Gå til innhold

Det er ikke bare å be om hjelp!


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg og mange av mine venner har opplevd å bli møtt med avvisning når vi har bedt om hjelp av helsepersonell. 

Jeg skal komme med konkrete setninger slik at dere kan forstå hva jeg snakker om. 

«Du fortjener ikke en innleggelse»

«Du er ikke syk nok» 

«Jeg kan ikke hjelpe deg med noe som helst» 

«slutt å gråt!» 

«det du har opplevd er ingenting» 

«Du liker jo å skade deg» 

«Hvorfor kommer du hit ?  jeg har ikke tid til deg» 

Hvordan mener dere at vi skal kunne be om hjelp når vi møter stadig på slike helsepersonell ? 

Jeg tror at mye av frykten folk sitter med for å be om hjelp ligger i hvordan de har blitt møtt. Hva kan vi gjøre for at vi skal bli møtt på en respektfull måte ? 

 

 

 

Anonymkode: bdf27...ce6

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/452502-det-er-ikke-bare-%C3%A5-be-om-hjelp/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det første jeg kom til å tenke på etter å ha lest innlegget ditt er hva slags vennegjeng er det du henger i som har så mange venner som ikke får hjelp i helsevesenet? "Jeg og mange av mine venner".

Hva slags problemer er det alle disse vennene dine som har blitt avvist har?  Prioriteringene i helsevesenet går utifra hvor oppegående du er så om du klarer deg bra, så stiller du dårlig, da må du eventuelt søke privat hjelp.

Anonymkode: 6e6db...547

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at mye av frykten folk sitter med for å be om hjelp ligger i hvordan de har blitt møtt. Hva kan vi gjøre for at vi skal bli møtt på en respektfull måte

Det viktigste enhver av oss kan og må gjøre, er å ordne opp selv. Ingen vits i å be om hjelp, vi må hjelpe oss selv! Og det greier vi helt fint uten innblanding fra helsevesenet. Så sant vi ikke må ta medisiner da. Men å bruke sunn fornuft og viljestyrke og å snakke med venner er noe vi alle får til. Trenger ingen psykologer og innleggelser. Ordne opp selv! Bruk fornuften og viljestyrken så kommer du langt og kanskje lenger enn om du blir avhengig av psykologer og andre 'hjelpere' i helsevesenet.

Anonymkode: 068b1...6c3

Gjest Martine
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mange av mine venner har opplevd å bli møtt med avvisning når vi har bedt om hjelp av helsepersonell. 

Jeg skal komme med konkrete setninger slik at dere kan forstå hva jeg snakker om. 

«Du fortjener ikke en innleggelse»

«Du er ikke syk nok» 

«Jeg kan ikke hjelpe deg med noe som helst» 

«slutt å gråt!» 

«det du har opplevd er ingenting» 

«Du liker jo å skade deg» 

«Hvorfor kommer du hit ?  jeg har ikke tid til deg» 

Hvordan mener dere at vi skal kunne be om hjelp når vi møter stadig på slike helsepersonell ? 

Jeg tror at mye av frykten folk sitter med for å be om hjelp ligger i hvordan de har blitt møtt. Hva kan vi gjøre for at vi skal bli møtt på en respektfull måte ? 

 

 

 

Anonymkode: bdf27...ce6

Jeg forsvarer ikke utsagnene du kommer med, de er veldig ufine, og alle fortjener å bli møtt med respekt.

Men jeg lurer på hvordan du ber om hjelp og hva du ønsker skal komme ut av det? Jeg tror det har mye å si for hvordan man blir møtt i en del tilfeller. Og ikke minst hva du  er villig til å gjøre selv for å få til en endring. 

Endret av Martine
AnonymBruker

Dessverre har ts helt rett: det er ikke bare å be om hjelp!. Hvorfor noen har valgt å svare tråstarter med sure kommentarer og vise en slags forakt mot henne forstår jeg ikke. Jeg er på mange måter skuffet over helsevesenet men jeg er enda mer skuffet over vanlige folk som har en så nedlatende holdning til mennesker som sliter. Det er hyklerisk å snakke så varmt om Ari og hylle alle taler om å ta vare på hverandre hvis man samtidig snakker ned de som ber om hjelp. 

