Min nye kone er sjalu på min eks og mitt barn

[Hjallnir]

Hei 

Jeg er en voksen mann i begynnelsen av 40 årene, for ett par år siden fant jeg igjen kjærligheten etter flere år alene. Alt begynte bra og jeg er virkelig glad i min nye kvinne som jeg også har giftet meg med. 

Det har dessverre med tiden vist seg at min nye kone er veldig sjalu på min tidligere samboer som jeg også har ett barn med. Jeg har endel kontakt med min eks da barnet bor hos oss annenhver uke. 

Til og begynne med virket dette helt fint og det var full forståelse for at jeg måtte ha kontakt med eksen siden vi har ett barn sammen. Denne tiden er nå forbi, jeg har fått instrukser om å ikke ha kontakt med eksen overhodet. Det skal kun være tillat med henting og bringing ellers skal all kommunikasjon kun foregå over telefon, noe min nye kone heller ikke liker. Hun følger til og med med på om vi er aktive på messenger på samme tid (uavhengig om vi snakker sammen eller ikke) , er vi det vil hun raskt være fremme med å spørre om jeg snakker med eksen. Det er hele tiden kommentarer i rettning til min eks og min forbindelse til henne når henting/bringing er forekommende. 

Jeg prøver mitt beste på igjen og igjen forklare at kontakten vi har sammen er pga av barnet vårt, noe hun sier hun forstår, men allikevel ikke aksepterer og at jeg også må forstå henne og hvordan det føles for henne at jeg ser eksen når hun ikke er til stede. 

Jeg har foreslått at hun burde prate med noen, gjerne en psykolog eller samlivsterapaut for kanskje og kunne lære seg å stole mer på seg selv og på meg. Dette blir avvist og hun sier det er min feil at hun føler som hun gjør når jeg snakker eller treffer min eks for levering. 

Jeg har ingen følelser for min eks på en slik måte som gjør til at hun er noen trussel for meg og min kone. Mine følelser begynner derimot også å avta for min nye kone da det hele tiden skal være ett problem at jeg har en kontakt med min eks. Da vårt barn også har en utfordring utover det vanlige, snakker nokk vi litt mer sammen enn det  kanskje andre par gjør. Vi har klart å være  venner for barnets skyld, men vi gjør ingen aktiviteter sammen etter at jeg fant meg en ny kvinne. Jeg er avhengig av å ha en god tone med min eks for mitt barns skyld. Det virker som om hun også kan være sjalu på mitt barn, viss jeg tar med meg mitt barn på en tur ( min kone blir også invitert) får jeg høre fra min kone at hun kommer alltid sist og at jeg velger min andre familie først. Da kan hun være sur over lengre tid. Det er med en sarkastisk stemme hun ønsker meg en "god dag sammen med min eks" når hun vet jeg skal levere barnet, og som regel det siste hun sier før bildøra går igjen og hun forsvinner såret og opprørt inn på jobben. 

Hvordan kan jeg nå frem til denne personen som påstår at jeg har to kvinner i mitt liv, og hva er det jeg gjør feil som ikke klarer å formidle at det kun handler om barnet og at jeg ikke kan være uvenn med min eks da dette vil ødelegge for vårt barn. 

Hjallnir 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Hjallnir skrev:

Hei 

Jeg er en voksen mann i begynnelsen av 40 årene, for ett par år siden fant jeg igjen kjærligheten etter flere år alene. Alt begynte bra og jeg er virkelig glad i min nye kvinne som jeg også har giftet meg med. 

Det har dessverre med tiden vist seg at min nye kone er veldig sjalu på min tidligere samboer som jeg også har ett barn med. Jeg har endel kontakt med min eks da barnet bor hos oss annenhver uke. 

Til og begynne med virket dette helt fint og det var full forståelse for at jeg måtte ha kontakt med eksen siden vi har ett barn sammen. Denne tiden er nå forbi, jeg har fått instrukser om å ikke ha kontakt med eksen overhodet. Det skal kun være tillat med henting og bringing ellers skal all kommunikasjon kun foregå over telefon, noe min nye kone heller ikke liker. Hun følger til og med med på om vi er aktive på messenger på samme tid (uavhengig om vi snakker sammen eller ikke) , er vi det vil hun raskt være fremme med å spørre om jeg snakker med eksen. Det er hele tiden kommentarer i rettning til min eks og min forbindelse til henne når henting/bringing er forekommende. 

