Hemmeligheter for familien

[Gjest Bør vi fortelle?]

Hei !

Jeg er en ung kvinne på 28 år. Har nå vært sammen med en fantastisk kjæreste ganske lenge. Om et halvt år gifter vi oss.

Jeg sliter litt med èn ting.

Kjæresten min er svært godt likt av min familie, og det gleder oss begge. Familien på begge sider gleder seg over at vi skal gifte oss.

MEN det er en ting vi ikke har fortalt - til min familie.

Han er tidligere stoffmisbruker, og har vært i et belastet miljø.

I dag har han vært rusfri i fem år, og han er både intelligent og oppegående. Han har jobbet seg kraftig ut av problemene, og nei(før noen spør) - jeg har ingen betenkeligheter med å gifte meg med ham.

Vi har gjennomgått så mange tøffe ting sammen, at rus kunne flere ganger vært en fristelse, men det har det aldri vært. Vi har derimot jobbet og jobbet med forholdet, og det har gitt gode resultater :-)

Jeg henvender meg her, i håp om at noen kan gi meg råd.

Bør vi fortelle om hans fortid? Og evt før eller etter bryllupet?

Grunnen til at vi pr i dag IKKE har gjort det, er fordi både min far og søster jobber innen rusvern, samt at vi er usikre på om de da vil se på ham med andre øyne. Og det ville vært utrolig synd...

Likevel kjenner jeg jo min egen familie, og de er helt unike, så jeg *tror* jo det ville gått bra. Men en viss skepsis vil kanskje dukke opp....

Hva bør vi gjøre?

[Ørkenvandreren]

Jeg ser ingen tunge, saklige, grunner til at dere skal fortelle dette.

Jeg kan heller ikke se hva det er å "vinne" på å gjøre det (uten at jeg av den grunn mener å "fordømme" hans fortid).

Hold det for dere selv, og lykke til med giftermålet. :-)

[Gjest den originale pirrka]

Eg ville vel vurdert sannsynlegheten for at dei ville få vite det av andre, under bryllupet f.eks.? Om den sjansen var til stades, ville eg heller fortald det sjølv.

Lykke til forresten :-)

[andor]

Det dei ikkje veit har dei ikkje vondt av.

[Bård]

Dette er det først og fremst HAN som må få avgjøre.

Dernest: Dette likner en god del på familiehemmeligheter ala "Onkel Bjarne er homofil, men ikke fortell det til noen". Det er mulig det ikke er det første man bør fortelle (det kan rett og slett virke "plumpt" hvis det ikke finnes en naturlig anledning), men det er heller ikke en ting det er lurt (tror jeg) å HOLDE hemmelig over tid.

Hvis familien liker ham uten at de vet hvem han "egentlig" er, vil jo verken han eller du vite om de liker HAM de liker, eller om det bare er (den tilsynelatende plettfrie) HISTORIEN OM HAM de liker (alle mennesker kan på sett og vis sies å representere to ting: en person og en historie).

For deres (og særlig HANS) selvrespekts skyld tror jeg det er viktig at dere får bekreftet at det er HAM de liker og har tatt til seg (inn i familien), og ikke bare den mangelfulle HISTORIEN om ham.

Kanskje dere bør bestemme dere for å holde det hemmelig en fastsatt periode (et år eller to), for så å være like bestemte på at DA skal de få vite det (de andre)?

Da har dere i hvert fall både en klar strategi for den første perioden som FORKLARER hvorfor dere ikke sier noe (dermed slipper HAN å gruble på om det er noe han burde ha sagt), samtidig som dere også har en klar plan for hvordan dere skal komme dere VIDERE ut i "det åpne landskapet".

Lykke til!

[Cupido]

GRATULERER !

Så hyggelig at dere skal gifte dere, og så flott at han er rusfri.

Hvis flere i familien hans arbeider innen rusvern,så VET jo de at rusmisbrukere, OG tidligere rusmisbrukere er LIKE bra mennesker somalle oss andre. At din tilkommende nå er blitt frisk fra den sykdommen han hadde, er da vel ikke noe å skjule ? MIN mening er i hvertfall at hvis noen hadde sett anderledes på kona mi, om hun hadde drevet med rus eller prostistusjon eller hva nå enn det var, vel så fikk de bare gjøre det, og seile sin egen sjø. Det var HENNE jeg ville gidte meg med, og elsket over alt på denne jord.

MEN, det var minmening. Jeg kjenner ikke familien din, og hvordan forholdene deres er. Så ta en beslutning selv, men det sommå avgjøre det, og helst fortelle det er til syvende og sist han du elsker, og skal gifte deg med.

