Foreldreomsorg for baby v/samlivsbrudd ?

[Gjest Isabel]

Min samboer og jeg har nå gått til familierådgivning i ca 5 mnd. Vi har ei datter på 6 mnd, og vi står på stedet hvil når det gjelder utviklingen i forholde mht. familieterapi.

Nå ser jeg snart ingen annen løsning enn å bli "alenemor". Hvordan er omsorgen for et barn som er så lite. Deler man annenhver helg på en liten baby også. Eller er det moren som får hovedomsorgen, og far får besøksrett sammen med mor ?

Håper noen kan svare meg.

Fortvilet, såret og lei

[Nordmann]

Spørsmål nummer en er om dere har delt foreldreansvar? Som gifte er det automatikk i dette, som samboere må dere ha signert et eget skjema for dette.

Har dere IKKE signert skjemaet, har du foreldreansvaret alene og kan gjøre som du vil. Han står fullstendig uten rettigheter (dette er en så sterk diskriminering av far at jeg har ikke ord - men det er nå slik det er).

Har dere derimot signert skjemaet, har dere LIKE rettigheter overfor barnet jurdisk sett.

Du kan da altså ikke sitte nå og hevde at det er automatikk i at du får hovedomsorgen. Han må gå med på dette. Dere må altså bli enige om omsorgen etter bruddet.

Er dere uenige, må dere først til mekling - og så bringe saken inn for domsstolen.

HAN er - i alle fall til noe annet er motbevist - en like god omsorgsperson som du. Barnet er muligens ferdig med amming, og da er intet til hinder for delt bosted - ei uke hver.

Å si at han skal være så heldig å få barnet annen hver helg - og attpåtil må ha deg som bisitter - er en overkjøring av han som omsorgsperson at det er å håpe er guts nok i ham til å protestere.

Men lykke til uansett!

[Gjest Isabel]

Hei

Vi signerte ett papir på sykehuset, hvis det er det du referer til. Jeg vil selvfølgelig at min datter skal ha kontakt med sin far. Jeg vil bare vite hvordan man gjør det i praksis med så små barn. Når jeg har spurt mht. barnevakt på helsestasjonen, så sier de jo at når barna er så små, så skjønner de ikke forskjellen på noen timer, dager eller uker. Og at når du er borte, så tror de at du er nettopp borte......

Greit å vite hva som skjer hvis det skulle ende med brudd. Jeg har da heller ikke noe ønske om å sitte alene med en baby hver eneste dag og kveld.......tror det da blir lite energi igjen imeg etterhvert.

[Atene]

Nordmann har jo rett i det meste han skriver.

Men å foreslå delt omsorg for en seks måneder gammel baby, vitner om utrolig liten innsikt i barns utvikling. Du kan jo lese Solveig Venneslands svar for noen uker siden, tror overskriften var SAMVÆRSRETT eller noe sånt, og det var en som lurte på broren og et åtte måneder gammelt barn.

Blir det krangel, får du garantert omsorgen. Hvordan man ordner det med samvær til barnet er litt større, har de sikkert erfaring med på familievernkontoret. Hva med å ta en tur dit og forhøre seg ? Det er ingenting iveien for å gå alene.

[Gjest Martin]

Hei

Vi signerte ett papir på sykehuset, hvis det er det du referer til. Jeg vil selvfølgelig at min datter skal ha kontakt med sin far. Jeg vil bare vite hvordan man gjør det i praksis med så små barn. Når jeg har spurt mht. barnevakt på helsestasjonen, så sier de jo at når barna er så små, så skjønner de ikke forskjellen på noen timer, dager eller uker. Og at når du er borte, så tror de at du er nettopp borte......

Greit å vite hva som skjer hvis det skulle ende med brudd. Jeg har da heller ikke noe ønske om å sitte alene med en baby hver eneste dag og kveld.......tror det da blir lite energi igjen imeg etterhvert.

Beklager, var litt krass i går da jeg skrev innlegget SLiter selv med å få min egen ex til å innse at ungene trenger meg like mye som de trenger henne.

Jeg sier det igjen, det er ingen automatikk i at du får hovedomsorgen dersom en slik sak ender i retten, slik denne Atene hevder. At det er sannsynlig er nok så, men ingen garanti.

