Gå til innhold

Kunne du vært sammen med en som er uføretrygdet?


Anbefalte innlegg

Et spørsmål til dere damer: Kunne du vært sammen med en som er 50 prosent uføretrygdet?

Jeg er en mann som står i fare for å bli 50 prosent ufør på grunn av skade etter kreftsykdom. Det er noe jeg absolutt ikke ønsker, men det blir veldig vanskelig å ha full jobb.

Fortsetter under...

43 minutter siden, Mr_nobody skrev:

Et spørsmål til dere damer: Kunne du vært sammen med en som er 50 prosent uføretrygdet?

Jeg er en mann som står i fare for å bli 50 prosent ufør på grunn av skade etter kreftsykdom. Det er noe jeg absolutt ikke ønsker, men det blir veldig vanskelig å ha full jobb.

Det kommer helt an på hvorfor vedkommende er uføretrygdet og hvordan vedkommende tar det.

Hvis vedkommende er velfungrende på det personlige planet og holder seg velstelt (jada, jeg vet at det er mange uføre som gjør det, men det er ikke alle som er helt i stand til det heller) og er rimelig oppegående mentalt så ja. Jeg kjenner flere uføretrygdede som faktisk er helt som deg og meg. :) Og jeg vet om noen jeg ikke kunne vært sammen med, men det gjelder jo mange ikke-uføre også da...

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss.

Anonymkode: e7ce2...bfe

Det var ment med et glimt i øyet da. :) Altså at de har partner og barn. På en del uføre her inne virker det jo som om det skal være helt umulig omtrent.

1 time siden, Mr_nobody skrev:

Et spørsmål til dere damer: Kunne du vært sammen med en som er 50 prosent uføretrygdet?

Jeg er en mann som står i fare for å bli 50 prosent ufør på grunn av skade etter kreftsykdom. Det er noe jeg absolutt ikke ønsker, men det blir veldig vanskelig å ha full jobb.

Ja, selvsagt. 100% uføre også, så lenge vedkommende hadde noen interesser: det være seg filmer, bøker, politikk.. men noe annet enn uføretrygden (gjelder forøvrig også dem i full jobb, liker folk som gidder å engasjere seg i noe). 🙂 

Anonymkode: 2a5f8...456

Ja, det kunne jeg. 

Jeg er ikke i jobb selv, men håper på å komme meg ut i 40% etter hvert. Er psykisk syk og vil ikke være i stand til å jobbe fullt. Jeg håper jo at noen en dag kan se forbi at livet har herjet hardt med meg, men se meg for den snille og omsorgsfulle personen jeg er. 

Annonse

Du spør om jeg kunne vært sammen med en som var 50% ufør, og dette er sannelig ikke et enkelt spørsmål. Svaret er nok "vet ikke", for dette avhenger jo veldig av både årsaken til uførheten, funksjonsevne, humør, psykisk helse etc.

Jeg var sammen med faren til mitt barn i over 20 år, og kan vanskelig se for meg at jeg hadde forlatt han bare fordi han ble ufør - om han ikke samtidig ble et troll og umulig å leve sammen med vel og merke. Nå flyttet vi jo likevel fra hverandre, så det å skryte på seg at ingenting ville truet forholdet, ei heller uførhet blir jo bare teit - gjennom bruddet har vi jo vist for omverden at vi ikke er sånne som holder sammen i tykt og tynt, uansett hva ;) 

Men likevel, om vi hadde fine hverdager med nærhet og trygghet, god sex og et godt samarbeid om hus & kids både før og etter hans uførhet kan jeg vanskelig se for meg at hans uførhet skulle ført til at  jeg gikk. Om han derimot ble humørsyk, deprimert over lang tid, ikke orket å være kjæreste, mistet sexlysten etc, tror jeg neppe forholdet ville vart evig.

Med nye forhold er jeg nok enda "strengere". Om jeg hadde møtt en som var 50% ufør da det var slutt med eksen ville jeg vært veldig oppmerksom på å vurdere hans funksjonsevne, livslyst, humør og psykiske helse, og jeg ville forsikret meg om at han levde et aktivt og meningsfullt liv og hadde ryddig økonomi. Om vedkommende var 100% ufør tror jeg ikke jeg ville vurdert et forhold faktisk, da ville jeg tenkt at livene våre var for ulike.  

