Sikkert jeg som overreagerer....

[emilie321]

Den gamle hofta mi (har protese) har begynt å lage diverse lyder og derfor ville fastlegen ha et røntgen av den. Noe jeg skulle i dag.   Var 20 min for tidlig, men ble ropt opp med en gang. Han som skulle ta bildene var en stor og kraftig mann, og som jeg opplevde som veldig brysk. Måtte stå kun i truse og t-skjorte mens han skulle ta bildene (noe jeg følte meg ukomfortabel med)   Etter at han hadde stilt inn røntgen apparatet så kom han tett bort til meg, tok tak med begge hendene på hofta mi og prøvde så å flytte meg litt bortover.  Jeg ble både overrasket og redd, samtidig mistet jeg balansen og holdt på å ramle. Da neste bilde skulle taes, så gjorde han det samme. Herregud, han kunne jo bare be meg om å flytte meg. 

Ble veldig utrygg da dette skjedde og jeg sliter ennå.  Følte meg invadert og ble så utrygg. Det er nok jeg som overreagerer,  men nå er de følelsene der allikevel da.

 

[Lillemus]

9 minutter siden, emilie321 skrev:

Den gamle hofta mi (har protese) har begynt å lage diverse lyder og derfor ville fastlegen ha et røntgen av den. Noe jeg skulle i dag.   Var 20 min for tidlig, men ble ropt opp med en gang. Han som skulle ta bildene var en stor og kraftig mann, og som jeg opplevde som veldig brysk. Måtte stå kun i truse og t-skjorte mens han skulle ta bildene (noe jeg følte meg ukomfortabel med)   Etter at han hadde stilt inn røntgen apparatet så kom han tett bort til meg, tok tak med begge hendene på hofta mi og prøvde så å flytte meg litt bortover.  Jeg ble både overrasket og redd, samtidig mistet jeg balansen og holdt på å ramle. Da neste bilde skulle taes, så gjorde han det samme. Herregud, han kunne jo bare be meg om å flytte meg. 

Ble veldig utrygg da dette skjedde og jeg sliter ennå.  Følte meg invadert og ble så utrygg. Det er nok jeg som overreagerer,  men nå er de følelsene der allikevel da.

Det synes jeg du skal gi dem tilbakemelding på. Det er ikke uvanlig at de tar tak i pasienten for å få vedkommende på riktig plass eller i riktig stilling, men da bør det skje på en rolig og forsiktig måte og vedkommende bør si fra først. Send en e-post til avdelingen du!

[Gjest Gargamel]

Jeg synes du overreagerer. Det var nok mest praktisk for ham å flytte deg direkte til riktig posisjon fremfor å instruere deg. Jeg tipper han var helt fokusert på jobben og virket brysk.

Han burde kanskje ha sagt noe for å forberede deg: "Nå tar jeg tak i hofta di og flytter deg til riktig posisjon. OK?"

[stjernestøv]

20 minutter siden, emilie321 skrev:

Den gamle hofta mi (har protese) har begynt å lage diverse lyder og derfor ville fastlegen ha et røntgen av den. Noe jeg skulle i dag.   Var 20 min for tidlig, men ble ropt opp med en gang. Han som skulle ta bildene var en stor og kraftig mann, og som jeg opplevde som veldig brysk. Måtte stå kun i truse og t-skjorte mens han skulle ta bildene (noe jeg følte meg ukomfortabel med)   Etter at han hadde stilt inn røntgen apparatet så kom han tett bort til meg, tok tak med begge hendene på hofta mi og prøvde så å flytte meg litt bortover.  Jeg ble både overrasket og redd, samtidig mistet jeg balansen og holdt på å ramle. Da neste bilde skulle taes, så gjorde han det samme. Herregud, han kunne jo bare be meg om å flytte meg. 

Ble veldig utrygg da dette skjedde og jeg sliter ennå.  Følte meg invadert og ble så utrygg. Det er nok jeg som overreagerer,  men nå er de følelsene der allikevel da.

 

Jeg syns ikke du overreagerer, jeg hadde sletts ikke likt dette. De skal jo ikke ta i folk, eller er det vanlig?

[Lillemus]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Jeg syns ikke du overreagerer, jeg hadde sletts ikke likt dette. De skal jo ikke ta i folk, eller er det vanlig?

