Er dette noe jeg må leve med etter en mer alvorlig psykdomsperiode ?

[AnonymBruker]

Har fått behandling for depresjon og angstlidelse og vært veldig psykisk syk noen år. Var da plaget mer og mindre døgnet rundt. Er på mange måter mye bedre nå og fungerer ganske greit. Problemet er at jeg hvis jeg opplever en utfordring av noe slag går angst fra null til hundre med en gang. Jeg klarer ikke tenke klart og begynner å få tanker om at døden er den eneste utveien for å slippe unna angsten. Blir fysisk dårlig og handlingslammet. Skal lite til, feks om en av ungdommene mine skal ut å drikke en kveld, et skjema fra NAV, en regning som skal betales, en lyd , en brå bevegelse fra noen rundt meg, en nyhet på TV, å ha en samtale med noen, får angst bare ved å være sliten. 

Anonymkode: 8aa77...0a6

[kupton]

Ja, du må nok det med mindre du aktivt søker å gjøre noe med det i terapi.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har fått behandling for depresjon og angstlidelse og vært veldig psykisk syk noen år. Var da plaget mer og mindre døgnet rundt. Er på mange måter mye bedre nå og fungerer ganske greit. Problemet er at jeg hvis jeg opplever en utfordring av noe slag går angst fra null til hundre med en gang. Jeg klarer ikke tenke klart og begynner å få tanker om at døden er den eneste utveien for å slippe unna angsten. Blir fysisk dårlig og handlingslammet. Skal lite til, feks om en av ungdommene mine skal ut å drikke en kveld, et skjema fra NAV, en regning som skal betales, en lyd , en brå bevegelse fra noen rundt meg, en nyhet på TV, å ha en samtale med noen, får angst bare ved å være sliten. 

Anonymkode: 8aa77...0a6

Det er akkurat sånn jeg har det. Vet du hvorfor? Jeg er utbrent. Tipper du også er utbrent.

Alt gir meg forferdelig angst, og det som satte det igang denne gangen var et forferdelig møte med noen foreldre i klassen til barnet mitt som oppførte seg helt... forferdelig... Etter det så reagerer jeg på alt.

------------------

La oss si at du har et beger. Ikke sant? Et beger du fyller med angst. Begeret ditt er allerede fullt, det! Så når du får en regning, som i utgangspunktet genererer "litt angst", så renner det over - da får du en voldsom overreaksjon, fordi det ikke er plass til mer i begeret ditt! Det er helt fullt.

Det eneste du kan gjøre er å tømme begeret. Noen ganger må du ta tiden til hjelp; vente på at begeret tørker inn rett og slett, og det kan ta lang tid. Angst tørker sakte.

Men noen ganger kan du klare å tømme begeret ved å skaffe deg gode opplevelser, som genererer lykke, ro og tilfredshet. Bare du vet hva som kan gjøre deg lykkelig. Om det så er å ha en heftig filmmaraton og fortære 200g freia melkesjokolade, så gjør det da, vel! Om det er dét som hjelper deg der og da.

Om det er å skaffe deg en hund og gå turer på fjellet, så gjør du det. Men du må få tømt begeret slik at det er plass til regninger og annet som kommer til å ville ha sin plass i begeret ditt.

Anonymkode: 79668...da0

[kupton]

Så et møte med utrivelige foreldre førte til utbrenthet?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kupton skrev:

Så et møte med utrivelige foreldre førte til utbrenthet?

Du har overraskende lite kunnskap om psykologi. Jeg kunne lagt ut om livet mitt fra jeg ble syk til idag, jeg. Og det at du bruker ordene "utrivelige foreldre" vitner om at du ikke fanget et mikrogram av essensen i innlegget mitt engang. Tragisk

Anonymkode: 79668...da0

[kupton]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har overraskende lite kunnskap om psykologi.

Det er mulig, men jeg har svært mye kunnskap om diagnostikk inkl utbrenthet, og denne var ny for meg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

Det er mulig, men jeg har svært mye kunnskap om diagnostikk inkl utbrenthet, og denne var ny for meg.

