Jeg har møtt veggen

[Gjest yodo]

Etter noen års ekteskap, ett barn og mange perioder hvor jeg har vært utrolig lei av det hele føler jeg nå at jeg har møtt veggen for godt. Jeg har prøvd og prøvd å innfinne meg med situasjonen og gjøre det beste utav den, men jeg har ikke lykkes med annet enn å slite meg ut og bli enda mer frustrert.

Jeg føler at jeg ikke får rom til å ivareta mine egne interesser og behov, jeg går som en husholderske i eget hjem i tillegg til full jobb og barn å ta meg av. Mannen min er utrolig snill og har aldri gjort meg noe vondt, men de store følelsene for ham har jeg nok aldri hatt. Han jobber veldig mye, og det meste faller på meg hjemme. Det har blitt mer og mer tydelig for meg de siste årene at jeg er misfornøyd med det livet jeg lever, og jeg føler livet går i fra meg uten at jeg har fått utav det det jeg ville.

Jeg har planlagt lenge å ta dette opp med ham, men av redsel for konsekvensene har dette ikke blitt gjort. Man vet som kjent hva man har, men ikke hva som venter "på den andre siden".

Men skal jeg gå gjennom livet med min frustrasjon, sammen med en person jeg ikke elsker, bare for å tilfredsstille alle andre?

Er det noen som kan gi meg noen gode råd, Solveig, f.eks?

[nessi]

Hei! Jeg har selv to barn og vet hvor slitsomt det kan være i tilegg til husarbeid og andre nødvendige gjøremål. Det er viktig å få tid både sammen og hver for seg selv om man har barn. Sett av en kveld i uken til å besøke en veninne evnt. cafe ; det gjør så godt å være borte et par timer, å få koble av litt. Eller ta en soltime, svømming etc. Det gjør underverker! Hvis mannen din jobber mye sent, har du da noen som kan passe barnet mens du tar deg av deg selv? Min samboer og jeg setter pris på å gjøre noe sammen og det er litt godt å være "banløs" for noen timer!

Kanskje du ser litt annerledes på det etter at du har fått litt tid for deg selv?

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg tror aldri du vil bli fornøyd med å tie om din misnøye i ekteskapet. Hadde det dreid seg om en enkelt episode, hadde det vært lett å glemme, men her er det snakk om årelang frustrasjon og nå endelig å ha møtt veggen.

Nei, slik jeg forstår det, mener jeg du må ta din frustrasjon opp med din mann og ikke svalege mer unna.

Jeg forstår at u du frykter konsekvensene, siden han er både snill og grei.

Forsøk å se dette som en mulighet for å komme videre. Nå må det skje noe nytt i livet ditt. Tenk gjennom hva du er misfornøyd med. Og tenk etter hvilke drømmer du har.

Så må du snakke med din mann og fortelle han hva du ikke vil fortsette å leve med. Ikke glem å si hva du er fornøyd med.

Vær konkret på hva du ønsker. Ikke nok bare å si at du ønsker et bedre liv. Vær tydelig. Tenker du en ny arbeidsfordeling hjemme? Ønsker du noe annet av parforholdet? Hva da? Hva savner du av din partner?

Husk at du snakker for deg selv. Han deler kanskje ikke noen av din frustrasjoner. Men det kan en god samtale mellom dere også avsløre. Lykke til!