Kanskje ikke det du ønsker å høre, men det er likevel mitt ærlige svar.

På 13.9.2019 den 16.04, Glitter skrev:

Ja, det kunne jeg. 

Jeg er ikke i jobb selv, men håper på å komme meg ut i 40% etter hvert. Er psykisk syk og vil ikke være i stand til å jobbe fullt. Jeg håper jo at noen en dag kan se forbi at livet har herjet hardt med meg, men se meg for den snille og omsorgsfulle personen jeg er. 

Med den holdningen ville det ikke vært noe problem for meg.

Hvis noen ikke «gadd» å jobbe (ref. det man mener med naver) ville det vært vanskelig. For meg er det viktig at man prøver så langt det går. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hva jeg tenker på i forhold til andre mennesker. Tenker mest på mott eget bidrag i relasjoner. Men alt trenger man ikke av dårlige venner og dårlig mat.

Anonymkode: 4dc15...e9d

Nei så sant så sant. Vi har alle vårt.

Anonymkode: c5714...991

4 timer siden, issomethingwrong skrev:

Med den holdningen ville det ikke vært noe problem for meg.

Hvis noen ikke «gadd» å jobbe (ref. det man mener med naver) ville det vært vanskelig. For meg er det viktig at man prøver så langt det går. 

Sant nok det, men jeg blir jo redd for å bli sett på som en "naver", selv om realiteten er at Nav selv har sagt at å starte arbeidsutprøving nå ikke er aktuelt slik jeg sliter. Og at målet dems ikke er å få meg ut i full jobb. Likevel kan man jo ikke se dette når jeg blir observert i offentligheten. Jeg er åpen med de som kjenner meg om hva jeg sliter med, men bekjente eller nye folk jeg treffer frykter jeg kan komme til å dømme meg. 

Forhåpentligvis tenker de fleste slik som meg, at det er mye man ikke ser og derfor ikke skal dømme, men jeg har hengt på diverse forum i mange nok år til å ha fått med meg hva mange tenker om mennesker som går på Nav for psykisk sykdom eller diverse andre usynlige sykdommer. 

Kommer an på personligheten og verdier/holdninger forøvrig. Finnes knapt noe vakrere personlighetstrekk enn dem som opplever mye motstand i livet og likevel evner og tenke positivt og sette pris på det man har forøvrig. Og gjerne bruker sine negative erfaringer til noe positivt.

Samtidig som det ikke finnes noe mindre attraktivt enn en person som blir negativ og bitter om livet går en i mot. Dette er rett og slett utrolig energi tappende å forholde seg til. Ikke minst være i relasjon til. Så da vil (og bør) en skygge unna for å beskytte seg selv. En slik holdning er nemlig svært smittsomt.

Det er nok enklere å vikle seg inn i en negativ spiral om en blir ufør eller kronisk syk. Men det trenger ikke vær slik. Om jeg var sammen med en mann som ble ufør ville jeg aldri forlatt ham uten å gi det en sjanse eller flere. Men jeg ville hele tiden krevd en åpen kommunikasjon om situasjonen og følelsene rundt det. Om det utviklet seg til en for negativ atmosfære ville jeg sagt hva jeg mente om det og at jeg sliter meg å forhold meg til det uten å bli påvirket. Og jeg måtte da kanskje stilt et ultimatum om han ikke klarte å jobbe med holdningene sine.

Av samme grunn ville jeg nok vært ekstra på vakt om jeg traff en mann jeg likte som var på vei til å bli ufør. Men ville nok også kunne gitt det en sjanse her om jeg fikk et godt inntrykk av ham og han virket sympatisk og kjekk forøvrig.

 

Anonymkode: 81188...f39

  • 1 måned senere...

Annonse

  • 4 uker senere...
På 13.9.2019 den 14.02, Mr_nobody skrev:

Et spørsmål til dere damer: Kunne du vært sammen med en som er 50 prosent uføretrygdet?

Jeg er en mann som står i fare for å bli 50 prosent ufør på grunn av skade etter kreftsykdom. Det er noe jeg absolutt ikke ønsker, men det blir veldig vanskelig å ha full jobb.

ja selvfølgelig. 

Anonymkode: 2a5f8...456

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...