Jeg som trodde jeg var frisk

[Gondor]

Jeg har hatt det kjempefint i to uker. Hatt masse energi, fått gjort mye og det i en sabla fart. Har hatt store planer og virkelig trodd på en lysende fremtid. Så bra har jeg hatt det at jeg har tenkt at diagnosen min (bipolar) bare er tull og at jeg kan begynne å seponere. Så sier det pang og jeg raser ned i tristhet, tomhet og håpløshet. Jeg føler meg mer død enn levende og hater meg selv fordi jeg er sånn. Fanden ta. Er jeg psyk allikevel? Jeg føler meg virkelig som en feilvare og jeg føler at alle smådjevlene sitter og ler seg skakke av meg. Jeg føler meg fanget inni mitt eget hode og der er det bare tragiske, negative tanker. Eller så er det helt tomt og mørkt.

Nå er det snart jul og mye skal gjøres. Jeg får bare dra meg selv opp etter nakkeskinnet og lalle rundt i ørska. Jeg må ta meg sammen for familiens skyld. Være smilende og blid og ikke ødelegge julen for dem. Så får jeg heller ta pauser innimellom, låse meg inn på rommet mitt, legge meg på sengen og stirre i taket.

Er det for mye å be om at man har jevnt over god energi sånn at man kan legge planer og faktisk gjennomføre dem? Hvorfor kan ikke de to ukene jeg har hatt være regelen i stede for unntaket? Gud hjelpe meg for et mislykket menneske jeg er!

[Gjest Visma]

Jeg kjenner meg igjen. Men nå som jeg ikke er deprimert evner jeg å se at jeg ikke er mislykket. Den som har all skyld for stemningsskiftene er bipolaren. 

Endret 16. desember 2019 av Visma

[Gjest Visma]

2 timer siden, Visma skrev:

Den som har all skyld for stemningsskiftene er bipolaren. 

Vil bare moderere setningen over her: Så lenge en tar medisinene sine og ellers følger alle råd og retningslinjer, så mener jeg at en ikke har noe skyld i at en blir syk. Da er det sykdommen som lever sitt eget liv på tross av forholdsreglene en tar. 

Når det gjelder ambivalens til medisiner, så er det dessverre noen av oss som sliter med det. Det er altfor lett å tro at man er frisk og ikke trenger medisiner i gode perioder. Hva det kommer av, vet jeg ikke. Men jeg tror det kanskje kan være en løsning å prøve å skikkelig lære seg at en må ta medisiner uansett. Prente det inn sånn at det sitter i "ryggmargen" på en måte. Kanskje ha en huskelapp på medisinskapet hvor det står noe sånt som: -Ta medisinene uansett hvordan du føler deg! O.l. 

[Gondor]

1 minutt siden, Visma skrev:

Vil bare moderere setningen over her: Så lenge en tar medisinene sine og ellers følger alle råd og retningslinjer, så mener jeg at en ikke har noe skyld i at en blir syk. Da er det sykdommen som lever sitt eget liv på tross av forholdsreglene en tar. 

Når det gjelder ambivalens til medisiner, så er det dessverre noen av oss som sliter med det. Det er altfor lett å tro at man er frisk og ikke trenger medisiner i gode perioder. Hva det kommer av, vet jeg ikke. Men jeg tror det kanskje kan være en løsning å prøve å skikkelig lære seg at en må ta medisiner uansett. Prente det inn sånn at det sitter i "ryggmargen" på en måte. Kanskje ha en huskelapp på medisinskapet hvor det står noe sånt som: -Ta medisinene uansett hvordan du føler deg! O.l. 

Jeg er flink til å ta medisinene mine for jeg er livredd for å bli skikkelig dårlig. Jeg har gått cold turkey 2 ganger og hver gang har det endt i forferdelse. På den annen side glemmer jeg fra tid til annen å ta enten morgendosen eller kveldsdosen.

[Lillemus]

8 minutter siden, Gondor skrev:

Jeg er flink til å ta medisinene mine for jeg er livredd for å bli skikkelig dårlig. Jeg har gått cold turkey 2 ganger og hver gang har det endt i forferdelse. På den annen side glemmer jeg fra tid til annen å ta enten morgendosen eller kveldsdosen.

Sett på en alarm på mobilen f.eks. kl. 8 og kl. 21, så husker du det.  

[AnonymBruker]

Trodde virkelig jeg skulle lese noe mye verre. Kreft for eksempel.

Anonymkode: 78d7c...38c

[Glitter]

Kjenner meg igjen. Bare i mildere grad kanskje? Vet ikke, men jeg har nettopp hatt nesten to uker med oppspilthet og har landet en del nå. Ser ikke fram til noe og vil helst være i fred. Jaja. 

Jeg føler med deg du som ser ut til å ha det mer kraftig enn meg, for det er fryktelig slitsom og demotiverende. 

Endret 16. desember 2019 av Glitter

[Gjest Visma]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde virkelig jeg skulle lese noe mye verre. Kreft for eksempel.

Anonymkode: 78d7c...38c

Og det trodde du selv om du leste dette på psykiatriforumet? 

[cathlin]

16 timer siden, Gondor skrev:

Jeg har hatt det kjempefint i to uker. Hatt masse energi, fått gjort mye og det i en sabla fart. Har hatt store planer og virkelig trodd på en lysende fremtid. Så bra har jeg hatt det at jeg har tenkt at diagnosen min (bipolar) bare er tull og at jeg kan begynne å seponere. Så sier det pang og jeg raser ned i tristhet, tomhet og håpløshet. Jeg føler meg mer død enn levende og hater meg selv fordi jeg er sånn. Fanden ta. Er jeg psyk allikevel? Jeg føler meg virkelig som en feilvare og jeg føler at alle smådjevlene sitter og ler seg skakke av meg. Jeg føler meg fanget inni mitt eget hode og der er det bare tragiske, negative tanker. Eller så er det helt tomt og mørkt.

Nå er det snart jul og mye skal gjøres. Jeg får bare dra meg selv opp etter nakkeskinnet og lalle rundt i ørska. Jeg må ta meg sammen for familiens skyld. Være smilende og blid og ikke ødelegge julen for dem. Så får jeg heller ta pauser innimellom, låse meg inn på rommet mitt, legge meg på sengen og stirre i taket.

Er det for mye å be om at man har jevnt over god energi sånn at man kan legge planer og faktisk gjennomføre dem? Hvorfor kan ikke de to ukene jeg har hatt være regelen i stede for unntaket? Gud hjelpe meg for et mislykket menneske jeg er!

Jeg ble hyper av et eller annet for litt siden. Det var topp stemning i noen uker. Nå er det atter igjen kjedelig. Finnes det ikke en supermedisin mot depresjon? 

Men du er nå søt og ikke mislykket. Snart går det mot lysere tider.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Gondor skrev:

Er jeg psyk allikevel?

Hvor mange år skal du stille deg selv det samme spørsmålet ? 

Anonymkode: f0f39...211

[ISW]

Hvis du har høyt blodtrykk, tar medisiner og da får et normalt blodtrykk, vil du få høyt blodtrykk igjen hvis du slutter med medisinen. 

Denne sammenhengen forventer jeg at du som en oppegående person snart innser. Uten medisiner er du veldig syk. Med medisiner er du langt friskere. Hvis du slutter med medisiner blir du syk igjen.

[Gjest Visma]

Trykket "liker" fordi dette er noe jeg selv vil ta til meg/har tatt med meg.