Anonymkode: 8595d...154

Annonse

Gjest Martine
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre har ts helt rett: det er ikke bare å be om hjelp!. Hvorfor noen har valgt å svare tråstarter med sure kommentarer og vise en slags forakt mot henne forstår jeg ikke. Jeg er på mange måter skuffet over helsevesenet men jeg er enda mer skuffet over vanlige folk som har en så nedlatende holdning til mennesker som sliter. Det er hyklerisk å snakke så varmt om Ari og hylle alle taler om å ta vare på hverandre hvis man samtidig snakker ned de som ber om hjelp. 

Anonymkode: 8595d...154

 Jeg stilte spørsmålene fordi jeg mener at svarene er vesentlig for å få  et nyansert bilde. Jeg har hatt mye kontakt med helsevesenet, både psykiatri og somatikken. Selv om jeg stort sett har blitt møtt med mye forståelse og fått god hjelp har jeg også vært borti helsepersonell som har vært veldig kjipe.  Jeg vet mye om hvordan dette påvirker tilitten til helsevesenet. Men det er flere ting ved ´hovedinnlegget som får meg til å stusse litt. 

Endret av Martine
7 minutter siden, Martine skrev:

 Jeg stilte spørsmålene fordi jeg mener at svarene er vesentlig for å få  et nyansert bilde. Jeg har hatt mye kontakt med helsevesenet, både psykiatri og somatikken. Selv om jeg stort sett har blitt møtt med mye forståelse og fått god hjelp har jeg også vært borti helsepersonell som har vært veldig kjipe.  Jeg vet mye om hvordan dette påvirker tilitten til helsevesenet. Men det er flere ting ved ´hovedinnlegget som får meg til å stusse litt. 

Jeg stusser også litt over dette.

Min første tanke er at det er to sykdommer som ofte fører til et overdrevent søk etter hjelp: EUPF og hypokondri. I begge disse tilfellene må helsevesenet sette ned foten iblant, at man får den avtalte hjelpen men ikke kan oppsøke legevakt i tide og utide med et utall problemstillinger. For begge disse sykdommene er ansvarliggjøring og at man forholder seg til en fast behandler avgjørende. 

For øvrig har jeg alltid fått hjelp når jeg har ønsket det. Men er du hypokonder eller har EUPF er det fint lite å hente på legevakten

Endret av ISW
Gjest Martine
47 minutter siden, ISW skrev:

Jeg stusser også litt over dette.

Min første tanke er at det er to sykdommer som ofte fører til et overdrevent søk etter hjelp: EUPF og hypokondri. I begge disse tilfellene må helsevesenet sette ned foten iblant, at man får den avtalte hjelpen men ikke kan oppsøke legevakt i tide og utide med et utall problemstillinger. For begge disse sykdommene er ansvarliggjøring og at man forholder seg til en fast behandler avgjørende. 

For øvrig har jeg alltid fått hjelp når jeg har ønsket det. Men er du hypokonder eller har EUPF er det fint lite å hente på legevakten

Jeg vet om tilfeller der noen med EUPF har fått god hjelp på legevakten og klart å nyttegjøre seg hjelpen på en konstruktiv måte, så jeg ønsker ikke å dra alle under en kam. Dessuten vet jeg for lite om diagnosen.. Jeg stusser mest fordi utsagnene kommer uten kontekst. Jeg savner en mer nyansert fremstilling. Men er enig i at noen trengs å ansvarliggjøres mer. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mange av mine venner har opplevd å bli møtt med avvisning når vi har bedt om hjelp av helsepersonell. 

Jeg skal komme med konkrete setninger slik at dere kan forstå hva jeg snakker om. 

«Du fortjener ikke en innleggelse»

«Du er ikke syk nok» 

«Jeg kan ikke hjelpe deg med noe som helst» 

«slutt å gråt!» 

«det du har opplevd er ingenting» 

«Du liker jo å skade deg» 

«Hvorfor kommer du hit ?  jeg har ikke tid til deg» 

Hvordan mener dere at vi skal kunne be om hjelp når vi møter stadig på slike helsepersonell ? 

Jeg tror at mye av frykten folk sitter med for å be om hjelp ligger i hvordan de har blitt møtt. Hva kan vi gjøre for at vi skal bli møtt på en respektfull måte ? 

