Dagens foreldregenerasjon har feilet

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/OpmAaw/dagens-foreldregenerasjon-har-feilet

Lurer på hvordan det skal gå med disse overbeskyttede barna når de blir voksne. Tenker psykiatrien får nok å gjøre.

Skuffelser eller ubehag skal ikke tåles. Det psykososiale pleieapparatet på skoler bare vokser. Barna skal ikke takle dumpene i livet, men skjermes for dem.

Vi er blitt mer sårbare og mindre motstandsdyktige siden 1991. Det vi fokuserer på, blir vi gode på. De siste tiårene har vi fokusert på å bli såret. Men har vi mistet noe underveis? Som evnen til å bygge opp motstandsdyktigheten hos barn? 

Vanlige tenåringsproblemer blir blåst ut av proporsjoner og en kjærlighetssorg krever diagnose og behandling, eller i hvert fall hyppige besøk hos helsesøsteren – selvsagt midt i undervisningen. Butter det imot i livet, er det alltid greit å slippe franskundervisningen og prate med helsesøsteren i stedet. 

Flere undersøkelser viser at ungdommer sliter mer og mer. Kan det skyldes at de ikke lenger har noen strategier til å takle motgang? Vi, som foreldregenerasjon, har feilet. Vi har ikke klart å bygge opp motstandsdyktige barn. Når disse barna blir foreldre om ti år, hva slags generasjon får vi da? En som går under? «Livsmestring» er i full fart på vei inn i skolen, men vil det være tilstrekkelig når foreldrene pakker ungene inn i bobleplast?

Anonymkode: 93e20...067

[motorPrøysen]

Jeg syns artikkelforfatteren bommer grovt her. Kort sagt er ikke problemet i dag at barn overbeskyttes, men at de ikke beskyttes nok mot andres (foreldrenes og til syvende og sist samfunnets) forventninger og krav. Barn deltar i flere organiserte aktiviteter enn noen gang og har mindre tid til fri lek. Fokus på skoleprestasjoner har økt, aktiviteter som skal forbedre språk- og matteprestasjoner introduseres stadig tidligere. Barn har antagelig aldri vært så stresset som de er nå. Over tid gjør det alt for mange av dem syke. Problemet er ikke at vi tar for mye hensyn til barna. Vi tar alt for lite hensyn til dem.

[Gjest Surrehuggu]

17 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Jeg syns artikkelforfatteren bommer grovt her. Kort sagt er ikke problemet i dag at barn overbeskyttes, men at de ikke beskyttes nok mot andres (foreldrenes og til syvende og sist samfunnets) forventninger og krav. Barn deltar i flere organiserte aktiviteter enn noen gang og har mindre tid til fri lek. Fokus på skoleprestasjoner har økt, aktiviteter som skal forbedre språk- og matteprestasjoner introduseres stadig tidligere. Barn har antagelig aldri vært så stresset som de er nå. Over tid gjør det alt for mange av dem syke. Problemet er ikke at vi tar for mye hensyn til barna. Vi tar alt for lite hensyn til dem.

Og dette stresset begynner for svært mange barn allerede i 1-års alderen  ved barnehagestart...

 

Endret 3. august 2019 av Surrehuggu

[Gjest changi]

Jeg er helt enig med kronikkforfatteren. 

[Janus30]

Altfor tidlig barnehagestart tror jeg også kan forklare deler av den voldsomme økningen i psykiske helseplager hos ungdom. 

Sidsel Gilbert, en nestor i barnepsykiatri, har vel kalt det hele for et voksenstyrt eksperiment med en hel generasjons psykiske helse. 

[AnonymBruker]

Av alle de jeg kjenner(inkludert meg selv) som sliter skikkelig psykisk, er det vel ikke akkurat at de har blitt overbeskyttet som er problemet. I motsetning er fellesnevneren mellom oss at vi er belastet i alt for stor grad alt for tidlig. Noen med omsorgssvikt, andre med grov mobbing, vold osv. 

Anonymkode: c7fe4...7c0

[AnonymBruker]

Tror jeg tilhører de overbeskyttede. Flaut. 

Anonymkode: d2f41...313

[AnonymBruker]

2 timer siden, Janus30 skrev:

Altfor tidlig barnehagestart tror jeg også kan forklare deler av den voldsomme økningen i psykiske helseplager hos ungdom. 

Sidsel Gilbert, en nestor i barnepsykiatri, har vel kalt det hele for et voksenstyrt eksperiment med en hel generasjons psykiske helse. 

Slik blir det gjerne når barn blir redusert til ststus symbol og når foreldre slak realisere seg slev på bekostning av bsrna 

Anonymkode: 59695...bef

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av alle de jeg kjenner(inkludert meg selv) som sliter skikkelig psykisk, er det vel ikke akkurat at de har blitt overbeskyttet som er problemet. I motsetning er fellesnevneren mellom oss at vi er belastet i alt for stor grad alt for tidlig. Noen med omsorgssvikt, andre med grov mobbing, vold osv. 

