Følelsen av å ikke være den eneste.

[AnonymBruker]

Jeg er i ett ganske ferskt forhold. Og helt fra starten av har jeg hatt en følelse av at jeg ikke er den eneste han holder på med. Han har flørtet åpenlyst flere ganger og jeg har konfrontert han med det og da blir han sur. Telefonen hans er super hemmelig og han sitter aldri med skjermen mot meg og går jeg forbi skrur han den av. Første gangen flørtet han så åpenlyst at man skulle tro jeg var en fremmed eller usynlig. En annen gang fikk han nok tilsendt ett bilde for han åpnet det på telefonen og jeg kunne skimte en kvinne. En annen gang flørtet han åpenlyst igjen med en ung kvinne som han sikkert kunne vært pappan til. Dette plager meg så enormt og hver dag kjenner jeg på denne vonde følelsen. Sant skal sies at han er sammen med meg hver natt og etter jobb. Noen ganger er jeg med han på jobb, og det er her han har flørtet uten å ta hensyn til ta jeg er med. Derfor har jeg begynt å takke nei og komme med unnskyldninger for å ikke bli med. Vi gjør det meste sammen og han er omsorgsfull og kjærlig. Jeg elsker mannen, men denne følelsen jeg har er ikke god. Jeg tenker at det kanskje bare er hos meg det ligger hos og egentlig er jeg selv som prøver å beskytte meg selv mot å bli såret? Er jeg fanget i ett følelsesnett og blitt blind? Er det kroppen min som prøver å si ifra at stopp opp og lytt til følelsene, magen og hodet ditt? 

Anonymkode: 78f21...784

[AnonymBruker]

På 24.10.2019 den 12.35, AnonymBruker skrev:

Jeg er i ett ganske ferskt forhold. Og helt fra starten av har jeg hatt en følelse av at jeg ikke er den eneste han holder på med. Han har flørtet åpenlyst flere ganger og jeg har konfrontert han med det og da blir han sur. Telefonen hans er super hemmelig og han sitter aldri med skjermen mot meg og går jeg forbi skrur han den av. Første gangen flørtet han så åpenlyst at man skulle tro jeg var en fremmed eller usynlig. En annen gang fikk han nok tilsendt ett bilde for han åpnet det på telefonen og jeg kunne skimte en kvinne. En annen gang flørtet han åpenlyst igjen med en ung kvinne som han sikkert kunne vært pappan til. Dette plager meg så enormt og hver dag kjenner jeg på denne vonde følelsen. Sant skal sies at han er sammen med meg hver natt og etter jobb. Noen ganger er jeg med han på jobb, og det er her han har flørtet uten å ta hensyn til ta jeg er med. Derfor har jeg begynt å takke nei og komme med unnskyldninger for å ikke bli med. Vi gjør det meste sammen og han er omsorgsfull og kjærlig. Jeg elsker mannen, men denne følelsen jeg har er ikke god. Jeg tenker at det kanskje bare er hos meg det ligger hos og egentlig er jeg selv som prøver å beskytte meg selv mot å bli såret? Er jeg fanget i ett følelsesnett og blitt blind? Er det kroppen min som prøver å si ifra at stopp opp og lytt til følelsene, magen og hodet ditt? 

Anonymkode: 78f21...784

Jeg har aldri kontrollert min partners mobil. Men forstår godt hva du mener. Jeg har datet folk hvor jeg følte at de tastet på meldinger med flere andre kvinner. Det gir ikke en god følelse. Men man kan ta feil. 

Anonymkode: 40afe...c72

[Tarzan7]

Dette er ikke sant, men en skrøner.

 

Jeg har hatt 999 sex partners og ser nå etter nummer 1000. Dette er hva jeg liker  jeg liker at dama ligger passiv i starten og jeg kysser og klemmer på henne, og driver på til hun er kåt,  og så blir det litt inn og ut, og så ender det i at hun rir meg og vi kommer.

 

[Tarzan7]

3 minutter siden, Tarzan7 skrev:

Dette er ikke sant, men en skrøner.

 

Jeg har hatt 999 sex partners og ser nå etter nummer 1000. Dette er hva jeg liker  jeg liker at dama ligger passiv i starten og jeg kysser og klemmer på henne, og driver på til hun er kåt,  og så blir det litt inn og ut, og så ender det i at hun rir meg og vi kommer.

 

Nå ble det litt kluss, dette er bare ei bank dame jeg kjenner i Sveits, hun har ingenting med dette å gjøre, hun er bare et bilde på ei smilende dame.

[Muxim]

På 24.10.2019 den 12.35, AnonymBruker skrev:

Jeg er i ett ganske ferskt forhold. Og helt fra starten av har jeg hatt en følelse av at jeg ikke er den eneste han holder på med. Han har flørtet åpenlyst flere ganger og jeg har konfrontert han med det og da blir han sur. Telefonen hans er super hemmelig og han sitter aldri med skjermen mot meg og går jeg forbi skrur han den av. Første gangen flørtet han så åpenlyst at man skulle tro jeg var en fremmed eller usynlig. En annen gang fikk han nok tilsendt ett bilde for han åpnet det på telefonen og jeg kunne skimte en kvinne. En annen gang flørtet han åpenlyst igjen med en ung kvinne som han sikkert kunne vært pappan til. Dette plager meg så enormt og hver dag kjenner jeg på denne vonde følelsen. Sant skal sies at han er sammen med meg hver natt og etter jobb. Noen ganger er jeg med han på jobb, og det er her han har flørtet uten å ta hensyn til ta jeg er med. Derfor har jeg begynt å takke nei og komme med unnskyldninger for å ikke bli med. Vi gjør det meste sammen og han er omsorgsfull og kjærlig. Jeg elsker mannen, men denne følelsen jeg har er ikke god. Jeg tenker at det kanskje bare er hos meg det ligger hos og egentlig er jeg selv som prøver å beskytte meg selv mot å bli såret? Er jeg fanget i ett følelsesnett og blitt blind? Er det kroppen min som prøver å si ifra at stopp opp og lytt til følelsene, magen og hodet ditt? 

Anonymkode: 78f21...784

Han er utro. Spør om å låne tlf. hans. Om han nekter. Da er han utro. Da dumper du han