Mitt sterkeste råd er at du rolig snakker med barnefaren, og at dere blir enige om omsorgen for barnet. Dere skal samarbeidet i svært mange år framover til beste for barnet, og det aller aller beste er at DERE TO blir enige - og ikke må bringe dette videre til advokater og rettsapparet. Det er så ødeleggende for alt at det er ikke til å tro.

Snakk med han du, gjerne med hjelp av en utenforstående (ikke venner!). Familierådgivning eller konfliktråd er gode instanser å bruke.

[Atene]

Beklager, var litt krass i går da jeg skrev innlegget SLiter selv med å få min egen ex til å innse at ungene trenger meg like mye som de trenger henne.

Jeg sier det igjen, det er ingen automatikk i at du får hovedomsorgen dersom en slik sak ender i retten, slik denne Atene hevder. At det er sannsynlig er nok så, men ingen garanti.

Mitt sterkeste råd er at du rolig snakker med barnefaren, og at dere blir enige om omsorgen for barnet. Dere skal samarbeidet i svært mange år framover til beste for barnet, og det aller aller beste er at DERE TO blir enige - og ikke må bringe dette videre til advokater og rettsapparet. Det er så ødeleggende for alt at det er ikke til å tro.

Snakk med han du, gjerne med hjelp av en utenforstående (ikke venner!). Familierådgivning eller konfliktråd er gode instanser å bruke.

Jeg har ikke sagt at det er noen automatikk, men tror du det finnes ETT eneste tilfelle, der faren har fått omsorgen for en seks måneder gammel baby, og moren var rimelig oppegående ?

Resten er jeg selvfølgelig enig i.

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Hei

Vi signerte ett papir på sykehuset, hvis det er det du referer til. Jeg vil selvfølgelig at min datter skal ha kontakt med sin far. Jeg vil bare vite hvordan man gjør det i praksis med så små barn. Når jeg har spurt mht. barnevakt på helsestasjonen, så sier de jo at når barna er så små, så skjønner de ikke forskjellen på noen timer, dager eller uker. Og at når du er borte, så tror de at du er nettopp borte......

Greit å vite hva som skjer hvis det skulle ende med brudd. Jeg har da heller ikke noe ønske om å sitte alene med en baby hver eneste dag og kveld.......tror det da blir lite energi igjen imeg etterhvert.

Det at babyen opplever deg som borte uansett om det er snakkom en time eller en dag gjelder selvsagt like mye i forholdet til pappa som til mamma.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du høres oppgitt ut over liten fremgang i parforholdet. Jeg håper likevel at dere har fått avklart nok til at dere ser veien videre, hver for dere.

En baby på 5 mnd. må først og fremst være hos mamma, fordi mamma ammer. Men faren må også være sammen med barnet. Dere to må diskutere dere frem til beste løsning. Skal babyen flyttes langt for å sove hos far, kan det være uheldig. Men hvis dere bor i nærheten av hverandre og har like gode muligheter for pass, stell og omsorg, kan barn og far være like mye sammen som mor og barn. Men altså ikke, hvis du ammer. Da er du hovedpersonen enda noen måneder.

Diskuter dette med familierådgiveren på neste time.

[Gjest Simfa]

Ting blir vanskelig å takle når du er oppi det du opplever nå, men finnes det ingen annen utvei for dere? Jeg syns det er så trist å lese om alle som skal gå fra hverandre når barna er så små som ditt er, det er ganske mange som ikke takler denne bebyperioden m nattevåk og gråt og 110% oppmerksomhet bare til barnet døgnet rundt. Hadde det vært en løsning for dere å få litt avlastning, tid til å dyrke dere selv, være bare Ola&kari for noen timer?

Har du vært inne på tanken om at du kan ha en liten barseldeprisjon etter fødselen? Den varierer fra mild til det mest ekstreme. Den er vanskelig å komme ut av og vanskelig for de nærmeste og forstå.

Det tar faktiskt ca 2år før kroppen er helt inntakt etter en fødsel.

Husk barnet trenger dere begge og er helt uskyldig oppi alt, barnet fortjener at dere prøver lenger enn 5mnd, dere har trossalt tatt på dere et stort ansvar.

Lykke til!!! :-)