Må fake somatisk syk for å komme inn på psyk.

[AnonymBruker]

Har en veldig god venninne som sliter veldig psykisk og fysisk. 

Det som nå er vanskelig er at hun MÅ legges inn , men hun blir bestandig " kastet" ut etter en dag. Fordi hun oppfører seg særs ressurssterk når hun er innlagt i psykiatrien pga dårlige erfaringer. De gangene hun har blitt innlagt via somatikk  har det gått bedre å hun får vøre i psykiatrien litt lenger slik at hun rekker å miste maska og faktisk opplever at hun får hjelp. 

Nå er det lenge siden hun hadde innleggelser både k romantikken ( hun har en somatisk sykdom også ) men nå er hun svært psykisk syk for oss som er henne nær. Men likevel sendte de henne ut. Jeg var med å hørte alt hun og de så i innkomstsamtale og skjønte at hun ikke fikk noe hjelp og jeg ser hvorfor hun blir misforstått og sa noe om det. Spørsmålet mitt er: skal vi/ho nå være nødt til å fake noe så hun kommer inn på sykehuset som somatisk pasient for så å få psykiaiatret dit og den runden vi har vært i går så hun får hjelp? Det skulle jo være totalt unødvendig,men det er en annen sak

 Nå må hun få hjelp kjapt. 

 

Anonymkode: 08e99...90b

[AnonymBruker]

Hva er det hun trenger hjelp med? Hva er det en psykehusinnleggelse kan hjelpe henne med?

Anonymkode: 6175e...0db

[AnonymBruker]

Kanskje hun sliter med anoreksi/ bulimi

Anonymkode: eeb35...a05

[frosken]

På ‎01‎.‎10‎.‎2019 den 0.48, AnonymBruker skrev:

Har en veldig god venninne som sliter veldig psykisk og fysisk. 

Det som nå er vanskelig er at hun MÅ legges inn , men hun blir bestandig " kastet" ut etter en dag. Fordi hun oppfører seg særs ressurssterk når hun er innlagt i psykiatrien pga dårlige erfaringer. De gangene hun har blitt innlagt via somatikk  har det gått bedre å hun får vøre i psykiatrien litt lenger slik at hun rekker å miste maska og faktisk opplever at hun får hjelp. 

Nå er det lenge siden hun hadde innleggelser både k romantikken ( hun har en somatisk sykdom også ) men nå er hun svært psykisk syk for oss som er henne nær. Men likevel sendte de henne ut. Jeg var med å hørte alt hun og de så i innkomstsamtale og skjønte at hun ikke fikk noe hjelp og jeg ser hvorfor hun blir misforstått og sa noe om det. Spørsmålet mitt er: skal vi/ho nå være nødt til å fake noe så hun kommer inn på sykehuset som somatisk pasient for så å få psykiaiatret dit og den runden vi har vært i går så hun får hjelp? Det skulle jo være totalt unødvendig,men det er en annen sak

 Nå må hun få hjelp kjapt. 

 

Anonymkode: 08e99...90b

Har hun psykiske vansker som ikke er egnet for poliklinisk behandling?

[AnonymBruker]

Hun har ikke spiseforstyrrelser og ikke psykotisk, men blir ikke tatt på alvor ang suicidale tanker og hendelser . Konkrete planer og nå har vi voktet henne de siste dagene og får ikke gehør i hjelpeapparatet. Hun har en sykehistorie,men ikke ang suicidale tanker . Jeg er vanligvis veldig god til å snakke for andre ,men i dag føler jeg det er som å spikre gele på veggen. 

Anonymkode: 08e99...90b

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ikke spiseforstyrrelser og ikke psykotisk, men blir ikke tatt på alvor ang suicidale tanker og hendelser . Konkrete planer og nå har vi voktet henne de siste dagene og får ikke gehør i hjelpeapparatet. Hun har en sykehistorie,men ikke ang suicidale tanker . Jeg er vanligvis veldig god til å snakke for andre ,men i dag føler jeg det er som å spikre gele på veggen. 

Anonymkode: 08e99...90b

Går hun i regelmessig samtaleterapi? Hvis ikke, så finnes det mange steder akutt-team som kan tilby inntil fem samtaler for å komme gjennom en vanskelig periode. 

Hva begrunner hjelpeapparatet det med at hun ikke blir innlagt? Er det fordi de mener det ikke er nødvendig eller fordi de mener det er lite hensiktsmessig behandling?

[Thera]

Fordi de mener hun har så mange andre ressurser slik jeg har forstått det. 

[AnonymBruker]

Har hun en fastlege eller en behandler som hun har god kontakt med og som kjenner henne? 

Anonymkode: 12346...a84

[AnonymBruker]

Det beste er jo å gå poliklinisk og heller få langvarig oppfølging og hjelp der, en innleggelse er som regel kun akutthjelp. Man kan selvsagt være innlagt over lengre tid også, men jeg tenker at det beste er å få hjelp til å klare å leve hjemme der som man faktisk skal leve. Men om hun ikke en gang har tilbud om samtaleterapi så skjønner jeg frustrasjonen din..

Hva skulle en innleggelse hjelp henne nå som ikke samtaleterapi kan gjøre med støtte fra venner og familie som hun også virker å ha? 

Anonymkode: c0313...422

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva skulle en innleggelse hjelp henne nå som ikke samtaleterapi kan gjøre med støtte fra venner og familie som hun også virker å ha? 

Hvis en person oppleves som akutt suicidal, er det en for stor belastning og et for stort ansvar for venner og familie å ta vare på vedkommende. Da kan innleggelse være godt for begge parter siden vedkommende da er i trygge omgivelser sammen med personale som er opplært i å håndtere suicidale mennesker. Da får venner og familie litt fri, samtidig som personalet på avdelingen kan roe situasjonen for den suicidale. 

Anonymkode: 3d726...49e