Hvordan skal jeg støtte ham?

[Gjest vil ikke si nicket nå]

Mannen min har vært syk de siste 14 dagene (lungebetennelse m.m.) og han har hanglet med helsa i lang tid. I tillegg sliter han på jobben (føler seg forbigått, dårlig sjef etc)

Han klager over at jeg ikke er noe støttende. Jeg føler at jeg prøver å komme med gode råd, men at jeg alltid blir bitt av med at "du skjønner ikke" når jeg prøver å si noe. Jeg innrømmer at jeg innimellom rett og slett blir drit lei alt negativ prat og "klaging". Jeg føler at "alt" han snakker om er udugelig sjef, idiotiske kolleger, psykopater på jobben etc.etc. og nå de siste ukene detaljer om helsa, klaging på ufølsomme leger som har dårlig tid og ikke bryr seg om å finne ut hva som _egentlig_ feiler ham. Samtidig skjønner jeg jo at han blir deppa av å slite- og vil gjerne finn "løsningen" på hvordan jeg kan bli så støttende som han vil ha meg. I dag toppet det seg da jeg sto og kledde på ungene (3 og 5) for å ta dem til barnehagen og han klaget over at han hadde fått litt vondt i halsen, og var bekymret for å gå på enda en antibiotika-kur. Jeg sa ingenting, men fortsatte med ungene (alt faller jo på meg når han er syk), og han ble sint for at jeg ikke støttet ham, og at jeg beskyldte ham for at det var _hans_feil at han var syk. (noe jeg selvsagt ikke gjør, selvom jeg irriterer meg over at han ikke vil prøve f.eks. solhatt-dåper o.l., som han mener er bare kvakksalveri)

Når han klager føler jeg at jeg enten må komme med noen gode råd, eller si "stakkars deg", og det blir like ille. Hva kan jeg gjøre?

[flisa]

det spørs jo helt hva han legger i "støtte" det vet du. Kanskje han bare vil at du skal holde rundt han og si : "Alle er så dumme med deg såååååå!" - litt godmodig! hehe

Eller, han trenger kanskje bare en som nikker og ser på han når han snakker - og at du skyter inn små-ord: "ja, huff, " - " enig" etc. :-)

Eller du kan rett og slett si til han at d så gjerne ville støtte han, men at du ikke helt vet hvordan, men at du VET at det er alt han sliter med som han er frustrert over, og ikke deg og ungene.

Eller så kan du lage en skikkelig romantisk kveld for dere, sånn at han i alle fall synes han har det fint hjemme, selv om verden "går han imot".

Eller så kan du bli forbanna, slå i bordet og be han ta seg sammen.....men det tror jeg ikker er så lurt.

:-)

[Gjest nyco]

Hmmmm...ikke lett nei...Det er nå engang sånn at uansett hvor mye man støtter må den det gjelder gjøre noe med situasjonen sin selv. Ikke bare sette seg ned å syte. Det er jo ikke sånn ar mannen er dødssyk da...

Høres ut som det kan være depresjon på gang, uansett hjelper det han lite å sette seg ned å synes synd i ham.

Tør jeg foreslå en god gammeldags eksplosjon med "Se for /&¤/()!!ETE å ta tak å gjør noe med det sjøl og begynn å tenke på at andre (du) har pinedø nok med de unga du har om du ikke skal ta vare på en på over tredve og" Eventuellt noe lignende?

[Gjest rødtopp]

det spørs jo helt hva han legger i "støtte" det vet du. Kanskje han bare vil at du skal holde rundt han og si : "Alle er så dumme med deg såååååå!" - litt godmodig! hehe

Eller, han trenger kanskje bare en som nikker og ser på han når han snakker - og at du skyter inn små-ord: "ja, huff, " - " enig" etc. :-)

Eller du kan rett og slett si til han at d så gjerne ville støtte han, men at du ikke helt vet hvordan, men at du VET at det er alt han sliter med som han er frustrert over, og ikke deg og ungene.

Eller så kan du lage en skikkelig romantisk kveld for dere, sånn at han i alle fall synes han har det fint hjemme, selv om verden "går han imot".

Eller så kan du bli forbanna, slå i bordet og be han ta seg sammen.....men det tror jeg ikker er så lurt.

:-)

"Eller, han trenger kanskje bare en som nikker og ser på han når han snakker - og at du skyter inn små-ord: "ja, huff, " - " enig" etc. :-) "

Funker på de fleste kvinnfolk, ijafall!;-)

Kanskje burde vi bli flinkere å gi mannfolk det vi ønsker selv?

Jeg ville iallefall ikke ønsket meg _løsninger_ bestandig. Noen ganger er det godt å bare få lov å "syte" litt. Kanskje er det ikke forbeholdt oss "kjerringer"?

:-)

[flisa]

"Eller, han trenger kanskje bare en som nikker og ser på han når han snakker - og at du skyter inn små-ord: "ja, huff, " - " enig" etc. :-) "

Funker på de fleste kvinnfolk, ijafall!;-)

Kanskje burde vi bli flinkere å gi mannfolk det vi ønsker selv?

Jeg ville iallefall ikke ønsket meg _løsninger_ bestandig. Noen ganger er det godt å bare få lov å "syte" litt. Kanskje er det ikke forbeholdt oss "kjerringer"?

:-)

nettopp! :-)

men faren er jo når man syter om kolleger, sjefen etc. - at den andre parten blir skikkelig forbanna på dine vegne, mens du selv da har fått blåst ut og blitt ferdig med saken! :-)

hehe, om man noen dager etter forteller noe hyggelig om den kollegaen, så kan man jo hjemme bli møtt med; "hæ? sa den drittsekken det? det lå vel noe bak da vel?"

:-)

[Znuppa]

Ingen i verden er så syke som mannen,når de er litt syke.Det er helt sikkert.Tror det beste du kan gjøre er å ikke vise din irritasjon,selv om det kan være vanskelig til tider.....

Fortell ham heller at du setter Utrulig pris på ham og er Veldig glad i ham,men akkurat nå,har du det litt travelt med ungene som skal i barnehagen. f.eks.

Å gi en mann "gode råd"......TJAAA....tvilsomt at det vil hjelpe,de fleste mannfolk kan jo som regel fasitsvaret sjøl.Det skaper iallefall irritasjon hos mannen.Krysser fingrene på at han snart blir frisk.Kanskje han kunne tatt en tur til legen,virke som han sliter litt med en depresjon.Der får han iallefall den hjelpen han trenger og medikamenter som hjelper til å lette litt på trykket.