seg opp igjen... Jeg tror på en måte at for han har det vært viktig å få være sjefen når det gjelder sexlivet vårt, være gammeldags mann der, og på en måte er det blitt bedre for meg også.

Hilsen

[Gjest Amalie]

Det å ta hensyn til partneren bør vel gå begge veier...mitt mareritt ville være å finne en kvinne som har bestemt seg på forhånd at 2 ganger i uken må være nok - når man er lenge sammen.

For meg virker det som om altfor mange menn ofrer mye av seksualiteten sin når de er sammen/gift med kvinner av denne forutinntagelsen. De lever i forhold hvor de egentlig ikke for uttløp for sine behov, mens kvinnen - hun har det jo bra - hun har sex så ofte hun vil...helt til mannen ikke gidder mer og forholdet tar vendingen som skissert i den innledende problemstillingen.

Sorry, så ikke svaret ditt før nå. Jeg vil bare presisere at jeg tror ikke at mange kvinner har bestemt seg PÅ FORHÅND at 1-2 ganger i uken er nok sex! Det har ikke jeg gjort heller.

Det er rett og slett snakk om overskudd og hva man orker, har dere barn for eksempel? Det er drepen for et forhold hvis man blir "tvunget" til sex ihvertfall. Slik som vi har det så sier jeg aldri nei ihvertfall. Men hadde mannen min hatt lyst hver kveld, så tror jeg at jeg hadde lurt litt...

Etter fødselen min så var det "knallvondt" med samleie i 8 måneder!!! Da hadde nok DU forlatt meg tenker jeg. Jo da, vi gjorde det av og til, men jeg hadde INGEN glede av det. Nå er imidlertid alt som før igjen.

Mitt poeng var vel at du kanskje vil få problem med å finne en partner med DIN innstilling. Kan du ikke "hjelpe deg selv" litt da?

Syns ihvertfall ikke at vi som syns at 1-2 ganger i uken er nok skal føle oss unormale?

[Gjest Innocens]

Sorry, så ikke svaret ditt før nå. Jeg vil bare presisere at jeg tror ikke at mange kvinner har bestemt seg PÅ FORHÅND at 1-2 ganger i uken er nok sex! Det har ikke jeg gjort heller.

Det er rett og slett snakk om overskudd og hva man orker, har dere barn for eksempel? Det er drepen for et forhold hvis man blir "tvunget" til sex ihvertfall. Slik som vi har det så sier jeg aldri nei ihvertfall. Men hadde mannen min hatt lyst hver kveld, så tror jeg at jeg hadde lurt litt...

Etter fødselen min så var det "knallvondt" med samleie i 8 måneder!!! Da hadde nok DU forlatt meg tenker jeg. Jo da, vi gjorde det av og til, men jeg hadde INGEN glede av det. Nå er imidlertid alt som før igjen.

Mitt poeng var vel at du kanskje vil få problem med å finne en partner med DIN innstilling. Kan du ikke "hjelpe deg selv" litt da?

Syns ihvertfall ikke at vi som syns at 1-2 ganger i uken er nok skal føle oss unormale?

Det hele koker vel i bunn og grunn ned til hvilken fase i livet man er i, overskudd etc, og jeg skjønner godt at sexlivet ikke blir det samme når det gjør vondt å ha sex i perioder.

Så med den bakgrunnsinformasjonen skjønner jeg bedre din setning om å ta hensyn til partneren sin...

Men jeg er enig i det en sexolog eller psykolog sa noen år siden: Hvor vanskelig kan det være å ha sex av og til selv om man ikke har stor lyst, men for å glede partneren. Det er i hverfall min innstilling når jeg er sliten etter jobben en kveld og kjæresten min ikke er det...

Skal jeg være spissfindig vil jeg ikke si at min innstilling gjør det vanskelig å finne partner...de fleste kvinner vil ha sex minst 1 gang om dagen i den første fase av et forhold (forbehold om kvinner over 30...) - problemet blir vel snarere om hvor lenge samlivet varer hvis det skranter.

Heldigvis er menn som vin og blir bare bedre og får mer draget med alderen ;-)