Jeg prøver mitt beste på igjen og igjen forklare at kontakten vi har sammen er pga av barnet vårt, noe hun sier hun forstår, men allikevel ikke aksepterer og at jeg også må forstå henne og hvordan det føles for henne at jeg ser eksen når hun ikke er til stede. 

Jeg har foreslått at hun burde prate med noen, gjerne en psykolog eller samlivsterapaut for kanskje og kunne lære seg å stole mer på seg selv og på meg. Dette blir avvist og hun sier det er min feil at hun føler som hun gjør når jeg snakker eller treffer min eks for levering. 

Jeg har ingen følelser for min eks på en slik måte som gjør til at hun er noen trussel for meg og min kone. Mine følelser begynner derimot også å avta for min nye kone da det hele tiden skal være ett problem at jeg har en kontakt med min eks. Da vårt barn også har en utfordring utover det vanlige, snakker nokk vi litt mer sammen enn det  kanskje andre par gjør. Vi har klart å være  venner for barnets skyld, men vi gjør ingen aktiviteter sammen etter at jeg fant meg en ny kvinne. Jeg er avhengig av å ha en god tone med min eks for mitt barns skyld. Det virker som om hun også kan være sjalu på mitt barn, viss jeg tar med meg mitt barn på en tur ( min kone blir også invitert) får jeg høre fra min kone at hun kommer alltid sist og at jeg velger min andre familie først. Da kan hun være sur over lengre tid. Det er med en sarkastisk stemme hun ønsker meg en "god dag sammen med min eks" når hun vet jeg skal levere barnet, og som regel det siste hun sier før bildøra går igjen og hun forsvinner såret og opprørt inn på jobben. 

Hvordan kan jeg nå frem til denne personen som påstår at jeg har to kvinner i mitt liv, og hva er det jeg gjør feil som ikke klarer å formidle at det kun handler om barnet og at jeg ikke kan være uvenn med min eks da dette vil ødelegge for vårt barn. 

Hjallnir 

 

Jeg har selv en eks som jeg har barn med. Barna er blitt voksne, men vi flytter fra hveandre da de var rundt 10 års alderen. Vi hadde minimal kontakt. Eksen ville det sånn. Kun via henting og bringing. Og kun sms kontakt og korte samtaler om tema barna ved bringing av barna. Ellers ingen kontakt. Så jeg er vant til å ha det slik. Er det slik din nye dame vil ha det? Jeg synes ikke det er noe galt å ha det slik når man har valgt å skille sine veier. Å gjøre andre ting med eksen ble for meg feil og unaturlig. 

Jeg synes det er litt rart etter at barna ble voksne. Nå hører jeg sjelden og så og si aldri fra han lenger. Men det er nok slik det er. Nå har jeg en ny samboer/ kjæreste og jeg tror ikke det hadde vært så kjekt for han om jeg satt på messanger med eksen med ting som ikke gjaldt ungene. Jeg forstår at det kan være vanskelig for din samboer dersom hun føler din eks som en trussel. Men dersom hun viser seg sjalu på ditt barn så går hun for langt. For ditt barn er helt uskyldig oppi det hele. 

Anonymkode: 2b0a5...75f

[Lillemus]

30 minutter siden, Hjallnir skrev:

Hvordan kan jeg nå frem til denne personen som påstår at jeg har to kvinner i mitt liv, og hva er det jeg gjør feil som ikke klarer å formidle at det kun handler om barnet og at jeg ikke kan være uvenn med min eks da dette vil ødelegge for vårt barn. 

Du peker på en god grunn til ikke å forhaste seg med å gifte seg om man går inn i et forhold og har barn fra før i alle fall...

Jeg vil påstå at din nye kone på ingen måte er moden nok til å være sammen med en som har et barn fra før. En mann som hun burde være stolt av at stiller opp for barnet sitt og har et godt samarbeide med barnets mor. Hadde min kjære oppført seg sånn som henne så hadde vi ikke vært sammen særlig lenge.

