Jordmødre på helsestasjonen GRRRR (langt)

[Prillarguri]

Nå må jeg bare få blåst ut litt og få stilt spørsmålet: Helsestasjonen, er det en vernet bedrift? Og jordmødrene der, hva skal de egentlig gjøre?

Historikk: MA i 24. uke (1998), levende født gutt oktober 1999. Gravid nå i 8. uke.

I begge de forrige svangerskapene syntes jeg helsestasjonen hadde lite å tilby: Jeg oppfattet tjenesten som ammefiksert og fiksert på hvor viktig det var med sex under svangerskapet. I første svangerskap påsto jordmor at fosteret var levende (med hørerør), da jeg selv ikke hadde kjent noe på en uke. Løsningen ble privat gynekolog som tok dette alvorlig – og påviste dødt foster. Det var liten støtte å få da jeg i 2. svangerskap nærmet meg tidspunktet for å MA i første (du må konsentrere deg om det barnet du bærer nå, glem det som har vært), det var ikke noe fødselsforberedende informajon eller kurs (det tok jeg privat – Lamaze – anbefales) – og jordmor kunne ikke gi noe informasjon om sykehuset jeg skulle føde på, heller ikke om smertelindringsmulighetene der. De siste ukene i svangerskapet var ikke gode, babyen virket stresset og jeg følte meg ikke frisk, men det skulle jeg heller ikke bry meg om. Da barnet ble født i uke 42 – med vakum – var han dysmatur, grønn av dritt som ikke var fra den dagen, og luktet sterkt av antibiotika (fødselslegens utsagn).

Vel hjemme, brydde helsesøster seg ikke stort annet om ammingen gikk greit, hun klarte ikke en gang å se at han var nakkeskjev, noe jeg selv tok initiativ til å få rettet opp tidlig.

Nå har jeg flyttet til en annen kommune, så jeg tenkte det ikke kunne være like ille her. Men etter å ha vært på helsestasjonen i dag for å komme meg inn i systemet, må jeg stille spørsmålet: Hva slags tjeneste er det egentlig de driver med?.

Jormor hadde ledig tid, så vi tok det der og da. Litt undersøkelse, litt prat om de forrige svangerskapene og fødsel. Da begynte det: ” Trenger du å prate om amming?”. Himmel, jeg er 8 uker på vei, jeg har da ikke begynt å tenke på det nå alt! Og før jeg fikk svart så kom regla om hvor viktig det er, om ammehjelpen osv og at hvis viljen var der kunne nesten alle kvinner amme. Det var da det stakk en faen i meg: Jeg dro fort opp genseren, pekte på A-cupen, og spurte om hun trodde disse kunne gi melk, og dro fort ned igjen. ”Små bryst er da ingen hindring”, sa hun. Nei, det vet jeg vel, jeg hadde så mye melk at jeg kunne gitt bort, men det var ikke det jeg sa. Jeg slo en stygg plate om at jeg var en av de få i Norge som fikk brystkreft før fylte 30, og at dette var silikon, at min mor døde av brystkreft da hun var 42, og at jeg ikke ville høre et ord til om amming. Da ble det tyst. Ikke noen unnskylding, bare bafring med ørene og ”ja, da har vi vel kanskje ikke mer å snakke om da?” Ikke mer å snakke om, det er jo 7 måneder igjen av svangerskapet!

Skal jeg være helt ærlig så trenger jeg vel bare helsestasjonen for å få tatt blodprøver. For heller ikke denne jormoren kunne noe om fødesykehuset. Hun mente det var unødig med toxo-prøver (jeg har katt, en åkerlapp og drar til syden...).

Kjære noen, hva burde jeg forvente av jordmor på helsestasjonen? Eller er de bare interessert i puppene mine og sex-livet mitt? Er det for mye å forlange at de tar mine ”vondter” – både de fysiske og de psykiske alvorlig, eller er det noen andre jeg skal snakke med dette om? Ett er sikkert, jeg får finne frem Gule sider, og se om jeg finner noen private alternativer, for dette gidder jeg ikke.

[Gjest Eia]

Jordmødre kan være så mangt - akkurat som leger og alle andre yrkesgrupper. Noen er dyktige, andre kan man klare seg godt uten.

Men det handler også mye om deg. Møter du opp med en negativ innstilling og er "klar til hugg", - ja, så finner du alltids en grunn til å irritere deg. Særlig i gravid tilstand. "Been there - done that"...

Jeg er veldig godt fornøyd med min jordmor på helsestasjonen her i kommunen. Men jeg har en god venninne som er omtrent like langt kommet i svangerskapet og som bruker samme jordmor som meg. Hun liker henne ikke i hele tatt og påstår at hun er totalt inkompetent. Konklusjonen min er at kjemien mellom jordmor og den gravide også må stemme. Liker man ikke trynet på hverandre hjelper det lite hva jordmor kan/ikke kan.

[molli]

Huffameg, jeg skjønner deg godt, jeg. For du har virkelig hatt uflaks !! Kan du ikke bare gå til legen på svangerskapskontroller, forresten ?