 

 

 

Anonymkode: bdf27...ce6

Ja, det er noe paradoksalt i hvordan det skrives så mye om dagen om å søke hjelp, samtidig som terskelen for å få hjelp fra fagfolk, kan være ganske høy. Tror mange fastleger kan bevitne at de ofte ikke har så mye å tilby mennesker som kontakter dem midt i sin fortvilelse.

Heldigvis er det også mange som får god hjelp.

AnonymBruker

Det er dessverre ofte sånn at de som er friskest og som enda er i arbeid eller studier er de som blir prioritert. Er det da rart at de sykeste tar selvmord? Når man har kommet såpass langt ned at man er på nippet til å ta selvmord iansett er det på en måte litt for sent å få hjelp for da har man jo allerede bestemt seg for å dø og ser ingen annen utvei.

Anonymkode: 6e6db...547

Annonse

Gjest Martine
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er dessverre ofte sånn at de som er friskest og som enda er i arbeid eller studier er de som blir prioritert. Er det da rart at de sykeste tar selvmord? Når man har kommet såpass langt ned at man er på nippet til å ta selvmord iansett er det på en måte litt for sent å få hjelp for da har man jo allerede bestemt seg for å dø og ser ingen annen utvei.

Anonymkode: 6e6db...547

Hvor har du det fra? 

AnonymBruker
3 timer siden, Martine skrev:

 Jeg stilte spørsmålene fordi jeg mener at svarene er vesentlig for å få  et nyansert bilde. Jeg har hatt mye kontakt med helsevesenet, både psykiatri og somatikken. Selv om jeg stort sett har blitt møtt med mye forståelse og fått god hjelp har jeg også vært borti helsepersonell som har vært veldig kjipe.  Jeg vet mye om hvordan dette påvirker tilitten til helsevesenet. Men det er flere ting ved ´hovedinnlegget som får meg til stusse litt. 

Beskrivelsene til ts er nok satt litt på spissen. Men like fullt er overskriften til tråen en viktig påminner. Det er ikke bare å be om hjelp. Det høres så enkelt ut i media. Realiteten er en annen. I stedet for å svare på det som er poenget i tråen antar man ting om trådstarter og skal analysere detaljer. Tror spesielt unge som har slitt en stund med lettere psykiske problemer blir møtt med utålmodighet og frustrasjon. De kommer liksom ikke i gang med livet og roter det til. Dessuten lever vi i et samfunn der folk anbefaler venner og familie å oppsøke profesjonell hjelp heller enn å stille opp selv. Og hvis vi selv ikke orker å stille opp for andre som sliter er det lettere å be de ta seg sammen enn å strekke seg litt lenger. Vi snakker store og fine ord om å ta seg av hverandre men i praksis vet jeg ikke om det er slik. Her på forumet møter man til og med holdningen om at det er best å ikke søke hjelp hverken hos nære og kjære eller profesjonelle. Klar deg selv. Husk at mennesker er så forskjellige. Noen er bedre rustet til livet enn andre og noen er yngre og mer umoden enn andre. Det er utfordrende å være til stede for andre når de sliter. Kanskje man kunne snakket litt mer om det å stille opp for andre?. Hva det innebærer og hvordan gjøre det best mulig? I stedet er det kursing og fokus på å ta vare på seg selv. At man må velge bort mennesker som er krevende eller negative osv. Vi er et land av individualister på godt og vondt. 

Anonymkode: 8595d...154

Flotte Ingeborg Senneset skriver treffende i dag:

"Maud Angelica ba på sine knær om at de som sliter, skal søke hjelp. Da må den hjelpen eksistere. Statsministeren varsler «kartlegging». Men det er ikke det som haster mest nå."

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/9vLLpW/maud-angelica-ba-paa-sine-knaer-om-at-de-som-sliter-skal-soeke-hjelp-da-maa-den-hjelpen-eksistere-ingeborg-senneset

AnonymBruker
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre har ts helt rett: det er ikke bare å be om hjelp!. Hvorfor noen har valgt å svare tråstarter med sure kommentarer og vise en slags forakt mot henne forstår jeg ikke. Jeg er på mange måter skuffet over helsevesenet men jeg er enda mer skuffet over vanlige folk som har en så nedlatende holdning til mennesker som sliter. Det er hyklerisk å snakke så varmt om Ari og hylle alle taler om å ta vare på hverandre hvis man samtidig snakker ned de som ber om hjelp. 

