Sykemeldt p.g.a. skilsmisse- kan Solveig Vennesland svare meg

[Gjest bibi]

Jeg skrev dette innlegget for en stund siden og kan godt tenke meg svar fra fagpersonell. Jeg kan tilføye at jeg har hatt en god del andre sorger enn skilsmissen de siste årene og at jeg var gift i over 20 år og har to tenåringer som kommer til å bo delvis hos meg fremover

Jeg er separert og har kjøpt min egen leilighet og holder på å pusse den opp. Huset er solgt og snart flytter jeg og har gjeld oppover ørene. Jeg har slitt en del de siste 4 - 5 årene og var først langtidssykemeldt for 4 år siden for siden å gå ut i en studiepermisjon hvor jeg reiste vekk. Jeg jobber på skolen og det har alltid gått greit med elevene, men jeg har hatt problemer med ledelsen på de skolene jeg har jobbet på. Jeg blir fort irritert og sint (på ledere i maktposisjoner ) og har grått tårer i bøtter og spann innpå rektors kontor. Det har vært meget forskjellige reaksjoner, fra grusom behandling til forståelse og omsorg. Nå er jeg sykemeldt igjen og har vært det noen uker. Jeg begynte 50% i går og skal prøve nå fremover, jeg opplever en vanvittig redsel for at skilsmissen skal ødelegge hele min karriere og at jeg aldri skal bli den samme igjen og hva med økonomien hvis jeg ikke greier jobben som lærer lenger. Jeg gruer meg til det ene og det andre og bruker opp kreftene mine på å engste meg. Jeg ble betraktet før som god lærer av elever og foresatte, men i det siste har jeg ikke fungert så bra og forsvinner i lange perioder og for ingen tilbakemeldinger lenger (ikke negative heller heldigvis). Jeg har hatt ambisjoner og har lyst å søke på andre jobber, men tør jeg satse på noe når jeg fungerer så dårlig. Skal jeg bli på skolen hvor jeg egentlig er lei og har utdannelse til å finne på noe annet? Har noen erfaring å dele med meg eller bare gode råd så mottas alt med takk.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Takk for innholdsrikt brev. Det gjør inntrykk.

Jeg får lese litt mellom linjene. Jeg forstår at du har slitt med en del plager de siste årene (uten at du sier mer om det), som delvis har gått sammen med, og kanskje er blandet inn i, forholdet til din ektefelle og samlivsbruddet med han. Jeg ser at du provoseres av maktmennesker som ledere på jobb. Kanskje det også er en bit av samlivet ditt?

Å gjennomleve et brudd etter 20 års samliv kan være svært tungt og utmattende. Jeg synes ikke du skal bebreide deg selv for dine reaksjoner nå. Brudd tar tid! Det må bearbeides og du må forsone deg med det. Men, det kommer en sprekk i skylaget.

Du vil klare deg!

Jeg ser at du engster deg for mangel på krefter og penger. Det også ville jeg tatt med ro. Det er skummelt og nytt å leve på egen fot. Du vil finne mer fotfeste med tiden.

Når det gjelder jobben din, ville jeg tenkt nytt. Du sier at du har lyst (nå?) og har hatt ambisjoner om å skifte jobb. Hvorfor ikke vurdere om du nettopp ved å skifte beite til en ny jobb vil oppleve å blomstre, som person og kvinne?

Kontakt en fagperson som samtalepartner. Det kan løfte deg. Og det trenger du.

[Gjest Kristine]

Jeg skulle nesten ønske at du ville maile med meg. Når du skriver er det som en beskrivelse av mine egne problemer i øyeblikket. Felles skjebne.......

PS: jeg føler meg litt pågående ift. deg, men den som våger intet vinner.....

[email protected]