Her hos oss kan vi velge ganske fritt. Ingen kan tvinge deg til å gå til jordmor. Sist valgte jeg bort jordmor etter 2-3 besøk der, hun var et nek. Viftet med pekefingeren for eksempel, og formante meg strengt om å ikke gå med for trange bukser.......HALLO!? Som om ikke jeg ville være den første til å løsne på bukseknappen, selv uten at noen sa i fra, om det ble for trangt !?? Jeg gikk over til å kun gå til lege under resten av svangerskapskontrollene.

Men skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke hørt om NOEN som har vært fornøyde med jordmortjenesten når de har gått til svangeskapskontroller. De fleste mener det er mye bedre med lege, for selv om legen generelt har dårligere tid, så kommer de ikke med alt det vissvasset iallefall.

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg forstår helt klart at du har hatt vonde opplevelser med både tap av et barn og ikke minst et håpløst møte med helsestasjonen og jordmødre der. Det høres ikke helt bra ut slik du beskriver disses håndtering av deg og din bakgrunnshistorie. Det skulle bare mangle at du skulle ha tillit til dem etter først å ha blitt misforstått og neglisjert i forhold til bekymringer osv. Jeg tror imidlertid ikke at dette er representativt for den praksisen som er vanlig rundt i landet. Jeg har selv jobbet med svangerskapsomsorg i 8 år og har en klar oppfatning om hvordan man skal møte gravide som forteller at barnet ikke har vist livstegn på lang tid. Disse skal selvfølgelig henvises umiddelbart til spesialist. Når en kvinne/familie har opplevd det tragiske ved å miste et barn, er det også på sin plass å gi denne kvinnen en helt spesiell oppfølging i senere svangerskap. Det var synd at du kom dårlig ut i forhold til din nye jordmor så tidlig som nå, og det var nok unødvendig av deg å komme med en slik historie som du gjorde. Hvis du vil ta litt ansvar i så måte, kan du skrive et brev til jordmor eller be om en ny samtale, hvor du forteller om din bakgrunn og tidligere dårlige opplevelser. Det lureste er kanskje å skrive, siden du får konsentrert deg om å forklare uten å bli avbrutt av innspill som kanskje bare provoserer deg. Jordmor får da anledning til å tenke seg litt om og planlegge sitt neste møte med deg. Hvis det viser seg at dere ikke kommer overens, kan du be om en henvisning til annen spesialist. Du trenger helt sikkert god oppfølging, og jeg vet at mange av de større sykehusene i dag har tilbud om et spes. tilbud til kvinner med tidligere traumatiske opplevelser. Snakk evt. med din lege om hvordan dere best kan planlegge svangerskapsomsorgen. Du er helt klart ikke tjent med å komme på kant med hele systemet. Husk at de i utgangspunktet ikke er ute etter å plage deg, men kanskje de famler litt i sitt forsøk på å få en dialog med deg.

Når det gjelder samtaler om f.eks. amming, så pleier man slettes ikke å starte med dette i uke 8. Det vanligste å innlede et nytt møte med en gravid med, er å gå gjennom tidligere erfaringer i forhold til graviditet og fødsler, og selvfølgelig kartlegge hvordan kvinnen har det per i dag. Ønsker deg lykke til videre.

[pusi]

Jeg likte jordmoren min ganske godt jeg.

Svigerinnen min likte henne ikke. Hun mente at jordmor forsøkte å prakke på henne (få henne til å kjøpe) masse CD'er med musikk før livets begynnelse. Til meg fortalte jormor kun at disse eksisterte, og at jeg kunne kjøpe dem gjennom henne.

Så forskjellig kan man oppfatte det.

Min jordmor sa den gangen at hun bare tok mot førstegangsfødende pga. at det ikke var kapasitet til å ta flere. Nå er hun også lagt ned, så i dette området har vi i realiteten ikke tilgang til jordmor lenger.

Det synes jeg er synd, men siden jeg ikke lider av fødselsangst eller andre ting, har jeg egentlig ikke behov for noe ekstra heller.

Men noen har jo andre behov, og de burde så absolutt fått lov til å treffe en jordmor.

Synes ihvertfall jeg!

[Maja]

Vil bare si at jeg går til en jordmor på svangerskapsomsorgen her i kommunen som jeg er kjempefornøyd med. Hun har alltid tid til å høre på store og små bekymringer og tar alt like alvorlig. Det første hun gjorde da jeg kom på kontroll var å snakke om hva jeg følte, og jeg fikk fortalt alt om forrige svangerskap og fødsel. Jeg ble sogar sendt på tidlig UL i uke 8 (på sykehuset), siden jeg opplevde en missed abortion i uke 12 i første "svangerskap", kun for å berolige meg.

Jeg gikk til lege i begynnelsen av forrige svangerskap. Da opplevde jeg at han hadde mye mindre tid og at han som allmennpraktiserende ikke hadde samme (ferske) erfaring med graviditet.

Hilsen