Anonymkode: 8595d...154

Forstår heller ikke hvor den forakten kommer fra, har ikke sakt hvilken diagnose jeg har. Skjønner ikke hvorfor folk skal stemple meg som EUPF eller hva det nå heter. Jeg har oppsøkt helsevesenet kun to ganger i hele mitt liv. Den ene gangen var smerten så stor at jeg ble redd for at jeg skulle ende opp med å ta mitt eget liv. Den andre gangen spurte jeg om en frivillig innlegelse for min bulimi. Mine andre venner har slitt med både PTSD, SF og selvskading.  Når man bor i en liten bygd som denne så kjenner alle alle. Hun ene jeg kjenner spurte om hjelp og da fikk hun beskjed om at hun ikke var tynn nok for en innleggelse, men etter noen måneder så ble hun tvangsinnlagt og tvangsforet med sonde!  Hun sa selv at hvis hun hadde blitt hørt så hadde det ikke gått så langt som det gjorde med henne. Jeg forstår ikke de som skriker be om hjelp, men samtidig roper ut det motsatte. Det er vel ikke deres oppgave å fortelle oss hær hvem som fortjener hjelp og ikke.  

Anonymkode: bdf27...ce6

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beskrivelsene til ts er nok satt litt på spissen. Men like fullt er overskriften til tråen en viktig påminner. Det er ikke bare å be om hjelp. Det høres så enkelt ut i media. Realiteten er en annen. I stedet for å svare på det som er poenget i tråen antar man ting om trådstarter og skal analysere detaljer. Tror spesielt unge som har slitt en stund med lettere psykiske problemer blir møtt med utålmodighet og frustrasjon. De kommer liksom ikke i gang med livet og roter det til. Dessuten lever vi i et samfunn der folk anbefaler venner og familie å oppsøke profesjonell hjelp heller enn å stille opp selv. Og hvis vi selv ikke orker å stille opp for andre som sliter er det lettere å be de ta seg sammen enn å strekke seg litt lenger. Vi snakker store og fine ord om å ta seg av hverandre men i praksis vet jeg ikke om det er slik. Her på forumet møter man til og med holdningen om at det er best å ikke søke hjelp hverken hos nære og kjære eller profesjonelle. Klar deg selv. Husk at mennesker er så forskjellige. Noen er bedre rustet til livet enn andre og noen er yngre og mer umoden enn andre. Det er utfordrende å være til stede for andre når de sliter. Kanskje man kunne snakket litt mer om det å stille opp for andre?. Hva det innebærer og hvordan gjøre det best mulig? I stedet er det kursing og fokus på å ta vare på seg selv. At man må velge bort mennesker som er krevende eller negative osv. Vi er et land av individualister på godt og vondt. 

Anonymkode: 8595d...154

Selv om jeg er enig i mye av det du skriver stusser jeg over den uthevde teksten. Jeg kan ikke huske å ha sett dette rådet er blitt gitt ofte, eller egentlig noensinne, i innlegg jeg har lest. Tvert i mot det stikk motsatte: søk hjelp hos venner/nære/ og hos fagpersoner. At man må hjelpe seg selv er helt riktig, men at det er best å hjelpe seg selv og ikke søke hjelp hos andre virker underlig.

AnonymBruker

Jeg er kanskje ikke flink til å ordlegge meg for jeg har ikke levd så lenge som dere, men jeg prøvde så godt jeg kunne. Unnskyld hvis hele tråden virker bare dum. Burde kanskje ikke skrevet noe her i utganspunktet. Er bare 16 år

Anonymkode: bdf27...ce6

AnonymBruker
6 minutter siden, XbellaX skrev:

Selv om jeg er enig i mye av det du skriver stusser jeg over den uthevde teksten. Jeg kan ikke huske å ha sett dette rådet er blitt gitt ofte, eller egentlig noensinne, i innlegg jeg har lest. Tvert i mot det stikk motsatte: søk hjelp hos venner/nære/ og hos fagpersoner. At man må hjelpe seg selv er helt riktig, men at det er best å hjelpe seg selv og ikke søke hjelp hos andre virker underlig.

Ja ,men jeg driver ikke å ringer etter hjelp hele tiden. Jeg ber svært sjeldent om hjelp selv så det at jeg har tort har bare skjedd når det har vært skikkelig ille

Anonymkode: bdf27...ce6

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...