Abort

[Gjest ulykkelig gravid]

Jeg er gravid i 9. uke. og burde vel egentlig vært lykkelig, men jeg er tvilende i forhold til om jeg vil beholde barnet.

Jeg er gift og har to barn fra et tidligere forhold.

Mannen min er innlagt på psykiatrisk og jeg ser ingen tegn til bedring.

Jeg er svært sliten etter masse problemer i forkant av innleggelsen og burde vel egentlig søke profesjonell hjelp, både for meg selv og barnas del.

Jeg har dårlig samvittighet, men jeg vurderer faktisk å gå fra mannen min, da jeg ikke ser for meg en fremtid med ham lenger.

Jeg har tenkt og tenkt og prøvd å være optimistisk, men nå greier jeg ikke lenger å se noe positivt med graviditeten, det tærer på kreftene og jeg fungerer svært dårlig.

Å være alene om omsorgen for enda et barn er deprimerende i seg selv. Jeg vet jeg vil være det både i og utenfor ekteskapet.

Jeg heller mer og mer over til at jeg faktisk ikke ønsker dette barnet med en så usikker fremtid.

Jeg tror ikke det er til det beste for hverken min eller de eksisterende barna.

Jeg er ennå ung, 25 år.

Hvis jeg tenker litt 'fornuftig', vil jeg ennå ha muligheter til å etablere en nytt forhold og få flere barn.

Å ha tre barn med to forskjellige fedre, tror jeg ikke bedrer sjansene (for å tenke litt kynisk).

Rent følelsesmessig, tror jeg ikke jeg vil ha problemer med å gjennomføre aborten, men moralsk............jeg er prinsipielt mot abort!!

Vet ikke, kanskje er det også for sent, da jeg allerede,som sagt, er i 9.uke ??

Noen synspunkter, meninger ?????

[Gjest Pricilla]

Synes du absolut bør ta abort - både for din egen og barnets skyld..

Når du bare er 25 år og har to barn og ta vare på, er det ikke riktig tidspunkt å få et spedbarn å ta vare på også.. I hvert fall ikke når mannen din er syk og ikke kan hjelpe deg.

Du kommer til å bli utslitt.

Ingen ønsker å ta abort, men blir man gravid i en håpløs tid, og man tror barnet vil få det vanskelig er det ingen annen løsning.

Ta kontakt med AAN, rådgivning for gravide - enten man tar abort eller velger å beholde barnet. Tjenesten er gratis.

[Gjest Bikiniberta]

Jeg er en jente som selv har tatt abort, og jeg vet at det ikke er enkelt. Men om man setter et barn til verden, har det krav på et verdig liv. Ikke misforstå, jeg tror nok du ville gitt den mye kjærlighet og omsorg, men som du sier, så er du sliten og stresset, og det er nok best både for deg og barnet at du tar abort. Selv om du sier at du er i mot dette. Du må gjøre det som er best for ungen din, og selvfølgelig, for deg selv. Du vil nok sikkert angre på aborten i ettertid, kanskje føle deg litt "skyldig", få følelsen å ha drept noen. Tatt et lite uskyldig liv. Det følte jeg. Og det overrasket meg faktisk! Men jeg har snakket endel med legen om dette, og jeg har det fint nå. Det barnet var ikke ment å komme. Hvis det var det, så ville jeg ikke tatt abort. Jeg skal nok få meg en nydelig unge en gang jeg også. Men ikke nå. Det er jeg ikke klar for. Het til slutt: det med at folk som tar abort angrer seg resten av livet, stemmer overhodet ikke! De aller, aller fleste tar dette svært bra. Det er nok sundt å tenke på det og kanskje angre litt. Men det er få som gjør det over lengere tid. Det er selvfølgelig ikke slikt man glemmer, men ikke slik man skal behøve å gå med dårlig samvittighet for resten av livet. Vær takknemmelig for de to flotte ungene du har, og lykke til videre!

[Mette Moen, Gynekolog]

Abort er et helt personlig valg. Det kan utføres uten spesiell søknad til 12 uker fra siste menstruasjon. Ønsker du profesjonell hjelp for å ta et valg, kan du kontakte

http://www.aan.no/