Unipolar vs bipolar depresjon

[AnonymBruker]

Jeg har siden jeg var 15 år gammel hatt tilbakevendende depresjoner. I begynnelsen varte depresjonene kun i 2-3 uker, men etter hvert som tiden gikk økte depresjonene i både varighet og alvorlighetsgrad. Depresjonene mine har alltid startet og sluttet over natten, og til og med svært alvorlige depresjoner har hatt dette mønsteret. Jeg fikk etter hvert diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, og begynte på antidepressiva. Det eneste jeg merket da jeg brukte antidepressiva var økt sexlyst og uro. Dog kan jeg også ha usedvanlig høy sexlyst under depressive episoder. Jeg har også tidligere brukt stemningsstabiliserende, og opplevde god effekt av det. Jeg hadde for en god stund siden episoder som muligens kan ha vært hypomane, men jeg husker disse episodene litt dårlig, men husker at jeg blant annet var mer hemningsløs, hadde mer energi, tenkte raskere og lo mer. På grunn av at det var såpass lenge siden jeg hadde disse episodene, så jeg er jeg i tvil om det faktisk er bipolar lidelse. Psykiateren jeg går til er derimot svært sikker, og vil sette diagnosen pga min respons på antidepressiva, og måten depresjonene mine arter seg. I tillegg til mulige hypomanier. Depresjonene mine er angivelig svært typisk bipolare, men hva vil det egentlig si?

Jeg plages ikke av eventuelle hypomane episoder (da det er lenge siden sist), og ser ikke poenget med å sette diagnosen, det er tross alt depresjonene som er problemet. Det er litt over 4 år siden jeg fikk min første depresjon, og jeg har hatt over 20 depresjoner, og eventuelt bare 2-3 hypomane episoder, så det føles ganske irrelevant. Depresjonene har dog fullstendig ødelagt livet mitt, og det er egentlig bare "flaks" at jeg lever. Jeg er også mye oftere deprimert enn "normal", og når en depresjon går over, så tar det kort tid før jeg får en ny. Jeg orker egentlig ikke å ta stilling til en eventuell bipolar lidelse, jeg føler at det er en livstidsdom, og at jeg er dømt til å leve slik resten av livet hvis jeg har bipolar lidelse. Så jeg lurer på hva som egentlig er poenget med å sette en slik diagnose, hvorfor må man skille mellom disse lidelsene hvis man ikke plages med hypomanier?

Anonymkode: 5f2c6...852

[Gjest elina777]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har siden jeg var 15 år gammel hatt tilbakevendende depresjoner. I begynnelsen varte depresjonene kun i 2-3 uker, men etter hvert som tiden gikk økte depresjonene i både varighet og alvorlighetsgrad. Depresjonene mine har alltid startet og sluttet over natten, og til og med svært alvorlige depresjoner har hatt dette mønsteret. Jeg fikk etter hvert diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, og begynte på antidepressiva. Det eneste jeg merket da jeg brukte antidepressiva var økt sexlyst og uro. Dog kan jeg også ha usedvanlig høy sexlyst under depressive episoder. Jeg har også tidligere brukt stemningsstabiliserende, og opplevde god effekt av det. Jeg hadde for en god stund siden episoder som muligens kan ha vært hypomane, men jeg husker disse episodene litt dårlig, men husker at jeg blant annet var mer hemningsløs, hadde mer energi, tenkte raskere og lo mer. På grunn av at det var såpass lenge siden jeg hadde disse episodene, så jeg er jeg i tvil om det faktisk er bipolar lidelse. Psykiateren jeg går til er derimot svært sikker, og vil sette diagnosen pga min respons på antidepressiva, og måten depresjonene mine arter seg. I tillegg til mulige hypomanier. Depresjonene mine er angivelig svært typisk bipolare, men hva vil det egentlig si?

Jeg plages ikke av eventuelle hypomane episoder (da det er lenge siden sist), og ser ikke poenget med å sette diagnosen, det er tross alt depresjonene som er problemet. Det er litt over 4 år siden jeg fikk min første depresjon, og jeg har hatt over 20 depresjoner, og eventuelt bare 2-3 hypomane episoder, så det føles ganske irrelevant. Depresjonene har dog fullstendig ødelagt livet mitt, og det er egentlig bare "flaks" at jeg lever. Jeg er også mye oftere deprimert enn "normal", og når en depresjon går over, så tar det kort tid før jeg får en ny. Jeg orker egentlig ikke å ta stilling til en eventuell bipolar lidelse, jeg føler at det er en livstidsdom, og at jeg er dømt til å leve slik resten av livet hvis jeg har bipolar lidelse. Så jeg lurer på hva som egentlig er poenget med å sette en slik diagnose, hvorfor må man skille mellom disse lidelsene hvis man ikke plages med hypomanier?

Anonymkode: 5f2c6...852

For å få riktig behandling vel?

[kupton]

Du har utvilsomt en bipolar lidelse. Riktig diagnose gir mulighet for riktig behandling. Du skal ha stemningsstabiliserende medisin og ikke vanlig antidepressiva som trigget depresjonene dine. Følg rådene fra din nåværende og kompetente psykiater. 

[Psykia AS]

Du beskriver en tilstand innenfor det bipolare spektrum og skal behandles som en bipolar lidelse type 2.