Kan man bruke metformin uten å ha diabetes?

[AnonymBruker]

For å gå ned i vekt, forårsaket av zyprexa....?

Anonymkode: 4168b...2c1

[kupton]

Nei. Det frarådes og advares på det aller sterkeste!

[AnonymBruker]

26 minutter siden, kupton skrev:

Nei. Det frarådes og advares på det aller sterkeste!

Hvorfor?

Anonymkode: f2ecd...9b8

[ISW]

Prøv Saxenda, hvis du skal ha et legemiddel for vektnedgang som påvirker blodsukkeret.

[kupton]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor?

Anonymkode: f2ecd...9b8

Forsiktighetsregler

Laktacidose: Laktacidose er en svært sjelden, men alvorlig metabolsk komplikasjon, og forekommer oftest ved akutt forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Metforminakkumulering oppstår ved akutt forverring av nyrefunksjonen, og dette øker risikoen for laktacidose. Ved ev. dehydrering (kraftig diaré eller oppkast, feber eller redusert væskeinntak) bør metformin seponeres midlertidig, og det anbefales å kontakte helsepersonell. Oppstart av behandling med legemidler som kan føre til akutt svekket nyrefunksjon (som antihypertensiver, diuretika og NSAID), skal skje med forsiktighet. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste og enhver tilstand forbundet med hypoksi, samt samtidig bruk av legemidler som kan forårsake laktacidose. Pasient/omsorgspersoner skal informeres om risiko for laktacidose. Laktacidose er karakterisert ved acidotisk dyspné, abdominalsmerte, muskelkramper, asteni og hypotermi, etterfulgt av koma. Ved mistanke om symptomer på laktacidose skal pasienten slutte å ta metformin og umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Diagnostisk laboratoriefunn er nedsatt pH i blodet (<7,35), økt laktatnivå i plasma (>5 mmol/liter), økt aniongap og laktat/pyruvat-forhold. Nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsoppstart og deretter minst én gang pr. år. Ved økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Metformin er kontraindisert hos pasienter med GFR <30 ml/minutt, og bør seponeres midlertidig dersom det foreligger tilstander som endrer nyrefunksjonen. Se Dosering for dosejusteringer. Hjertefunksjon: Pasienter med hjertefeil har større risiko for hypoksi og nedsatt nyrefunksjon. Ved stabil kronisk hjertesvikt kan metformin brukes når hjerte- og nyrefunksjonen overvåkes regelmessig. Administrering av joderte kontrastmidler: Intravaskulær administrering kan føre til kontrastindusert nefropati, som kan medføre metforminakkumulering og økt risiko for laktacidose. Metformin skal seponeres før avbildningsprosedyren eller idet den skal utføres, og ikke gjenopptas før minst 48 timer etter prosedyren, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet stabil. Kirurgi: Metformin må seponeres idet det skal utføres kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi. Behandling kan gjenopptas tidligst 48 timer etter operasjonen eller etter gjentatt peroral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet stabil. Pediatrisk populasjon: Diabetes type 2-diagnosen skal bekreftes før metforminbehandling innledes. Metformin har ikke vist noen innvirkning på vekst og pubertetsutvikling i kontrollerte kliniske studier som har pågått i 1 år. Langtidsdata er imidlertid ikke tilgjengelige. Det anbefales følgelig en grundig oppfølging mhp. vekst og pubertetsutvikling hos barn som behandles med metformin og spesielt hos barn før puberteten. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til barn 10-12 år, selv om effekt og sikkerhet ikke er vist å være annerledes enn hos eldre barn og ungdom. Øvrige forsiktighetsregler: Alle pasienter bør fortsette dietten med et jevnt karbohydratinntak om dagen. Overvektige bør fortsette med et kalorifattig kosthold. De vanlige testene for kontroll av diabetes bør foretas regelmessig. Metformin brukt alene medfører ikke hypoglykemi, men forsiktighet anbefales hvis det brukes i kombinasjon med insulin eller andre orale antidiabetika (f.eks. sulfonylureapreparater eller meglitinider).

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene, som kvalme, oppkast, diare, magesmerter og tap av appetitt, forekommer ved behandlingsstart og forsvinner spontant i de fleste tilfeller. For å forhindre disse bivirkningene, anbefales det å ta metformin i 2-3 daglige doser, for så å sakte øke dosen. Alvorlige komplikasjoner som laktacidose kan forekomme svært sjelden. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré, buksmerter og nedsatt appetitt.Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Hudreaksjoner (erytem, pruritus, urticaria). Lever/galle: Isolerte tilfeller av unormale leverfunksjonstester eller hepatitt som går tilbake ved seponering. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose. Nedsatt absorpsjon av vitamin B₁₂ med nedsatt serumkonsentrasjon, er observert hos pasienter ved langvarig behandling med metformin. Dette bør tas i betrakning hos pasienter med megaloblastanemi. Pediatrisk populasjon: Tilsvarende bivirkningsprofil som hos voksne.

[AnonymBruker]

Takk for svar Kupon og Isw.

 

SAxenda blir for dyrt. 

Da får det bli å prøve å kutte ned på inntaket av mat.

MVH ts

Anonymkode: 4168b...2c1