Anonymkode: c7fe4...7c0

TS sitt innlegg handler vel om en normal oppvekst, og ikke om de traumatiske? 

Anonymkode: 910e8...671

[Gjest Surrehuggu]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS sitt innlegg handler vel om en normal oppvekst, og ikke om de traumatiske? 

Anonymkode: 910e8...671

Er det ikke sånn at artikkelforfatteren mener at overbeskyttede barn ikke får en normal oppvekst, og at de derfor kan begynne å slite psykisk pga det? Da kan det vel være på sin plass å kommentere at det tross alt er barn med en traumatisk oppvekst som sliter mest psykisk.

Endret 4. august 2019 av Surrehuggu

[Gjest Gargamel]

På 3.8.2019 den 16.19, motorPrøysen skrev:

Jeg syns artikkelforfatteren bommer grovt her. Kort sagt er ikke problemet i dag at barn overbeskyttes, men at de ikke beskyttes nok mot andres (foreldrenes og til syvende og sist samfunnets) forventninger og krav. Barn deltar i flere organiserte aktiviteter enn noen gang og har mindre tid til fri lek. Fokus på skoleprestasjoner har økt, aktiviteter som skal forbedre språk- og matteprestasjoner introduseres stadig tidligere. Barn har antagelig aldri vært så stresset som de er nå. Over tid gjør det alt for mange av dem syke. Problemet er ikke at vi tar for mye hensyn til barna. Vi tar alt for lite hensyn til dem.

Jeg tror presset på å ha perfekt kropp og perfekte toppkarakterer kommer fra ungdommene selv. Det er ikke noe foreldrene krever av barna.

Jeg er enig i det du sier om stress. Det er veldig mye organiserte aktiviteter. 

[Janus30]

51 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg tror presset på å ha perfekt kropp og perfekte toppkarakterer kommer fra ungdommene selv. Det er ikke noe foreldrene krever av barna.

Jeg er enig i det du sier om stress. Det er veldig mye organiserte aktiviteter. 

Må si kidsa er fryktelig flinke til å stå i mot kroppspresset. De blir jo bare feitere og feitere. 

[AnonymBruker]

På 80-tallet var vi også med på veldig mange organiserte aktiviteter. Men det var ingen som ble stresset av det. Vi tok ansvar selv for å komme oss til aktivitetene ved å gå/sykle/haike/ta buss.  

Anonymkode: 1c46a...a3a

[Gjest changi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

På 80-tallet var vi også med på veldig mange organiserte aktiviteter. Men det var ingen som ble stresset av det. Vi tok ansvar selv for å komme oss til aktivitetene ved å gå/sykle/haike/ta buss.  

Anonymkode: 1c46a...a3a

Jeg syklet ofte til og fra trening, to mil til sammen. En time håndball og en time dans. Det var oppvarming/ekstra trening. I dag leser jeg at foreldrene er redd for at barna blir slitne. 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Ser store barn og nesten voksne tenåringer bli kjørt en halv km til trening.... 

Anonymkode: 1c46a...a3a

[AnonymBruker]

Unger er forskjellig. Jeg hadde en lærer som straffet oss og gjorde narr av de svake elevene. Jeg utviklet angst og depresjon. Vi snakket aldri om følelser og jeg visste knapt hva som skjedde med meg da jeg fikk mensen. Min mor tok ikke på alvor min gråt eller frykt. Vi skulle bare ta oss sammen. Vi gikk ute hele dagene uten tilsyn og lekte. Jeg var nok et følsomt barn og sliter den dag i dag med psyken. Samtidig er ting snudd litt på hodet i dag. Som at naboen sendte bekymringsmelding til barnevernet fordi i ungene mine noen ganger gikk barfot ute om sommeren. Som mor føler man hele tiden litt uro for at naboer, helsesøstre , lærere, barnevern, psykologer osv skal finne noe å utsette på deg. Du blir litt tjener for ungene liksom. Kanskje det jeg savner mest hos ungene mine er takknemlighet. Men at alt var så mye bedre før tror jeg ikke. 

Anonymkode: 77d5e...e73

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som mor føler man hele tiden litt uro for at naboer, helsesøstre , lærere, barnevern, psykologer osv skal finne noe å utsette på deg. Du blir litt tjener for ungene liksom

Her tror jeg mye av kjernen til problemet ligger. I dagens angiversamfunn tør ikke foreldre å irettesette barna for mye, eller å forvente for mye av dem. Det kan jo bli tolket som urimelig press og stress for barnet, og da ringer man barnevernet.

Anonymkode: 59695...bef