Uheldig i genlotteriet?

[AnonymBruker]

Andre her som føler de har vært uheldig i genlotteriet og har falt helt bakpå?

Anonymkode: 3e73e...bf3

[emilie321]

  AnonymBruker skrev (På 8.12.2019 den 9.30):

Andre her som føler de har vært uheldig i genlotteriet og har falt helt bakpå?

Anonymkode: 3e73e...bf3

Ekspander  

Ja, kan trygt si det. Nå er det ikke bare det psykiske jeg sliter med, men har også en del andre utfordringer med kroppen. Men akkurat nå så er jeg svært så glad for at jeg har to bein å gå med og armer jeg kan bruke. Så lenge jeg greier meg såpass som jeg faktisk gjør, så skal jeg være fornøyd. Så prøver jeg å få dagene til å bli best mulig. 

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 06471...1cb

[AnonymBruker]

Uheldig og uheldig. Hva skal man si. Hadde jeg ikke blitt psykisk syk så ville jeg vel ikke vært meg? Da hadde jeg vært en annen, og følgelig ikke vært.

Anonymkode: 8eef6...f41

[AnonymBruker]

Nei ikke uheldig med genene ,har arvet et godt utseende og er intelligent.  Derimot uheldig med foreldrene, de ødela meg. Så skulle ønske at jeg var stokk dum, da hadde jeg kanskje sittet her og kost meg med trygda mi ,istedenfor er jeg lei meg for utdanningen jeg aldri får bruk for og alle mulighetene jeg går glipp av. 

Anonymkode: 73871...069

[FjellOgDalar]

Ja, det vil jeg si jeg har vært. Det sammen med et par dårlige valg har absolutt skapt en del utfordringer, men så er det litt som noen skriver om over. Selv om disse på mange måter har vært med på å forme meg som menneske, identifiserer jeg meg ikke som dem. Ikke noe jeg er, men noe jeg har. 

[Eva Sofie]

Genetisk har jeg vært heldig, men kuvøseskader, uheldig valg av foreldre og omgivelser i oppveksten har ført til ringvirkninger. Om ikke direkte, så har det blitt påvirket ut ifra valg jeg har tatt og hvem jeg har blitt. Men jeg har lært mye om mennesker og meg selv gjennom prosessen.

Likevel, det å gå fra å kunne jogge, trene og gå når jeg selv ønsket det den ene dagen til å være avhengig av rullestol når jeg skal ut av huset pga. ett eneste epilepsianfall er noe av det tøffeste jeg har måttet svelge i voksen alder. Jeg er ikke i stand til å trille meg selv pga. andre funksjonshemninger. Jeg er helt avhengig av hjelp fra andre når jeg skal ut av huset. Jeg klager ikke, for jeg får god hjelp i det daglige, men selvstendigheten savner jeg ubeskrivelig mye.

[Glitter]

  Eva Sofie skrev (På 10.12.2019 den 16.34):

Genetisk har jeg vært heldig, men kuvøseskader, uheldig valg av foreldre og omgivelser i oppveksten har ført til ringvirkninger. Om ikke direkte, så har det blitt påvirket ut ifra valg jeg har tatt og hvem jeg har blitt. Men jeg har lært mye om mennesker og meg selv gjennom prosessen.

Likevel, det å gå fra å kunne jogge, trene og gå når jeg selv ønsket det den ene dagen til å være avhengig av rullestol når jeg skal ut av huset pga. ett eneste epilepsianfall er noe av det tøffeste jeg har måttet svelge i voksen alder. Jeg er ikke i stand til å trille meg selv pga. andre funksjonshemninger. Jeg er helt avhengig av hjelp fra andre når jeg skal ut av huset. Jeg klager ikke, for jeg får god hjelp i det daglige, men selvstendigheten savner jeg ubeskrivelig mye.

Ekspander  

Du er sterk. ❤

[Eva Sofie]

  Glitter skrev (På 10.12.2019 den 16.41):

Du er sterk. ❤

Ekspander  

Takk  Jeg har grått utrolig mange tårer over det. Men aldri selvskadet. Det har aldri vært i tankene mine.

[Glitter]

  Eva Sofie skrev (På 10.12.2019 den 17.17):

Takk  Jeg har grått utrolig mange tårer over det. Men aldri selvskadet. Det har aldri vært i tankene mine.

Ekspander  

Det er veldig bra. Selvskading fører ikke noe godt ved seg.