Joda, når man skal ta røntgen blir man tatt i og flyttet rundt. Jeg har hatt et par runder de siste mnd og man kan ikke være redd for å bli tatt på - men om man ikke er forberedt på det (og det kanskje ligger noe mer bak?) skjønner jeg jo at man reagerer.

[stjernestøv]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Joda, når man skal ta røntgen blir man tatt i og flyttet rundt. Jeg har hatt et par runder de siste mnd og man kan ikke være redd for å bli tatt på - men om man ikke er forberedt på det (og det kanskje ligger noe mer bak?) skjønner jeg jo at man reagerer.

Ok  Når du sier det så husker jeg de tok i foten min når jeg tok røntgen, de løftet og vridde på den slik den skulle ligge. Men det var kvinnfolk, hadde reagert hvis det var en brysk mann. De var jo vennelige med meg da, det bør de jo være i alle fall. 

[Lillemus]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok  Når du sier det så husker jeg de tok i foten min når jeg tok røntgen, de løftet og vridde på den slik den skulle ligge. Men det var kvinnfolk, hadde reagert hvis det var en brysk mann. De var jo vennelige med meg da, det bør de jo være i alle fall. 

Det er jeg selvfølgelig helt enig i! Vennlig og forsiktig - det må de være! Var veldig hyggelige begge de to jeg var borti.

[kupton]

Det er helt vanlig at helsepersonell tar i pasienter som er til undersøkelse.

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du reagerer slik hvis du har en historie med feks overgrep ol. Jeg har selv reagert på lignende episoder. De som jobber med det er opptatt av jobben sin. Hvis man driver med det samme dag ut og dag inn kan man lett glemme hvordan det kan føles for pas. Personlig har jeg gitt beskjed på forhånd at jeg er litt følsom for hvordan noen tar i meg. Da er gjerne en kvinnelig sykepleier med også. 

Anonymkode: 74057...9cf

[Eva Sofie]

På sykehus har jeg opplevd at både mannlige og kvinnelige leger har brettet til sides dynen, dratt opp nattskjorten og begynt og klemme på både magen og området ved urinblæren uten å forberede meg noe større på at det er det som skal skje. Utgangspunktet da har vært blodforgiftning, så man forventer jo ikke den slags. Inneliggende på sykehus opplever i hvert fall jeg det svært vanskelig og må skru av alt av følelser for å komme meg igjennom innleggelsen.Jeg kan ikke huske å ha fått spørsmålet "hvordan går det med deg?" med den meningen å spørre meg om hvordan jeg har det inni meg. Og det er jeg glad for - for det tør jeg ikke kjenne på hverken under eller etter en innleggelse. Nå var jo ikke @Emilie321 innlagt, men jeg fikk bare en assosiasjon her

 

Endret 19. februar 2020 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

På sykehus har jeg opplevd at både mannlige og kvinnelige leger har brettet til sides dynen, dratt opp nattskjorten og begynt og klemme på både magen og området ved urinblæren uten å forberede meg noe større på at det er det som skal skje. Utgangspunktet da har vært blodforgiftning, så man forventer jo ikke den slags. Inneliggende på sykehus opplever i hvert fall jeg det svært vanskelig og må skru av alt av følelser for å komme meg igjennom innleggelsen.Jeg kan ikke huske å ha fått spørsmålet "hvordan går det med deg?" med den meningen å spørre meg om hvordan jeg har det inni meg. Og det er jeg glad for - for det tør jeg ikke kjenne på hverken under eller etter en innleggelse. Nå var jo ikke @Emilie321 innlagt, men jeg fikk bare en assosiasjon her

 

Det er egentlig en del av utdannelsen å skjerme pasienten mest mulig i slike situasjoner. Men man blir litt sløv ang dette i en travle arbeidsdag dessverre. 

Anonymkode: 74057...9cf

[emilie321]

59 minutter siden, Lillemus skrev:

Det synes jeg du skal gi dem tilbakemelding på. Det er ikke uvanlig at de tar tak i pasienten for å få vedkommende på riktig plass eller i riktig stilling, men da bør det skje på en rolig og forsiktig måte og vedkommende bør si fra først. Send en e-post til avdelingen du!

 

1 time siden, Lillemus skrev:

Det synes jeg du skal gi dem tilbakemelding på. Det er ikke uvanlig at de tar tak i pasienten for å få vedkommende på riktig plass eller i riktig stilling, men da bør det skje på en rolig og forsiktig måte og vedkommende bør si fra først. Send en e-post til avdelingen du!