Hvem var ny? Du aner jo ingenting om meg, hvor lenge eller hvor mye jeg har vært syk. Det eneste jeg skrev var hva som satte det igang, nå. 

Det er jo fullstendig åpenbart at begeret mitt har vært fullt i en årrekke. Du skulle bare visst, du. Men det gjør du ikke. Likevel må du flåse, og kommentere, og håne. Du er en grei kar!

Anonymkode: 79668...da0

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Så et møte med utrivelige foreldre førte til utbrenthet?

For en unødvendig og trollete kommentar fra deg. Det var jo overhodet ikke det hun skrev. Her har du misforstått eller lest det du har ønsket å lese. 

Anonymkode: 99d90...f83

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en unødvendig og trollete kommentar fra deg. Det var jo overhodet ikke det hun skrev. Her har du misforstått eller lest det du har ønsket å lese. 

Anonymkode: 99d90...f83

Kanskje Kupton er utbrent?

Anonymkode: 9f6d2...08c

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

Ja, du må nok det med mindre du aktivt søker å gjøre noe med det i terapi.

Fastlegen regner meg som ferdigbehandlet selv om jeg personlig aldri har vært mer klar for behandling enn nå. Det er et hardt presset system der jeg nok ikke lenger blir prioritert. Kanskje du mener ut fra ditt svar at jeg sikkert ikke har prøvd nok og ikke kan forvente noe annet ? Uansett hjelper det meg at du mener det er håp og jeg vet at jeg trenger hjelp. ( så tusen takk 😊) Kanskje jeg har råd til en privat psykologtime i mnd. Må prioritere dette.

Anonymkode: 8aa77...0a6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat sånn jeg har det. Vet du hvorfor? Jeg er utbrent. Tipper du også er utbrent.

Alt gir meg forferdelig angst, og det som satte det igang denne gangen var et forferdelig møte med noen foreldre i klassen til barnet mitt som oppførte seg helt... forferdelig... Etter det så reagerer jeg på alt.

------------------

La oss si at du har et beger. Ikke sant? Et beger du fyller med angst. Begeret ditt er allerede fullt, det! Så når du får en regning, som i utgangspunktet genererer "litt angst", så renner det over - da får du en voldsom overreaksjon, fordi det ikke er plass til mer i begeret ditt! Det er helt fullt.

Det eneste du kan gjøre er å tømme begeret. Noen ganger må du ta tiden til hjelp; vente på at begeret tørker inn rett og slett, og det kan ta lang tid. Angst tørker sakte.

Men noen ganger kan du klare å tømme begeret ved å skaffe deg gode opplevelser, som genererer lykke, ro og tilfredshet. Bare du vet hva som kan gjøre deg lykkelig. Om det så er å ha en heftig filmmaraton og fortære 200g freia melkesjokolade, så gjør det da, vel! Om det er dét som hjelper deg der og da.

Om det er å skaffe deg en hund og gå turer på fjellet, så gjør du det. Men du må få tømt begeret slik at det er plass til regninger og annet som kommer til å ville ha sin plass i begeret ditt.

Anonymkode: 79668...da0

Fint at du ville dele dette med meg. Vedvarende belastninger i livet over lang tid kan føre til utbrenthet. Og da er det jo dette begeret som fylles opp og noen ganger en «dråpe» som får det til å flyte over 😊. 

Anonymkode: 8aa77...0a6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fastlegen regner meg som ferdigbehandlet selv om jeg personlig aldri har vært mer klar for behandling enn nå. Det er et hardt presset system der jeg nok ikke lenger blir prioritert. Kanskje du mener ut fra ditt svar at jeg sikkert ikke har prøvd nok og ikke kan forvente noe annet ? Uansett hjelper det meg at du mener det er håp og jeg vet at jeg trenger hjelp. ( så tusen takk 😊) Kanskje jeg har råd til en privat psykologtime i mnd. Må prioritere dette.

Anonymkode: 8aa77...0a6

sjekk opp i kognitiv terapi, det har hjulpet mange på det du beskriver her  noen private behandlere får også støtte slik at du kun betaler egenandel.

Anonymkode: c63bb...edb