Klarer ikke å bli kvitt depresjon

[Fionys]

Nå er jeg lei og frustrert over at jeg ikke klarer å bli kvitt depresjon, har vært deprimert i flere måneder så det hadde vært fint med en liten pause nå, nesten så jeg skulle ønske en liten periode med hypomani. Jeg har vært plaget med depresjoner i flere år. Har depresjoner som varierer fra mild til alvorlig. Medisin (litium) klarer ikke å ta knekken på depresjon, men skal snart legge til lamictal for å se om det hjelper. Det føles helt håpløst, men jeg vet jo at det fremdeles er et lite håp selv om det ikke føles slik. 

[stjernestøv]

8 timer siden, Fionys skrev:

Nå er jeg lei og frustrert over at jeg ikke klarer å bli kvitt depresjon, har vært deprimert i flere måneder så det hadde vært fint med en liten pause nå, nesten så jeg skulle ønske en liten periode med hypomani. Jeg har vært plaget med depresjoner i flere år. Har depresjoner som varierer fra mild til alvorlig. Medisin (litium) klarer ikke å ta knekken på depresjon, men skal snart legge til lamictal for å se om det hjelper. Det føles helt håpløst, men jeg vet jo at det fremdeles er et lite håp selv om det ikke føles slik. 

Håper det hjelper med lamictalogså, depresjon i flere år må jo være grusomt. 

[Fionys]

37 minutter siden, stjernestøv skrev:

Håper det hjelper med lamictalogså, depresjon i flere år må jo være grusomt. 

Håper jeg også. Depresjon i flere år er utrolig slitsomt, men har hatt noen korte pauser innimellom. Det verste er kanskje at funksjonsnivå noen ganger er lik 0. Må kjempe for å gjøre de tingene jeg er nødt til å gjøre hver dag, sånn som å lage middag, stå opp med barna, lufte hundene og husarbeid. De "gode" dagene blir stort sett brukt til å komme meg a jour med de tingene jeg ikke har fått gjort de andre dagene, altså lite lystbetont. 

[stjernestøv]

23 minutter siden, Fionys skrev:

Håper jeg også. Depresjon i flere år er utrolig slitsomt, men har hatt noen korte pauser innimellom. Det verste er kanskje at funksjonsnivå noen ganger er lik 0. Må kjempe for å gjøre de tingene jeg er nødt til å gjøre hver dag, sånn som å lage middag, stå opp med barna, lufte hundene og husarbeid. De "gode" dagene blir stort sett brukt til å komme meg a jour med de tingene jeg ikke har fått gjort de andre dagene, altså lite lystbetont. 

Det må være veldig slitsomt det der ja,det er kjedelig når funksjonsnivået blir lavt. Det kjenner jeg også til,og verre er det når man har barn å ta seg av. 

[Cesium]

Huff, det hørtes ordentlig tungt ut 😟 Men det er bra at du deler det med oss. Jeg håper Lamictal blir å hjelpe. Det er ALLTID håp. Og husk at når du ikke klarer å kjenne på håpet selv, at vi her inne håper for deg ❤️

Hvis du kunne gjøre hva du ville når du har en "god" dag, hva ville du gjort? 

[Fionys]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Det må være veldig slitsomt det der ja,det er kjedelig når funksjonsnivået blir lavt. Det kjenner jeg også til,og verre er det når man har barn å ta seg av. 

På en måte er det kanskje bra jeg har barn for da kan jeg ikke la være å gjøre enkelte ting. 

2 timer siden, Cesium skrev:

Huff, det hørtes ordentlig tungt ut 😟 Men det er bra at du deler det med oss. Jeg håper Lamictal blir å hjelpe. Det er ALLTID håp. Og husk at når du ikke klarer å kjenne på håpet selv, at vi her inne håper for deg ❤️

Hvis du kunne gjøre hva du ville når du har en "god" dag, hva ville du gjort? 

Det er tungt, men det går. Håper mer medisin hjelper, prøver alt nå jeg. Veldig fint å ha dere her inne Jeg har avtalt med noen venninner å si i fra når jeg ikke lenger klarer å kjenne håpet.  

Hvis jeg kunne gjøre hva jeg ville en "god" dag så måtte det ha blitt noe jeg tidligere har likt sånn som spille, håndarbeid, turer i naturen, diverse aktiviteter med barna, vært med venner og trent. Jeg lever for andre og ikke for meg selv, prøver å komme meg ut av det sporet, men føles uoverkommelig når man er deprimert.