Min datter er en terapeut men behandler meg dårlig?

[AnonymBruker]

Min voksne datter (31 år) er svært godt likt. Hun er sosial og imøtekommende. Hun jobber med mennesker ( terapeut) og strekker seg langt for å gjøre en god jobb. Jeg hadde alltid et godt forhold til min datter men nå i voksen alder har det skjedd en forandring som jeg ikke forstår. Hvis hun er på besøk noen dager opplever jeg det svært belastende. Hun er frekk, kritisk og svært respektløs mot meg. Hvis jeg reagerer på dette sier hun at en plass må hun få ut sin frustrasjon. At hun har en så belastende jobb. Andre sier at det er en tillitserklæring at jeg får se « vrangsiden», at datteren min da viser at hun er trygg på meg? Jeg prøver å være forståelsesfull. Hun gjør narr av alt jeg sier, ber meg tie i still bare fordi hun ikke orker å snakke. Sier at alt jeg sier er kjedelig eller med sint stemme påpeke at jeg har sagt noe lignende før. Hun kritiserer maten, huset, livet mitt , alt ved meg osv. Kommer med ting hun mente var urettferdig i oppveksten og spesielt at hun mener å ha fått mindre en sine brødre og søstre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette? 

Anonymkode: 69415...b6d

[Gjest Kallemari]

Hvordan terapeut er hun? offentlig godkjent Psykolog eller alternativ terapeut med ubeskyttet tittel ? Terapeut er en ubeskyttet tittel alle kan påberope seg. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kallemari skrev:

Hvordan terapeut er hun? offentlig godkjent Psykolog eller alternativ terapeut med ubeskyttet tittel ? Terapeut er en ubeskyttet tittel alle kan påberope seg. 

Offentlig godkjent. 

Anonymkode: 69415...b6d

[kupton]

Jeg synes du skal si tydelig fra om at du ikke aksepterer hennes adferd. Om hun skal komme på besøk, får hun behandle deg med respekt slik en skal behandle andre.

Det er dessverre en del unge voksne i dag som opptrer eksemplarisk overfor alle andre, men foreldre er etter deres syn et unntak.

[Lillemus]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min voksne datter (31 år) er svært godt likt. Hun er sosial og imøtekommende. Hun jobber med mennesker ( terapeut) og strekker seg langt for å gjøre en god jobb. Jeg hadde alltid et godt forhold til min datter men nå i voksen alder har det skjedd en forandring som jeg ikke forstår. Hvis hun er på besøk noen dager opplever jeg det svært belastende. Hun er frekk, kritisk og svært respektløs mot meg. Hvis jeg reagerer på dette sier hun at en plass må hun få ut sin frustrasjon. At hun har en så belastende jobb. Andre sier at det er en tillitserklæring at jeg får se « vrangsiden», at datteren min da viser at hun er trygg på meg? Jeg prøver å være forståelsesfull. Hun gjør narr av alt jeg sier, ber meg tie i still bare fordi hun ikke orker å snakke. Sier at alt jeg sier er kjedelig eller med sint stemme påpeke at jeg har sagt noe lignende før. Hun kritiserer maten, huset, livet mitt , alt ved meg osv. Kommer med ting hun mente var urettferdig i oppveksten og spesielt at hun mener å ha fått mindre en sine brødre og søstre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette? 

Anonymkode: 69415...b6d

Jeg er helt enig med Kupton - selv om man føler at man kan senke skuldrene og være seg selv når man kommer hjem til mor, så er dette å trå langt over streken. Neste gang hun begynner sånn synes jeg godt du kan si fra om at dersom hun skal oppføre seg slik så trenger hun ikke komme på besøk. Sett foten ned! Ikke la deg bli behandlet på denne måten! Er faren med i bildet? Hvordan er hun i så fall mot ham? Og hva sier søsknene?

[AnonymBruker]

29 minutter siden, kupton skrev:

Jeg synes du skal si tydelig fra om at du ikke aksepterer hennes adferd. Om hun skal komme på besøk, får hun behandle deg med respekt slik en skal behandle andre.

Det er dessverre en del unge voksne i dag som opptrer eksemplarisk overfor alle andre, men foreldre er etter deres syn et unntak.

Er det?

Anonymkode: 7a32f...5c2

[kupton]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det?

Anonymkode: 7a32f...5c2

Ja. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, kupton skrev:

Ja. 

Tusen takk for utfyllende svar. :) 

Anonymkode: 7a32f...5c2

[Hodestups]

Høres kanskje ut som hun bør ta en tur til en terapeut. Få litt råd og så videre.

Hun høres ut som en meget DÅRLIG terapeut som ikke evner å følge sine egne råd, og som sliter sosialt. Du bør gi henne beskjed om at dersom hun ikke begynner å oppføre seg fint, kan hun gi blaffen i å komme. Sånne mennesker behøver man faktisk ikke å omgås.

[Kissejanson]

Hodestups: jeg tror jeg skjønner hvor du vil hen, men å si at hun er en meget dårlig terapeut er en helt ubegrunnet påstand? Jeg tror nok heller hun er en meget ivrig og dyktig terapeut, men at hun ikke er en god datter for øyeblikket - fordi hun kanskje tar rollen som datter for gitt?

Ts: Det høres ut som hun sliter seg ut på jobb og tar ut denne frustrasjonen overfor en tillitsperson (deg). Dette blir jo selvfølgelig helt feil og må være svært belastende for deg! Jeg støtter de som mener du bør ta opp dette med henne. Antakelig sliter hun med å balansere livet sitt, man kan jo ikke gi 100% på jobb, og 0% mot venner/familie. 

Dersom hun lærer seg å få ut dampen med jevne mellomrom som et lokomotiv, slipper alt å komme som en trykk-kokerbombe når hun møter deg. 

Det er bedre å være flink nok på jobb og flink nok med familie, enn perfekt på jobb og jævlig mot familien.

Husk at nøkkelen til et sunt forhold er åpen kommunikasjon:-) Ønsker deg masse lykke til, du høres sympatisk og flott ut ts. 

[tonie]

Hvis hun er terapeut bør hun vite at det ikke er lurt for voksne å ta ut sine frustrasjoner på de nærmeste. Du må få henne til å skjerpe seg.

[Betti 11]

Det er svært ufin å gjøre narr av egne mor. Hun er jo godt voksen og skulle vite hvor grensene går. Når hun ønsker å snakke om problemer er det greit men med respekt. Som terapeut skulle hun vite hvordan man takler vanskeligheter. Hun trenger en tydelig stopper.

[AnonymBruker]

Eller kanskje vi bare får høre en side av en sak her......

Anonymkode: 6bc60...158

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller kanskje vi bare får høre en side av en sak her......

Anonymkode: 6bc60...158

Eller at mange tror at terapeuter er like "perfekte" hele tiden som de er i sin rolle som terapeut. De er mennesker. De går ikke rundt hjemme og oppfører seg som i en terapisituasjon. De trenger også å ta ut sine frustrasjoner.

Anonymkode: 0a5be...b33