Jeg gleder meg på deres vegne, og jeg håper for alt på denne jord at om MINE barn noen gang finner seg en som har levd litt på kjøret, så forteller de de til meg. Det ville vise tillit, og få meg til å elske dem enda mere. Det ville også vise at den de giftet seg med var STERK, som hadde klart å komme seg ut av "dritten".

Lykke til, og alt godt for fremtiden. Lov at du hilser til "gubben".

[Gjest Geir]

Så lenge DU føler deg trygg på og ønsker å gifte deg med han, og att rusmisbruket er ett tilbakelagt stadium så ser eg i hvertfall ingen grunn til å fortelle dette !

Ingen behøver "å stemples" som ett menneske med mindre verdi, på grunn av en "frynsete" fortid !

Lykke Til med bryllupet ! :-)

Mvh

[Gjest bør vi fortelle?]

GRATULERER !

Så hyggelig at dere skal gifte dere, og så flott at han er rusfri.

Hvis flere i familien hans arbeider innen rusvern,så VET jo de at rusmisbrukere, OG tidligere rusmisbrukere er LIKE bra mennesker somalle oss andre. At din tilkommende nå er blitt frisk fra den sykdommen han hadde, er da vel ikke noe å skjule ? MIN mening er i hvertfall at hvis noen hadde sett anderledes på kona mi, om hun hadde drevet med rus eller prostistusjon eller hva nå enn det var, vel så fikk de bare gjøre det, og seile sin egen sjø. Det var HENNE jeg ville gidte meg med, og elsket over alt på denne jord.

MEN, det var minmening. Jeg kjenner ikke familien din, og hvordan forholdene deres er. Så ta en beslutning selv, men det sommå avgjøre det, og helst fortelle det er til syvende og sist han du elsker, og skal gifte deg med.

Jeg gleder meg på deres vegne, og jeg håper for alt på denne jord at om MINE barn noen gang finner seg en som har levd litt på kjøret, så forteller de de til meg. Det ville vise tillit, og få meg til å elske dem enda mere. Det ville også vise at den de giftet seg med var STERK, som hadde klart å komme seg ut av "dritten".

Lykke til, og alt godt for fremtiden. Lov at du hilser til "gubben".

Dette var et rørende og fint innlegg. Takk, Cupido. Det fikk meg til å tenke i litt andre baner.

Vi har nok på sett og vis bestemt oss for å ikke si noe til familien, ENDA, men er samtidig litt i tvil, i og med at det for kan "glippe" i en eller annen sammenheng fra folk som vet det.(les:Hans familie).

Blir slitsomt å skulle holde ting hemmelig i lengden.

Likevel, vi vurderer altså å drøye med å fortelle i et par år.

Men ble faktisk enda mer i tvil nå, pga ditt innlegg.

Takk uansett for dine tanker.

vennlig hilsen

en kommende brud ;-)

[Cupido]

Dette var et rørende og fint innlegg. Takk, Cupido. Det fikk meg til å tenke i litt andre baner.

Vi har nok på sett og vis bestemt oss for å ikke si noe til familien, ENDA, men er samtidig litt i tvil, i og med at det for kan "glippe" i en eller annen sammenheng fra folk som vet det.(les:Hans familie).

Blir slitsomt å skulle holde ting hemmelig i lengden.

Likevel, vi vurderer altså å drøye med å fortelle i et par år.

Men ble faktisk enda mer i tvil nå, pga ditt innlegg.

Takk uansett for dine tanker.

vennlig hilsen

en kommende brud ;-)

JA, det var helt sikkert fornuftig. Nettopp det å TENKE dere om, for så å fatte en avgjørelse. Det er først DA man fatter den RIKTIGE avgjørelsen. Den som er riktig for DERE. Det finnes jo selvfølgelig ikke noe fasitsvar.

Men husket du å hilse til Den kommende brudgom?

:-)

[Gjest Kristine]

Det dei ikkje veit har dei ikkje vondt av.

Jeg er enig med andor. Jeg ser ingen hensik med å være så bekjennende......Hva vi dere oppnå med det?

[Gjest bør vi fortelle?]

JA, det var helt sikkert fornuftig. Nettopp det å TENKE dere om, for så å fatte en avgjørelse. Det er først DA man fatter den RIKTIGE avgjørelsen. Den som er riktig for DERE. Det finnes jo selvfølgelig ikke noe fasitsvar.

Men husket du å hilse til Den kommende brudgom?

:-)

Hehe! :-) Nei, jeg hilste ikke til den kommende brudgommen. Skal gjør det! ;-)

Ha en god dag!