Jeg har jo tatt endel undersøkelser i mitt liv, hvor de også har tatt/flyttet på meg uten at jeg har opplevd  det slik. Det var måten det ble gjort på og kraften i det + at vedkommende ikke sa et ord, bare buste på.  Holdt jo på å ramle to ganger.  Dette var ikke på sykehuset, men privat.  

[emilie321]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg synes du overreagerer. Det var nok mest praktisk for ham å flytte deg direkte til riktig posisjon fremfor å instruere deg. Jeg tipper han var helt fokusert på jobben og virket brysk.

Han burde kanskje ha sagt noe for å forberede deg: "Nå tar jeg tak i hofta di og flytter deg til riktig posisjon. OK?"

Ja, han burde ikke bare buse på sånn. Og riktig posisjon må jo være en posisjon jeg kan greie å holde balansen i.

[emilie321]

59 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg syns ikke du overreagerer, jeg hadde sletts ikke likt dette. De skal jo ikke ta i folk, eller er det vanlig?

Det er ikke det at han tok i meg som var problemet,  men måten det ble gjort på. Holdt også på å ramle da han buste på og tok tak i hofta.

[stjernestøv]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Det er ikke det at han tok i meg som var problemet,  men måten det ble gjort på. Holdt også på å ramle da han buste på og tok tak i hofta.

Ja forstår det at det var måten det ble gjort på,virker som en ufyselig type han der. De skal jo vise omsorg og være hyggelige. 

[emilie321]

42 minutter siden, kupton skrev:

Det er helt vanlig at helsepersonell tar i pasienter som er til undersøkelse.

Ja, selvfølgelig er det vanlig, men det er også vanlig å forklare/snakke med pasienten om hva som skjer. Det er heller ikke vanlig på denne type undersøkelser å nærmest røske i pasienten så pasienten holder på å ramle.

[emilie321]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er forståelig at du reagerer slik hvis du har en historie med feks overgrep ol. Jeg har selv reagert på lignende episoder. De som jobber med det er opptatt av jobben sin. Hvis man driver med det samme dag ut og dag inn kan man lett glemme hvordan det kan føles for pas. Personlig har jeg gitt beskjed på forhånd at jeg er litt følsom for hvordan noen tar i meg. Da er gjerne en kvinnelig sykepleier med også. 

Anonymkode: 74057...9cf

Takk. Har en slik historie. Har også vært mye på somatisk sykehus så jeg har vært gjennom en del undersøkelser,  men aldri opplevd det slik.  Jeg får begynne å si ifra. Dette er ikke på sykehus, så jeg tviler på at jeg hadde fått med meg noen. Det burde ikke være nødvendig. 

[emilie321]

43 minutter siden, Eva Sofie skrev:

På sykehus har jeg opplevd at både mannlige og kvinnelige leger har brettet til sides dynen, dratt opp nattskjorten og begynt og klemme på både magen og området ved urinblæren uten å forberede meg noe større på at det er det som skal skje. Utgangspunktet da har vært blodforgiftning, så man forventer jo ikke den slags. Inneliggende på sykehus opplever i hvert fall jeg det svært vanskelig og må skru av alt av følelser for å komme meg igjennom innleggelsen.Jeg kan ikke huske å ha fått spørsmålet "hvordan går det med deg?" med den meningen å spørre meg om hvordan jeg har det inni meg. Og det er jeg glad for - for det tør jeg ikke kjenne på hverken under eller etter en innleggelse. Nå var jo ikke @Emilie321 innlagt, men jeg fikk bare en assosiasjon her

 

Sånn har jeg også opplevd på sykehus, uten at jeg synes det var så ille. Kan hende at det er fordi de gjerne da to eller flere.  Og at de ikke var så brysk. De fleste jeg har møtt av helsepersonell har vært hyggelige og imøtekommende. 

Når jeg kommer inn 20 min før timen egentlig var, så skjønner jeg ikke hvorfor han hadde så dårlig tid.

[emilie321]

15 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja forstår det at det var måten det ble gjort på,virker som en ufyselig type han der. De skal jo vise omsorg og være hyggelige. 

Ja, han var ikke noe  spesielt hyggelig.