Min eks og jeg har et mye nærere forhold enn det du beskriver at din eks og du har, bare så det er sagt. Vi jobber til og med i samme bedrift (men ikke fysisk på samme sted) og har kontakt i jobben i tillegg. Jeg har nettopp flyttet sammen med kjæresten min etter å ha vært særboer i 14 år og han har aldri vist noe som helst tegn til å være sjalu, heldigvis. Jeg har to barn, nå er de på spranget til å bli voksne (19 og 21), men har fremdeles kontakt med eksen ang. "ungene" (de bor hos ham). Vi er muligens en helt uvanlig "one, big, happy family" for vi feirer jul og av og til bursdager sammen og forleden dag var jentungen, bonusmora og jeg ute og spiste og deretter på teateret sammen - bursdagsgave til jentungen fra oss.  Nei, om jeg hadde vært deg så hadde jeg gitt den nye kona klar beskjed om at hun visste at du har et barn med en annen da dere giftet dere og at det krever et visst samarbeide utover et "hei" ved levering og henting. Om hun ikke takler det så er hun ikke skikket til å være sammen med deg. Hvordan forholder hun seg til barnet da?

[cilie]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjallnir

Her synes jeg du bare må kjøre hardt mot hardt og forklare din nye kone at av hensyn til dine barn b l i r det slik.

[Gjest Xtra]

Din kone stoler ikke på at hun er den viktigste kvinnen i ditt liv. Er du flink nok til å vise henne det? Kan hende er det bare din kone som må "skjerpe seg", men muligens mangler noen forsikringer om at hun er den eneste du ønsker å være sammen med. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Xtra skrev:

Din kone stoler ikke på at hun er den viktigste kvinnen i ditt liv. Er du flink nok til å vise henne det? Kan hende er det bare din kone som må "skjerpe seg", men muligens mangler noen forsikringer om at hun er den eneste du ønsker å være sammen med. 

Det er mulig at hun ikke får nok oppmerksomhet til å stole på han. Det er alltid to sider av en sak. Hun har nok sin side også. Og sine forklaringer til det. Men det er ikke riktig av henne å bli sjalu på et barn iallefall  

Anonymkode: 2b0a5...75f

[Nicklusheletida]

Det virker som du har gjort hva du kan for å trygge kjæresten din og jeg ser ikke hva mer du kan gjøre. Jeg synes du skal stå på ditt. Dette gjør du for barnets skyld. PUNKTUM ! 

La det være hennes problem. Si at du ikke er villig til å ta flere diskusjoner ang dette temaet. Hun har et problem hun selv må løse. 

Selv har vi en familiegruppe på messenger. Jeg, x-en og de 3 barna våre.

Min nåværende kjæreste har spurt hvorfor han ikke er med på gruppa siden han anser seg som en del av familien nå, men da har jeg svart at han er med i den andre familiegruppa vi har hvor x-en ikke er med. Har slått seg til ro med det. Han og hans x snakker sammen om barnet deres de også. Det skulle bare mangle. Selv om barna er voksne og har flyttet hjemmefra vil alltids være et eller annet det er behov for å snakke sammen om eller som barnet vil snakke med foreldrene om.

Barna våre var store da vi skilte lag. De to eldste var ganske voksne. Dette gjør at de av og til kan ha ting på hjertet de ikke føler er natulig å dele med kjæresten min eller kjæresten til faren. Det er en gruppe som i utgangspunket var startet  bare mellom meg og de eldste "barna"  i en periode en av dem  ble student og flyttet. Det var i en periode han måtte følges opp ang sykdom. Det var bare oss to han ville snakke med om det. Faren skjønte seg ikke på det og lillesøstra synes jeg skulle skjermes litt.

Etter hvert endret  gruppa seg å til å handle om mer dagligdagse ting og vår eldste datter la til både faren sin og yngstesøstra. Hadde hun synes det var naturlig å legge til steforeldrene så hadde hun gjort det da, men det gjorde hun ikke.

Dette er deres fristed hvor de kan dele med alle i familien det de har på hjertet. Både for dem og for meg og faren deres er det  praktisk noen ganger å ha et sted hvor vi kan snakke med alle samtidig i steden for å ta masse telefoner frem og tilbake. Hvis alle "barna" er hjemme på ferie, kan det f.eks være: - Hva er planen i dag ? Hvor vil deres spise middag ? Hos meg eller pappa ? Slike ting som er greit å vite før en stikker på butikken for å handle mat 🙂

Hvis ungene våre vil dele med alle legger de inn ting på Storfamiliegruppa i steden. Der er kjæresten også med og både tanter onkler, kusiner , fettere og besteforedrene deres på min side.

Muligens har de en slik side på farsiden også.

Hvis ikke kjæresten din tåler at du og x har et felles barn, får hun ta konsekvensen av det selv. Mitt råd til deg er å ikke innvolvere deg i diskusjonen. Si at du har gjort deg ferdig med temaet og at det blir som det er.

 

 

Endret 11. oktober 2019 av Nicklusheletida
.